Verdenshavene hadde sin varmeste september noensinne. I det tropiske Stillehavet fortsetter El Niño-hendelsen å utvikle seg, med ny rekord for området som måles – 29,7 grader.
Niño 3,4-regionen er markert på kartet nedenfor. Nivåene som måles nå, er eksepsjonelle. Årets El Niño ventes å styrke seg videre og nå toppen i november, og pågå ut februar 2027.
Avvik i temperatur i havoverflaten i september 2026, målt mot referanseperioden 1991-2020. (Kilde: C3S/ECMWF)
I verdenshavene var gjennomsnittstemperaturen i overflaten 21,05 grader i september. Det slettet den tidligere rekorden for måneden, 20,92 grader fra 2023. Dette gjelder havområdene mellom 60 grader sør og 60 grader nord, utenfor polområdene. Rundt Europa var det rekordvarmt i havet langs atlanterhavskysten og i det vestlige Middelhavet.
1,63 grader over førindustriell tid
Global gjennomsnittstemperatur samlet sett – over land og hav – var den nest høyeste som er målt for en september måned. Bare september 2023 var varmere (se figur).
Gjennomsnittstemperaturen var 16,27 grader, som er 1,63 grader over gjennomsnittet i førindustriell tid. Dermed opplevde verden enda en måned med temperatur høyere enn 1,5 grader over førindustriell tid. Denne trenden ventes å fortsette inn i 2027, melder Copernicus.
Europa hadde sin tredje varmeste september. Den vestlige delen av kontinentet hadde de høyeste temperaturene, som tidligere i sommer. Det var tørt i mye av Vest-, Sentral- og deler av Øst-Europa. Flere av de store elvene hadde fortsatt lav vannstand, som Rhinen, Donau, Vistula og Garonne-Dordogne.
Slik påvirker El Niño været
En El Niño slår ulikt ut på været i ulike verdensregioner. Nettstedet Climate Brink visualiserer de forventede konsekvensene i månedene som kommer.
Høyere sjøtemperatur som følge av El Niño gir mindre fisk til sjøfuglene, sier miljøgrupper i Peru. Her mater dyrevernaktivister sjøfugler på en strand i Lima. (Foto: Sebastian Castaneda/Reuters/NTB)
Grønn teknologi utgjør stadig mer av verdenshandelen. Kina styrker sin lederposisjon i eksport av klimateknologi, mens Tyskland og Japan forsvarer sine andeler i et voksende marked.
Biodrivstoff: Regjeringens valg betyr mye for Norges utslipp
1. november 2026 av Kirsten Å. Øystese
Regjeringen har skissert fire baner for innblanding av biodrivstoff mot 2030. Velges «Høy bane» kan Norges utslipp kuttes med 3,4 millioner tonn CO₂ innen 2030. «Alternativ bane» gir bare 0,8 millioner tonn i utslippskutt.
Kinas eksport av solceller, elbiler og annen klimateknologi vil i år senke globale utslipp med rundt 450 millioner tonn CO₂ – det tilsvarer ti ganger Norges årlige utslipp.
2026 blir trolig fjerde år på rad med under 1 TWh ny kraft
29. oktober 2026 av Kirsten Å. Øystese
I årets åtte første måneder ble det satt i drift 0,2 TWh fornybar kraft i Norge. 2026 ligger an til å bli fjerde år på rad der vi får mindre enn 1 TWh ny kraftproduksjon.
Klimaendringene er årsaken til en rask økning i hetebølger, som tar hundretusener av liv hvert år. Sammen med tørke er hetebølgene en økende trussel mot global matsikkerhet.