Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Bråk om karbonkreditter hos verdens viktigste netto null-aktør

De ansatte i Science Based Targets Initiative gjorde opprør mot nye regler som ville lette på kravene til bruk av karbonkreditter når selskaper skal nå netto null-mål.

Historien om bråket i denne viktige institusjonen har nådd både Financial Times og Bloomberg, noe som viser at utformingen av regelverk og praksis for karbonkreditter har blitt en storindustri.

For noen uker siden var det et møte i London der flere tunge aktører innen dette markedet ifølge Bloomberg presset på for å få endret regelverk og praksis hos Science Based Targets Initiative. En slik endring ville skape et større marked for karbonkreditter, fordi flere selskaper da kunne bruke kreditter for å nå netto null-mål.

Det frivillige markedet for karbonkreditter kan få en verdi innen 2030 på omkring to milliarder dollar, ifølge Bloomberg New Energy Finance.

Styret og ledelsen i Science Based Targets Initiative ville lempe på reglene, men møtte kraftig motbør fra de ansatte. New Climate Institute oppsummerer kritikken og lenker også til brevet de ansatte sendte.

Etter dette snudde ledelsen og vil nå komme med utkast til nye retningslinjer i juli.

Stridens kjerne er om selskaper kan bruke slike kreditter for å godskrive såkalte scope 3-utslipp. Dette er utslipp som oppstår i selskapenes verdikjede, og som de ikke har direkte kontroll over i motsetning til utslippene i Scope 1 og 2. Scope 3-utslippene kan for eksempel ligge hos leverandører, eller i sluttbruk hos kunder.

Science Based Targets Initiative er den mest sentrale institusjonen når det gjelder selskapers klimamål. Ved å slutte seg til dette initiativet forplikter selskaper seg til å kutte utslipp i tråd med 1,5 graders-målet fra Parisavtalen. Det er mer enn 4000 selskaper over hele verden som deltar. I Norge er det ifølge databasen på hjemmesiden nå 117 selskaper som har meldt seg inn, mens 63 har fått sine mål godkjent. Blant disse selskapene er Aibel, Gjensidige, Telenor, Mesta, Statnett og KLP – svært mange sektorer er representert.

Det har i årevis vært mye diskutert om karbonkreditter gir reelle utslippskutt, eller om det er «grønn pynt» som gjør det langt lettere å nå mål om kutt enn om selskaper kutter egne utslipp.

Som alltid er det i detaljene djevelen ligger. Karbonkreditter kan gi reelle utslippskutt, men behøver ikke å gjøre det.

Kina strammer inn kvotemarkedet

Kina vil nå gjennomføre reformer i kvotemarkedet som kan få vesentlig betydning for landets utslipp. Kinas kvotemarked ble lansert i 2021 og omfatter 2200 kraftverk som til sammen slipper ut 3,5 milliarder tonn CO₂, skriver Bloomberg.

På samme måte som EUs kvotemarked i mange år var preget av betydelig overskudd av kvoter, er det for stor tilgang på utslippsrettigheter også i Kina. Det betyr at CO₂-prisene er lave – tilsvarende snaut $13 tonnet. Men utslippskostnadene har økt i det siste og påvirkes positivt av at myndighetene vil trekke tilbake kvoter og gjøre det vanskeligere å spare kvoter til senere bruk.

Så langt er det bare kraftsektoren som har vært underlagt kvotehandel i Kina, men det er ventet at Beijing vil utvide kvotesystemet til å dekke sement og aluminium.

For mer om saken, les kommentaren Yan Qin, ledende analytiker i London Stock Exchange Group, har skrevet på LinkedIn.

Skottland dropper mål om 75 prosent kutt til 2030

Den skotske regjeringen vil droppe målet om 75 prosent utslippskutt til 2030, melder BBC. I tråd med konklusjonene fra Climate Change Committee (CCC) vil landets politikere nå konstatere at dette målet ikke er mulig å nå innen fristen. Da den nyeste rapporten fra «klimavaktbikkja» CCC kom i mars, sa lederen Chris Stark at politikerne ikke hadde gjort det nødvendige for å nå målet. Mens dekarbonisering av kraftsektoren har gått raskt, henger transport og oppvarming betydelig etter.

Skottland hadde i 2021 halvert sine utslipp målt mot 1990, men det er færre lavthengende frukter igjen etter at det siste kullkraftverket, Longannet, ble stengt i 2016. Skottenes 2030-mål på 75 prosent kutt er tøffere enn for Storbritannia som helhet, som har et mål om 68 prosent utslippskutt for 2030.

Ifølge BBC vil Skottland erstatte 2030-målet med årlige karbonbudsjetter, slik Wales og England har organisert sin klimapolitikk. 2030-målet ble satt i 2019 under opptakten til Glasgow-toppmøtet og mens klimastreikene i skolene var på sitt mest intense.

Rekord for vindkraft i 2023

Det har aldri tidligere vært bygd så mye vindkraft som i 2023, viser nye tall fra GWEC – Global Wind Energy Council. Det ble til sammen satt i drift 117 GW. Av dette var 75 GW i Kina. Til sammenlikning har Norge samlet bygd ut omkring 5 GW vindkraft.

Landbasert vindkraft utgjør den klart største delen av utbyggingen. 10,8 GW ble bygd ut til havs, mens 106 GW er landbasert. Utbyggingen i 2023 økte med 50 prosent fra året før, men det er fortsatt langt igjen til nivået som er nødvendig for å holde tritt med Parisavtalens mål. Da må det bygges ut 320 GW vindkraft årlig frem mot 2030, mener GWEC. Organisasjonen venter i gjennomsnitt 158 GW årlig frem mot 2028.

I avdelingen for tall og data tar vi også med at tall fra Tysklands energiforsyning viser at fornybarandelen har økt kraftig og utslippene har gått ned i det første året landet var helt uten kjernekraft. Tyskland var nettoimportør av elektrisitet i fjor, noe som ifølge Fraunhofer-instituttet skyldes at det var billigere å importere fornybar energi fra Skandinavia og Alpene gjennom sommeren i fjor enn å produsere kullkraft.

Tørke rammer Spanias turistindustri

Kampen om vannet intensiveres i Spania. Omfattende tørke gjør at landets turistindustri møter sterke restriksjoner når det gjelder bruk av vann. Samtidig betyr vannmangel konfliktrisiko mellom folk flest og turistene.

FT bretter ut konflikten i en reportasje. I Catalonia, som styres av en venstreregjering, er det denne uken for første gang iverksatt reguleringer som hindrer hoteller i å fylle sine svømmebassenger. I høyrestyrte Andalusia, med Malaga og Marbella som viktige byer, har hotellene fått lov til å fylle opp bassengene mens private hus og fellesbassenger i leilighetskomplekser ikke får lov.

Samtidig forbruker turistindustrien og andre rekreasjonsformål svært lite vann målt mot landbruket. Bare 0,4 prosent av Spanias ferskvann går til rekreasjonsformål, mens industrien bruker 5,5 prosent, 15 prosent går til husholdningene og øvrig næringsliv – mens landbruket bruker 79 prosent av Spanias vann, ifølge tall gjengitt i FT.