Kinas eksport av solceller, elbiler og annen klimateknologi vil i år senke globale utslipp med rundt 450 millioner tonn CO₂ – ti ganger Norges årlige utslipp.

Disse unngåtte utslippene tilsvarer nær 2 prosent av globale CO₂-utslipp utenfor Kina, skriver analytiker Lauri Myllyvirta i Carbon Brief. Dette er en dobling fra 2024.

Kinas eksport av klimateknologi øker stadig. Utregningen av utslippseffekten trekker fra utslippene som oppstår ved produksjonen i Kina, og tar hensyn til energi- og transportsystemet i importlandene.

Det er fortsatt eksporten av solceller som gir størst effekt på utslippene i andre land. Vindturbiner, elektriske kjøretøy og batterier følger et langt stykke bak. Men veksten så langt i år har vært størst i elbiler, vindturbiner og batterier.

Sol- og vindteknologien som blir eksportert i år, vil produsere like mye strøm hvert år som rundt 100 kullkraftverk, ifølge analysen.

Den klart største andelen av de unngåtte utslippene skjer i land i det globale sør. Årsaker til det er store eksportvolumer av særlig solceller, og at importlandene har en mer fossil-tung strømmiks fra før av. Solforholdene er også ofte bedre i disse landene.

Kinas eksportvekst skaper nervøsitet og motstand i land som utsettes for økende konkurranse. Men ifølge analysen er Kinas eksport i stor grad addisjonell – den kommer i tillegg til den eksisterende eksporten fra andre land.

For eksempel har verdien av elbil-eksport fra andre land, særlig fra Tyskland, vokst mer enn Kinas elbil-eksport.

Kinas eksport ser ut til enten å kapre markedsveksten, eller den utvider markedet for klimateknologiene. Et unntak er vindturbiner: Her øker Kinas eksport, mens andre produsentland har nedgang.

En oversikt over hvor eksporten går, viser at asiatiske land er største kjøpere av sol og vind, mens Vest-Europa er største avtaker av elbiler og lastebiler. Men eksporten av elektriske kjøretøy er generelt fordelt over hele kloden.

Det er klart i Kinas egeninteresse at elektrifisering og energiomstilling skyter fart globalt, konkluderer Myllyvirta. Klimateknologi-sektorene sto for en tredjedel av Kinas økonomiske vekst i 2025.