Hovedsaker i denne utgaven av nyhetsbrevet:

• Pakkeløsning: FN samler forslagene til klimafinans-mål.
• Fra u-land til …: Hovedkonflikten går fortsatt på «rekruttering» av nye giverland.
• Kalender: Oppdatert oversikt over høsten.

USA: Ett investeringsmål og ett støtte-mål for klimafinans

Nyheten: De store aktørene har lagt sine forslag til nytt globalt mål for klimafinansiering på forhandlingsbordet. Alle snakker om over en billion dollar årlig – USA går inn for et todelt mål.

Bakgrunn: Enighet om et nytt globalt, kvantifisert kollektivt mål for klimafinansiering (forkortet NCQG) er den store saken på høstens klimatoppmøte COP29 i Baku. Suksess er ikke garantert. I forberedende møter har flere land og forhandlingsgrupper presentert sine posisjoner. En statusrapport som FNs klimakonvensjon (UNFCCC) la frem sist uke, samler forslagene i sju pakker. Rapporten viser store avstander mellom partene, men også konkretiserte forslag:

• Hvem skal bidra? USA og EU holder fast ved at «nyrike» land også må bidra til klimafinansiering. De aktuelle landene, som Kina og arabiske oljestater, står på at alt må komme fra de «gamle» rike industrilandene. Sveits og Canada foreslår kriterier for å bestemme når et land er rikt nok til å bidra.
• Hva slags summer? De fleste erkjenner at det vil være snakk om over tusen milliarder (en billion) dollar årlig. USAs finansminister sier hele den grønne omstillingen vil kreve 3 billioner dollar i ny kapital hvert år til 2050.
• Bistand eller investeringer? Ulike grupper av utviklingsland vil ha mest mulig av finansieringen som gavebistand. De rike landene vil inkludere «mobilisering» av privat kapital på ulike måter.
• Hva slags tidsperspektiv? Det nye målet skal gjelde fra 2025. Noen ser for seg opptrapping til 2030, andre til 2035.

USAs todeling: I sitt innspill går USA inn for at COP29 vedtar et todelt mål for klimafinansiering som amerikanerne skisserer ganske detaljert. Målet skal ha to lag, et ytre og et indre, mener de:

• 1. Et globalt investeringsmål: Dette skal reflektere alle globale investeringer i klimatiltak. Altså alt som må til av investeringer for å oppfylle målene i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader og gjøre landene i stand til å takle klimaendringene. Dette målet må være svært stort, godt over 1 billion dollar, fastslår USA.
• 2. Et støtte-mål: Det andre, «indre» laget skal reflektere støtte til utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland. Målet må være en støtte på mer enn 100 milliarder dollar årlig.

«Det er nok kapital»: EU slår i sitt innspill fast at det er tilstrekkelig med kapital til å lukke gapene i investering mellom rike og fattige land, men at utviklingsland hindres av barrierer. Også EU ser for seg ett mål for investeringer på billion dollar-nivå og ett for støtte til utviklingsland regnet i milliarder, men pensler det ikke ut i detalj.

Hvor er konfliktene? Spørsmålet om nye «giverland» er like fastlåst. Forslagene fra gruppen av arabiske land peker på de «gamle» utviklingslandene. Men ifølge USA er det fullstendig legitimt og rettferdig å få inn nye land på giversiden. Uansett vil det ikke være snakk om mange land, skriver amerikanerne. EU sier et nytt kollektivt mål ikke kan nås uten at land med høye utslipp og økonomisk evne bidrar. Men etter hvilke kriterier?

Sveits foreslår å inkludere land som er blant de ti største utslippslandene og har en bruttonasjonalinntekt per innbygger på over 22 000 dollar. Canada har et lignende forslag.

Hva skjer videre? Joe Bidens klimarådgiver John Podesta møter sin kinesiske kollega Liu Zhenmin i Beijing denne uken. Samtidig diskuterer EU-parlamentarikere hvordan de skal få Kina til å ta mer ansvar.

De neste formelle møtene om klimafinans-målet er på agendaen i Baku 9. til 12. september, på ekspertnivå. De følges opp av et ministermøte 9. oktober.

Hva med Norge? Et Civita-notat foreslår å sette av 0,25 prosent av Oljefondets avkastning til internasjonal klimafinansiering. Dette er tanker som fortjener støtte og en åpen og bred debatt, skriver Energi og Klimas Anders Bjartnes.

Vil du gå dypere? Kapitalflyt til den grønne omstillingen har mange aspekter. EU har lansert sin taksonomi for å styre investeringer til bærekraftige formål. Under COP29 planlegger vertskapet Aserbajdsjan å presentere en global grønn taksonomi, skriver nettstedet Green Central Banking.

Ekstremvær koster Afrika dyrt

Nyheten: Afrika rammes hardere av klimaendringer enn andre kontinenter. Ekstremvær koster landene 2-5 prosent av bruttonasjonalprodukt hvert år, ifølge ny rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Bakgrunn: Mange afrikanske land bruker opptil 9 prosent av BNP på klimatilpasning, går det frem av rapporten State of the Climate in Africa 2023.

Afrika bærer en større byrde og er mer utsatt for fysisk klimarisiko som følge av ekstremvær. I 2023 ble kontinentet utsatt for dødelige hetebølger, ekstremregn, flommer og lange perioder med tørke.

I Afrika sør for Sahara må 30-50 milliarder dollar brukes på klimatilpasning det neste tiåret. Uten riktige tiltak vil 118 millioner ekstremt fattige mennesker være utsatt for tørke, flommer og ekstremvarme i Afrika innen 2030.

WMO anbefaler at afrikanske land prioriterer å investere i nasjonale vær- og hydrologitjenester og systemer for varsling av innbyggerne.

Lave utslipp: I 2022 sto hele Afrika for 3,8 prosent av de globale CO2-utslippene, ifølge tall fra Global Carbon Project. Kina sto for 31 prosent, USA 14 prosent, India 8 prosent og EU 7 prosent. Mange afrikanske land har ekstremt lave utslipp per innbygger.

Det store bildet: Økt støtte fra rike land til klimatilpasning og -tiltak er et hovedkrav fra afrikanske land i klimaforhandlingene. Rike land bør sammen mobilisere 1,3 billioner dollar årlig til klimafinansiering i fattige land innen 2030, foreslår den afrikanske gruppen i sitt innspill til forhandlingene om det nye finansmålet.

Nye data: Trolig ny utslippsrekord

Øker videre: Globale CO₂-utslipp ligger an til å øke noe i 2024 til enda en ny rekord, ifølge en beregning fra forsker Glen Peters ved Cicero. Det er knyttet usikkerhet bl.a. til om Kina har nådd utslippstoppen.

2024 trolig varmest: Det er 96 prosent sannsynlig at global temperatur setter en ny rekord i 2024, ifølge forskningsinstituttet Berkeley Earth.

Skogbranner og utslipp: Rapporten State of Wildfires 2023-24 gir et globalt overblikk over brannsesongen mars 2023 til februar 2024. Dette er premiere på en ny årlig rapport om temaet. Utslippene var 16 prosent over gjennomsnittet, blant annet på grunn av de store brannene i Canada i perioden.

Notert: Amazon-dominans, fremtidstoppmøte, britisk lederskap

Søkelys på Amazons innflytelse i karbonkredittmarkedet: Amazon og nettgigant-sjefens organisasjon Bezos Earth Fund er dypt involvert i utviklingen av det globale, frivillige markedet for karbonkreditter. Det skaper uro, skriver Financial Times. Bezos Earth Fund er blant de som finansierer Science Based Targets initiative (SBTi), som utarbeider standarder for karbonkreditter. Selskaper kan bruke kreditter til å kompensere for egne utslipp. Amazon har videre sitt eget initiativ Climate Pledge der selskaper lover å nå «netto null» innen 2040, med åpning for bruk av kreditter. Tidligere i år var det bråk i SBTi, da et opprør fra ansatte stoppet lettelser i strenge krav til bruk av karbonkreditter – lettelser som Bezos-fondet støttet.

Stor ståhei om fossil-omstilling: Enigheten om en «omstilling vekk fra fossile brensler» var et av høydepunktene under COP28 i fjor. I september vil FNs generalsekretær Antonio Guterres at medlemslandene skal vedta en «pakt for fremtiden» under et toppmøte i New York. Men i et utkast til tekst som ble publisert i juli, var formuleringen om fossil-omstilling forsvunnet. Etter at nær 80 nobelprisvinnere og statsledere kritiserte dette, er omstillingen tatt inn igjen i et nytt utkast, skriver Climate Home.

Britene øyner global lederrolle: Den nye britiske Labour-regjeringen vurderer å kunngjøre nye og mer ambisiøse mål for utslippskutt under COP29 i november, skriver Guardian. Ved å gå ut med planene under klimatoppmøtet håper netto null-minister Ed Miliband å oppmuntre andre land til å følge etter. Miliband og statsminister Keir Starmer ønsker at Storbritannia igjen skal ta en lederrolle i klimaforhandlingene. Les mer om Labours grønne sprint i nyhetsbrevet Europas grønne skifte.

Kalender: På dagsordenen fremover

4.–6. september: Beijing: Kinas klimautsending Liu Zhenmin møter rådgiver i klimapolitikk for USAs president John Podesta.

9.–12. september: Baku: Møte i arbeidsgruppen for et nytt kvantifisert mål for klimafinansiering.

22.–23. september: New York: Summit of the Future, FN-toppmøte som skal drøfte en global «Pact for the Future».

23.–24. september: New York: Global Renewables Summit. Arrangeres av Global Renewables Alliance.

30. september–4. oktober: London: Medlemslandene i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) møtes for å drøfte innføring av en karbonavgift.

9. oktober: Baku: Ministermøte om et nytt kvantifisert mål for klimafinansiering.

9. oktober: DNV presenterer Energy Transition Outlook 2024 på webinar.

21. oktober–1. november: Cali (Colombia): Globalt toppmøte om biologisk mangfold.

5. november: Presidentvalg i USA.

11.–22. november: Baku: COP29.

18.–19. november: Rio: G20-toppmøte.

***

Innen februar 2025: Landene skal levere nye planer for nasjonalt fastsatte bidrag (NDC) under Parisavtalen.

November 2025: Belém: COP30.

***

Tips oss gjerne om temaer vi bør ta opp og arrangementer og hendelser som du mener vi bør ta med i kalenderen.