Mer penger til skogsatsing og Ukraina-støtte er hovedårsaker til at Norges klimafinansiering økte med 11 prosent til 18,7 milliarder kroner i 2024.
Det viser tall som Utenriksdepartementet har gjort tilgjengelig for Energi og Klima.
Klimafinansiering er bevilgninger til tiltak som fremmer utslippskutt eller klimatilpasning i utviklingsland. Norge har forpliktet seg til å gi slik støtte i Parisavtalen, og har et mål om minst 14 milliarder kroner innen 2026. Dette målet er blitt nådd de tre siste årene. Stortinget har bedt regjeringen sette et nytt mål for klimafinansiering, og regjeringen har varslet at den vil komme med et forslag før dagens mål løper ut neste år.
Figuren under viser beløpene i 2024 i hovedkategoriene av klimafinansiering. De er: Øremerkede tilskudd (bistand) til en rekke store og små tiltak, tilskudd (såkalt kjernestøtte) til multilaterale utviklingsbanker og andre internasjonale organisasjoner, investeringene Klimainvesteringsfondet/Norfund gjør i fornybar energi samt privat kapital fra investorer i disse prosjektene.
Klimainvesteringsfondet og Norfunds investeringer i klima og energi i utviklingsland bidro i 2024 med 2,4 milliarder kroner til klimafinans-regnskapet. Dette er ikke bistand – fondene gjør forretningsmessige investeringer.
Den mobiliserte private kapitalen kommer i sin helhet fra selskaper som investerer i fornybar energi i prosjekter sammen med Klimainvesteringsfondet og Norfund. I 2024 var dette 5,8 milliarder kroner. Beløpene vil variere fra år til år.
I 2024 økte den øremerkede klimafinansieringen (utenom Norfund) med 20 prosent. Viktige årsaker: Klima- og skogsatsingen, der målet er å redusere avskoging av tropisk regnskog, økte med 1,2 milliarder til 3,87 milliarder kroner. Og tiltak i Ukraina og naboland ble støttet med 854 millioner kroner.
Hovedkategoriene av øremerket klimafinansiering viser at skogsatsingen er den klart største. Den største enkeltmottakeren var Indonesias regjering med 854 millioner kroner, deretter Brasil med 536 millioner.
Verdenshavene hadde sin varmeste september noensinne. I det tropiske Stillehavet fortsetter El Niño-hendelsen å utvikle seg, med ny rekord for området som måles – 29,7 grader.
Norge bytter ut dieselferger med elektriske og vi erstatter gassturbiner på sokkelen med strøm fra land. På 35 år har andelen av det totale energiforbruket som dekkes av strøm, økt fra 46 til 49 prosent.
Rask økning i elektrifisering av transport, bygg og industri er oppnåelig, mener IEA. Bonus for land som importerer fossil energi: 18 millioner fat olje per dag vil forsvinne fra transportsektoren innen 2035.
Høye olje- og gasspriser bidrar til salgsøkning på varmepumper i Norden og markeder som Frankrike og Tyskland. Også i Norge økte salget etter to år med nedgang.
Elbilsalget fortsetter opp i Europa, men er svært ujevnt fordelt på landene. Åtte land i EU-EFTA-området har nå over 40 prosent elbilandel av nybilsalget.