Klimamålet for 2035 er Indias nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen. Målet, kjent som en NDC på klima-stammespråket, ble kunngjort av Indias regjering 25. mars. Det har tre hovedelementer:

• Redusere utslippsintensiteten med 47 prosent i forhold til nivået i 2005.
• Andelen kapasitet til kraftproduksjon fra ikke-fossile ressurser skal være 60 prosent.
• Øke opptaket av karbon i skog og areal med 3,5–4 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) sammenlignet med nivået i 2005.

Under Parisavtalen skal landenes nye klimamål være mer ambisiøse enn de eksisterende. Eksperter var raskt ute med å påpeke at det nye målet er en forsiktig oppjustering sammenlignet med 2030-målet. Der er målet for utslippsintensitet 45 prosent, mens målet for ikke-fossil kapasitet er «rundt 50 prosent».

I skogsektoren er dette Indias første økning av ambisjonene siden 2015.

Fristen for å levere NDC med 2035-målet gikk egentlig ut i februar i fjor, men få land rakk den. Mange klarte heller ikke å levere innen COP30 i Brasil. Norge meldte inn sitt nye mål til FN i juni. Med India på plass er rundt 75 prosent av de globale utslippene dekket av en NDC.

Utslippsintensitet: Problematisk mål

India har ikke benyttet anledningen til å sette seg et mål for hvor store utslippene av klimagasser skal være i 2035. Isteden holder landet seg til et mål om utslippsintensitet.

Utslippsintensitet er definert som klimagassutslipp per enhet av bruttonasjonalprodukt (BNP). Ifølge Indias egen rapportering var utslippsintensiteten alt i 2020 redusert med 36 prosent sammenlignet med 2005, skriver Carbon Brief.

Økningen i intensitetsmålet på to prosentpoeng i forhold til 2030-målet «vil ikke gi noen reelle utslippsreduksjoner, gitt den raske veksten i Indias BNP», skriver forskerne i Climate Action Tracker i en analyse.

Seniorforsker Robbie Andrew ved Cicero Senter for klimaforskning er ekspert på globale klimagassutslipp. På en egen nettside har han samlet aktuelle klima- og energidata for India.

– Det er et vedvarende problem at noen land lover reduksjoner i utslippsintensitet av økonomisk aktivitet. Intensiteten reduseres nesten av seg selv i utviklingsland nettopp på grunn av utvikling i økonomien, sier Andrew til Energi og Klima.

– Den vanlige historien økonomer forteller, er at når land først begynner å utvikle seg fra en økonomi dominert av jordbruk, så blir det en økning i utslipp, fordi da starter de med industriell aktivitet. Men det neste steget er at denne aktiviteten blir mer og mer effektiv, og det er veldig, veldig mye å gå på med effektivitet mellom et utviklingsland i startfasen og et utviklet land, sier han.

Hvis økonomien vokser fortere enn utslippsintensiteten minsker, så blir det per definisjon en økning i utslipp, påpeker Andrew.

Utslippene kan øke videre

Indias klimamål åpner altså for at utslippene kan fortsette å øke frem mot 2035. Siden 2010 er Indias CO₂-utslipp nesten doblet, og de passerte EUs samlede utslipp i 2022. Bare Kina og USA har høyere utslipp.

Med 1,4 prosent var utslippsveksten imidlertid langt svakere i 2025 enn den har vært de siste årene. Gunstige værforhold forklarte noe av den lavere veksten, samtidig som India bygger ut fornybar kraft i høyt tempo. Andrew trekker frem at en svakere økonomi også bidro. I 2026 vil Iran-krigen påvirke India, men det er for tidlig å si i hvor stor grad.

– India er særlig utsatt, med masse import av alt mulig fra den regionen. Utfallet? Hvem vet. Hvis krigen blir veldig kortvarig, så vil det «bare» gjøre vondt. Men hvis den varer lenge nok, så blir det i tillegg en kjappere overgang til grønnere teknologi, sier Andrew.

Han viser til at forhandlere i India den siste tiden har meldt om stor vekst i salget av induksjonstopper, siden de aller fleste i byene er avhengig av gass for å lage mat. Hovedsakelig brukes LPG, som i stor grad er importert– gass som det nå er knapphet på.

– Vi får jo håpe at utslippsveksten holdes lav i India. Men ingenting er hugget i stein her, sier Andrew.

– Enorm mengde fornybar

I juli 2025 kunngjorde India at 2030-målet om 50 prosent ikke-fossil kapasitet i kraftsektoren allerede var nådd.

Med ikke-fossil menes her sol- og vindkraft, vannkraft, bioenergi og kjernekraft.

I februar i år var kapasiteten oppe i 52,6 prosent. Det skal altså ikke mye vekst til for å nå det nye 2035-målet på 60 prosent. Med dagens politikk vil India kunne nå målet innen eller til og med før 2030, ifølge Climate Action Tracker.

Målet er langt mindre ambisiøst enn Indias egen nasjonale plan for utvikling av kraftsektoren, som går ut fra at ikke-fossil kapasitet vil nå 70 prosent i 2035–36.

Og det går virkelig unna med Indias fornybarutbygging for tiden, forklarer Robbie Andrew. Veksten var stor i 2025, men ligger an til å bli enda større i år.

– Hvis kunngjøringene stemmer, skal vi se en helt enorm mengde fornybar koblet til nå i mars måned – data om dette blir publisert om noen uker. Og disse anleggene skal produsere nullutslippsstrøm hele resten av året og videre, sier han.

Samtidig hører det med til helhetsbildet at India også fortsetter å satse tungt på kull. Nylig ble det kjent at India planlegger å bygge ut hele 97 gigawatt (GW) med ny kullkraft de neste ti årene.

Indias klimamål beskriver bare andelen kapasitet, ikke hvor mye av strømmen som skal produseres av fornybare eller ikke-fossile kraftverk. I januar i år sto kull fortsatt for 69 prosent av kraftproduksjonen.

Karbonopptak: Ris og ros

2035-målet om økt karbonopptak i skog og areal på 3,5–4 milliarder tonn CO₂e er en oppjustering av det tidligere målet om 2,5–3 milliarder tonn.

Climate Action Tracker (CAT) gir India ros for å ha satt et separat mål for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF på klimaspråket). Det er også positivt at India har definert nivået i 2005 som sammenligningsgrunnlag, noe som manglet tidligere.

«Men India burde primært fokusere på å redusere utslipp innenlands ved å avkarbonisere alle sektorer av økonomien istedenfor å basere seg på karbonopptak i skog», skriver CAT.

Flere eksperter er kritiske til hvordan India måler karbonopptak, og hvordan den angivelige økningen i opptak blir oppnådd. Definisjonen av skogdekke ses som kontroversiell fordi den inkluderer monokulturer, kommersielle plantasjer og urbane parker, skriver Carbon Brief.

– Forplikter seg på global klimapolitikk

Kommentarene til Indias nye mål spriker. På den negative siden er kritikken av ambisjonsnivå og valg av type mål. På den positive: India viser med dette at de fortsatt forplikter seg til multilaterale prosesser i den globale klimapolitikken.

– På et tidspunkt da rike land senker ambisjonene, forsterker sin avhengighet av fossil energi og trekker verden mot militær konflikt, viser signalet fra India konkret og reelt lederskap fra det globale sør i klimapolitikken, sier Avantika Goswami ved indiske Centre for Science and Environment til Carbon Brief.

Tankesmien World Resources Institute (WRI) velger også å vektlegge det positive.

– Indias nye forpliktelse signaliserer en voksende erkjennelse av at klimatiltak og bevaring av natur er motorer for økonomisk vekst, utvikling og langsiktig velstand, sier direktør Melanie Robinson i en pressemelding.

– De neste årene har India en stor mulighet til å transformere industrien, som i 2025 passerte kraftsektoren som den største kilden til utslipp, og som har et enormt potensial for grønn vekst og gode arbeidsplasser, sier Robinson.

Mange har påpekt at Kina typisk setter seg forsiktige klimamål som de så overoppfyller. India ser ut til å ha valgt samme strategi, men er ikke alene om det, påpeker Robbie Andrew ved Cicero.

– Mitt inntrykk er at India pleier å sette lette mål internasjonalt, og prøver med de riktige ordene å få dem til å høres ambisiøse ut. Men dette er helt normalt. Mange land gjør akkurat det, sier han.