Forskere om ny El Niño: – Overraskende sterk enighet
El Niño-hendelser i Stillehavet gir høyere global temperatur og mer ekstremvær i flere regioner. Nå er forskningsmiljøene uvanlig enige om at en ny El Niño er under oppbygging.
El Niño-hendelser gir tørrere vær og kraftigere hetebølger i India. Her klargjør en mann isblokker for salg i Ahmedabad i India - bildet er tatt 2. april 2025. (Foto: Ajit Solanki/AP/NTB)
Flere forskere og medier har i det siste meldt om stadig tydeligere tegn på at en El Niño-hendelse er på vei i andre halvår 2026. Noen forskningsmodeller peker også mot en sterk eller til og med «super» El Niño.
Men det er ennå for tidlig å si noe sikkert om hvor sterk hendelsen blir, fremholder førsteamanuensis Lea Svendsen ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.
– Akkurat nå, i april-mai, er vi fortsatt i en periode av året hvor disse varslene er mest usikre. Hvis vi ser det samme i mai-varselet som det vi ser nå, vil vi være ganske mye mer sikre, sier Svendsen til Energi og Klima.
El Niño påvirker klimaet sterkest i regionene rundt Stillehavet, sier klimaforsker Lea Svendsen. (Foto: UiB)
Varslene er riktignok uvanlig samstemte til dette tidspunktet å være, fortsetter hun.
– Jeg har sett på de ulike varslene, og det er overraskende sterk enighet.
El Niño er tremånedersperioder med havtemperatur på +0,5 grader eller mer i det ekvatorielle Stillehav. Dersom avviket i havtemperatur er større enn +1 grader, er det en sterk El Niño. Hvis havet blir over 2 grader varmere, er det en svært sterk eller «super» El Niño.
Kombinert El Niño-varsel fra 13 modeller. Stiplet linje viser gjennomsnitt for modellene. (Kilde: The Climate Brink)
Hvordan varsles El Niño?
En rekke forskningsmiljøer arbeider med å varsle El Niño og motstykket La Niña. og nettstedet har samlet et utvalg av de ulike El Niño-varslene. Ulike modeller tas i bruk, forklarer Svendsen.
– Det er mange forskjellige modeller. En del av dem baserer seg på klimamodeller. De er globale og tar hensyn til fysikken i hele klimasystemet. Alle klimamodeller er basert på samme prinsipper, men er litt forskjellige. Så brukes det statistiske modeller som er enklere – de ser på temperaturer, vinder og trykk i området.
Forskere klarer å varsle en El Niño om lag et halvt år før den inntreffer.
– En El Niño kan begynne om sommeren, bygge seg opp utover høsten og nå et maksimum i desember-januar. Det er en av de få hendelsene vi klarer å varsle så langt frem tid – et halvt år er mye lengre enn det meste annet, sier Svendsen.
Metodene forbedres hele tiden, og kunstig intelligens (KI) kan gi et nytt sprang. Enkelte forskere hevder at de med hjelp av KI vil kunne varsle El Niño et par år frem i tid, forklarer Svendsen.
– Det blir gjort mye arbeid med testing av dette nå, men det er fortsatt eksperimentelt, sier hun.
El Niño påvirker global temperatur. Et år med en El Niño er betydelig varmere enn det foregående året.
Hendelsen som ser ut til å være under oppbygging nå, har medvirket til at forskere oppjusterer prognosen for hvor varm 2026 blir. Dette året ligger nå an til å bli fra det varmeste til det fjerde varmeste året som er målt, ifølge klimaforsker Zeke Hausfather. Og siden El Niño påvirker temperaturen mest i året etter en hendelse, kan 2027 bli rekordvarmt.
El Niño påvirker klimaet sterkest i regionene rundt Stillehavet, forklarer Svendsen. Kort oppsummert:
Australia, India, sørlige Afrika: Tørrere vær med hetebølger og tørkeperioder. Det gir eksempelvis økt fare for skogbranner i Australia. I India kan det gi kraftigere hetebølger og en svakere monsun med mindre regn.
Nordlige deler av Sør-Amerika: Våtere og varmere vær med mer oversvømmelser i land som Peru og Ecuador.
USA: Været blir vått i sør og varmere i nord.
Atlanterhavet: En positiv effekt er mindre kraftige orkaner.
El Niño-varslene er særlig viktige for landene i disse regionene.
– For regioner som blir påvirket mye av El Niño, er det nok bedre å være føre var, slik at man kan forberede samfunnet på en eventuell «super» El Niño selv om varslene er usikre nå, sier Svendsen.
– India har regntid fra juni til september. Indias meteorologiske institutt bruker El Niño-varslene aktivt for å predikere monsunregn om sommeren. Det at det ser ut som at det kommer en El Niño, gjør at de varsler en svak monsun nå i sommer med mindre regn enn vanlig, sier hun.
El Niño- og La Niña-hendelser i Stillehavet siden 1990, avvik fra havets normaltemperatur. Den sterkeste El Niño-hendelsen var i 2015-16. Stiplet linje i 2026 viser gjennomsnittet av varslene fra et utvalg modeller. (Kilde: The Climate Brink)
Også Europa påvirkes av El Niño.
– Vi jobber mye for å prøve å finne ut av hvordan dette påvirker Europa. En El Niño bidrar typisk til kaldere, tørrere vær i Nord-Europa, og våtere i Sør-Europa. Men i Europa er det andre ting som påvirker mer, og vi har mye tilfeldig vær, sier Svendsen.
Forskningsresultater tyder også på at El Niños påvirkning av Europas klima kan variere med styrken på hendelsen, fremholder hun. En veldig sterk El Niño kan gi motsatt utslag enn en vanlig, altså med tørrere vær i sør og våtere i nord.
Klimaendringene som gjør verden varmere, gjør også at atmosfæren kan holde på mer fuktighet. Dette fører til at nedbørsendringer i forbindelse med en El Niño kan være en del større nå enn for noen tiår siden, påpeker Svendsen.
– Og den økningen i nedbør vil det være uansett om det er en «super» El Niño eller bare en vanlig El Niño. Det er også en trend vi forventer i fremtiden, at nedbøren i forbindelse med El Niño og La Niña øker, sier hun.
Parisavtalens mål er å stanse oppvarmingen før vi passerer 1,5 grader over førindustriell snittemperatur. Men går det greit om vi passerer det litt, hvis vi bare får temperaturen ned igjen senere?
Langt på overtid har India levert nytt klimamål for 2035 til FN – et forsiktig mål landet trolig vil innfri før tiden. Samtidig kobles store mengder ny fornybar kraft til nettet i verdens tredje største utslippsland.
Vinterens ekstremvær i det sørlige Europa og i Nord-Afrika har gitt store skader på avlingene av frukt og grønnsaker. Sommer betyr ødeleggende tørke. Vinter betyr like ødeleggende regn. Klimaendringene kommer til å gjøre maten dyrere for oss alle.
