Klimafinansiering er bevilgninger til tiltak som fremmer utslippskutt eller klimatilpasning i utviklingsland. I Parisavtalen har de rike landene forpliktet seg til å hjelpe utviklingsland økonomisk.

Totalt beregner Utenriksdepartementet (UD) at Norge bidro med 16,6 milliarder kroner i klimafinansiering i 2023.

Figuren under viser beløpene i 2023 i hovedkategoriene av klimafinansiering. De er: Øremerkede tilskudd (bistand) til en rekke store og små tiltak, tilskudd (såkalt kjernestøtte) til multilaterale utviklingsbanker og andre internasjonale organisasjoner, investeringene Klimainvesteringsfondet/Norfund gjør i fornybar energi samt privat kapital fra investorer i disse prosjektene. Se egen artikkel om Klimainvesteringsfondet.

Finansiering av klimatiltak i utviklingsland har vært et stridsspørsmål siden begynnelsen av de internasjonale klimaforhandlingene. Forhandlingene om et nytt, globalt mål for klimafinansiering er den viktigste saken under årets klimatoppmøte COP29 i november. Siste utgave av Energi og Klimas nyhetsbrev gir en statusoppdatering.

Norge forpliktet seg i 2021 til å doble sin klimafinansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner innen 2026. UDs tall viser at målet ble nådd i 2022 og 2023. En hovedgrunn er opprettelsen av Klimainvesteringsfondet i 2022. Det tilføres 2 milliarder kroner i kapital hvert år frem til 2027, og medfører altså også at privat kapital blir mobilisert og godskrevet norsk klimafinansiering.

Både internasjonalt og i Norge debatteres det hvordan klimafinansieringen kan økes og hvor økningen i støtte og investeringskapital skal komme fra:

• I dag kanaliseres en økende andel av bistand til klimatiltak.

• Kritikere peker på svakheter ved organiseringen av klimafinansieringen.
• Måten finansieringen «telles» på, er også gjenstand for debatt.
• Det diskuteres om Norge bør stille opp med større beløp.

Les mer om disse debattene lenger ned i artikkelen.

Øremerket klimafinans: Stor spredning i formål og beløp

Denne delen av klimafinansieringen bevilges over statsbudsjettet. Øremerket klimafinans økte fra 5,3 milliarder kroner i 2022 til 6,8 milliarder i 2023.

Det er stor spredning både i hva pengene konkret går til og beløpene som er involvert. I 2023 var det 24 ulike budsjett-bolker (poster) og rundt 700 prosjekter, viser UDs detaljerte oversikt.

Satsingen på å redusere avskoging av tropisk regnskog er den klart største bolken målt i utbetalinger: 2,7 milliarder kroner i 2023. Deretter følger matsikkerhet, fisk og landbruk med 1,1 milliarder, Afrika med 849 millioner og fornybar energi med 720 millioner.

• Last ned regneark med oversikt over norsk klimafinansiering i 2023.

Den største enkeltutbetalingen gikk til Indonesias regjering: 548 millioner kroner som belønning for at landet har lyktes med å redusere avskoging. Dette var de fem største mottakerne i 2023:

Når pengene til klimafinansiering skal telles, markeres hver enkelt budsjettpost med om tiltaket har enten utslippskutt og/eller klimatilpasning som hovedmål eller delmål. Hvis klima er hovedmål, regnes hele beløpet som er bevilget, som klimafinansiering. Hvis klima er delmål, regnes 40 prosent av beløpet.

Multilaterale institusjoner: Fond og utviklingsbanker

I 2023 gikk det 2,46 milliarder kroner fra statsbudsjettet til klimatiltak i regi av multilaterale og internasjonale organisasjoner.

Beløpet er en foreløpig beregning av hvor mye av den norske støtten til disse organisasjonene som går til klimaformål. Beregningen gjøres av OECD etter innrapportering fra organisasjonene selv. Denne delen av klimafinansieringen varierer i størrelse fra år til år, og var i 2022 på 2,2 milliarder. Denne støtten brytes ikke ned på utslippskutt og klimatilpasning.

Den største enkeltmottakeren var Det grønne klimafondet (GCF) med 750 millioner kroner. Dette er det største multilaterale fondet globalt som skal hjelpe u-land med klimatiltak. Deretter fulgte Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) – en del av Verdensbanken – med 363 millioner, og Afrikafondet (AFDF) med 324 millioner. For de to sistnevnte var klimaformål definert som et delmål.

Klimainvesteringsfondet og Norfund: Investeringer i fornybar energi

I 2023 sto Klimainvesteringsfondet og Norfund for 4,3 milliarder kroner i klimafinansiering. Dette var en stor økning fra 1,9 milliarder i 2022.

Klimainvesteringsfondet ble opprettet i 2022. Det forvaltes av det statseide investeringsfondet Norfund. Hvert år frem til 2027 skal Klimainvesteringsfondet fylles opp med 2 milliarder kroner, en milliard fra statsbudsjettet og en milliard fra Norfunds eksisterende kapital.

Klimainvesteringsfondet investerer i fornybar energi i u-land med formål om å kutte klimagassutslipp (se oversikt over prosjektene). Norfund investerer noe av sin kapital i fornybar energi, men har et videre mandat om å bidra til utvikling ved jobbskaping og fattigdomsreduksjon i u-land.

Beløpet på 4,3 milliarder kroner er utbetalte investeringer i 2023 fra Klimainvesteringsfondet, og investeringer fra Norfund som er registrert med klimatilpasning og/eller utslippskutt som hovedmål eller delmål.

Fondene gjør forretningsmessige investeringer – de gir altså ikke bistand. Avkastning på investeringene er del av strategien til fondene. Når de selger seg ut av prosjekter, kan de investere den frigjorte kapitalen på ny.

• Les mer om klimainvesteringsfondet i egen artikkel: Statlige klimamilliarder til u-land: Derfor er lønnsomhet avgjørende

Mobilisert privat kapital til fornybar energi

I 2023 bidro private selskaper med 3 milliarder kroner til den norske klimafinansieringen. Året før var bidraget hele 6,3 milliarder. Beløpet vil variere fra år til år.

Denne mobiliserte private kapitalen kommer i sin helhet fra selskaper som investerer i fornybar energi i prosjekter sammen med Klimainvesteringsfondet og Norfund.

Beregningen av mobilisert kapital gjøres av Norfund basert på OECDs regelverk. Norad går gjennom beregningene før tallene rapporteres videre til UD og OECD.

Kritikk av tellemåten

Norge bidrar med mindre i klimafinansiering enn regjeringen påstår, og bedriver triksing med tall, skrev Eirik Mofoss i tankesmien Langsikt i et debattinnlegg i DN i august. Han pekte på at bare en firedel av milliarden som hvert år plasseres i Klimainvesteringsfondet, regnes som en utgift i statsbudsjettet. Men når regjeringen teller opp Norges klimafinansiering, regnes hele milliarden med. Også kapital som Klimainvesteringsfondet reinvesterer, telles på ny.

«Norge trikser ikke med tall, men følger internasjonale retningslinjer for både klimafinansiering og bistandsfinansiering,» svarte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Når Norge rapporterer på klimafinansiering, er det de spesifikke investeringene fra Norfund/Klimainvesteringsfondet som inkluderes, skriver hun. Penger over statsbudsjettet til fondene inkluderes ikke.

Internasjonalt er det stadig debatter om hvordan klimafinansieringen telles. Den forrige britiske regjeringen oppga nær 500 millioner pund i humanitær bistand til krigsherjede og fattige land som klimafinansiering i et forsøk på å innfri egne klimaløfter, skrev Carbon Brief tidligere i år.

Mesteparten av norsk klimafinansiering går over bistandsbudsjettet. Mange utviklingsland har kritisert rike land for at klimafinansieringen går på bekostning av eksisterende utviklingshjelp og ikke som et tillegg, skrev en ekspertgruppe i en rapport om norsk utviklingspolitikk laget for Utenriksdepartementet i fjor.

I klimaforhandlingene har de rike landene forpliktet seg til at klimafinansiering skal være «ny og addisjonell», altså komme i tillegg til annen støtte. Det er ulike tolkninger av hva «i tillegg» betyr.

En av konklusjonene i rapporten fra ekspertgruppen er at andelen av bistanden som går til klimatiltak, øker. En effekt av de rike landenes klimaforpliktelser vil mest sannsynlig være at finansiering vris mot mellominntektsland, der man vil lykkes med å kutte mer utslipp enn i de fattigere landene, heter det i rapporten. India er eksempel på et mellominntektsland.

«Dersom det ikke legges opp til egne separate økninger til klimafinansiering, vil klimatiltak utgjøre en betydelig større andel av norsk bistand i årene fremover, enn det gjør i dag,» konkluderer rapporten.

Bør Norge gi mer til klimafinansiering?

Ekspertutvalget kom med en rekke forslag til endringer i hvordan bistand og klimafinansiering innrettes. Det foreslo også en oppskalering av Norges innsats, og begrunnet det slik:

«En oppskalering er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi investeringer i å dempe klimaendringer og redusere konsekvensene av dem nå, er vesentlig billigere enn å håndtere dem når de allerede har slått inn.»

I et notat fra tankesmien Civita foreslo Maria Bakken og Hans Jacob Huun Thomsen nylig en stor økning i Norges klimafinansiering. Det bør settes av 0,25 prosent av oljefondets avkastning til formålet, mener de. Det ville gitt omkring 34 milliarder kroner i året. De begrunner forslaget blant annet med at Norge både har et moralsk ansvar og en egeninteresse i å motvirke klimaendringene:

«Vi har tjent store summer på salg av fossil energi, som er selve pådriveren bak klimaendringene. Dessuten vil alvorlige klimaendringer føre til hyppigere naturkatastrofer, økt konflikt og uro, samt større flyktningestrømmer. I tillegg er vi svært sårbare for store endringer i den globale økonomien som en stor investor gjennom Oljefondet. Dermed kan konsekvensene for oss bli alvorlige, med store kostnader og svekket sikkerhet, dersom vi ikke begrenser klimaendringene.»

Forslaget fortjener en bred og åpen debatt, skrev Energi og Klimas ansvarlige redaktør Anders Bjartnes.