Hovedsaker i denne utgaven av nyhetsbrevet:

• Nytt finansmål:Ingenting er avklart, og tiden er knapp før COP29.
• Nyklimaplan: Forskere med bud på hvordan landene skal lage klimaplan for 2035.
• Nye data: Karbonfjerning, klimastatus, prising av utslipp.

– Et veldig vanskelig puslespill

Nyheten:Det er umulig å komme til det nivået man trenger på global klimafinansiering med bare offentlig finansiering fra de rike landene, mener Steffen Kallbekken, forskningsleder ved Cicero. I forhandlingene nevnes summer på over 1000 milliarder dollar i året.

Bakgrunn:Årets klimatoppmøte, COP29 i Baku, har enighet om et nytt felles mål for finansiering av klimatiltak i utviklingsland som hovedsak.

Den siste uken har samtalene begynt under det årlige forberedende klimaforhandlingsmøtet i Bonn. Fremdriften har vært så som så, og tirsdag kveld ble diskusjonene avsluttet for denne gang. Det var mye misnøye med mangelen på fremskritt, skriver Climate Home. Det ble produsert et «innspillsdokument» spekket med sterkt sprikende synspunkter på veien videre. Neste forhandlingsrunde er ikke tidfestet.

Det nye finansmålet skal gjelde fra 2025 og avløser det gjeldende målet om 100 milliarder dollar årlig. Dette ble første gang innfridd i 2022, to år på overtid. 116 milliarder dollar ble mobilisert av de rike landene, viser tall fra OECD. 41 milliarder av dette var bilateral støtte.

Det store bildet: Dette er oppgaven landene skal løse i Baku, oppsummerer Kallbekken:

• Beløp: Hvor mange hundre milliarder dollar, eventuelt over tusen milliarder, snakker vi om.
• Innhold: Blir det ett mål, eller skal det deles opp, for eksempel i delmål for utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade?
• Hvem bidrar: Det er forventet at de «gamle» rike landene (EU, USA osv.) bidrar, men de vil ha med «nyrike» land som Kina og Saudi-Arabia, noe som ikke er lett å finne løsninger på.
• Tidsperspektiv: Vil målet være tidsavgrenset, skal det være en opptrappingsplan?

Ingenting av dette er avklart ennå.

– Hele arkitekturen er fortsatt oppe til diskusjon, sier Kallbekken.

• Sju nøkkelelementer i et nytt finansmål: Oversiktsartikkel fra World Resources Institute.

Hvor er konfliktene? I Bonn gikk 134 utviklingsland sammen om et utspill, skriver Climate Home: De mener at rike land kan mobilisere 1100 til 1300 milliarder dollar i året fra 2025. Utviklingslandene kritiserte de rike landene for ikke å ville snakke om beløp.

– Det har vært ulike forslag, men nivået man snakker om, er ofte i overkant av 1000 milliarder i året, sier Kallbekken.

Utviklingsland ønsker helst at så mye som mulig av midlene er gavebasert (bistand), fremholder han. Rike land vil på sin side mobilisere bredest mulig, det vil si at en også skal se på innovative kilder som ulike typer nye skatter, og ikke minst mobilisering av privat kapital. Og dette er nødvendig, fremholder Kallbekken.

– Det er umulig å komme til det nivået man trenger med bare offentlig finansiering, sier han.

Hvis privat kapital ikke skal telles med, vil man ende opp med et lavere beløp. Dette gjelder i hvert fall hvis bare de «gamle» rike landene skal bidra. Det er alltid konfliktfylt å få med de «nyrike».

– Det er et tilbakevendende problem at vi har en utdatert og forenklet oppdeling av verden der det finnes bare rike og fattige land, og Saudi-Arabia og Kina, men også Sør-Korea, Singapore og Israel er definert som fattige land. Derfor blir det alltid veldig vanskelig, sier Kallbekken.

Her er oversikten over hvilke land som er definert som rike og fattige i klimaforhandlingene.

To forslag har fått oppmerksomhet i det siste:

Skatt på våpen, mote og teknologi: Arabiske land skal stå bak forslaget om at rike land kan skaffe til veie til sammen minst 1100 milliarder dollar. Deler av dette skal finnes ved å skattlegge sektorene finans, våpenproduksjon, mote (!) og store teknologiselskaper (men ikke fossil energi, kan vi notere oss). Den store gruppen av 77 utviklingsland og Kina sendte rundt et uoffisielt dokument om ideen under møtet i Bonn, skriver Climate Home.

Fossilavgift: COP29-vertslandet Aserbajdsjan jobber med et forslag der en avgift på kull-, olje- og gassproduksjon skal finansiere klimatiltak i utviklingsland. Pengene ville gå til et fond der landene som innfører avgiften, står som eiere. Det er foreløpig uklart om denne ideen vil bli tatt videre, skriver Bloomberg.

Hva skjer videre?Kallbekken fremholder kompleksiteten i det å komme frem til et nytt mål og rammeverk for klimafinans på COP29.

– Det som gjør det til et veldig vanskelig puslespill, er at det er mange konfliktlinjer her, og alt må løses som en helhet før en kommer til en beslutning, sier han.

Det er ikke gitt at landene kommer i mål i Baku, mener Kallbekken. Én mulighet er at det blir en enighet, men på et generelt og overordnet nivå med mange ting som må avklares senere. En annen mulighet er at landene går fra hverandre uten en klar plan for hvordan en skal komme videre.

– Jeg har blitt overrasket før, men jeg synes det er litt vanskelig å se for seg at man kommer frem til et ambisiøst, omfattende og detaljert regelverk i år. Jeg blir mindre overrasket hvis de lander enkelte ting, men utsetter ganske mange viktige beslutninger også, sier Kallbekken.

Vil du gå dypere? Hva er det totale behovet for finansiering til omstillingen til lavutslippssamfunnet, og hvor mye trenger utviklingslandene? Hvilke konsepter arbeides det med for å mobilisere kapital? Disse spørsmålene tok vi opp i forrige utgave av nyhetsbrevet.

Hvordan lage en god nasjonal klimaplan

Nyheten:Verden er på vei mot 2,7 grader oppvarming. De neste nasjonale klimaplanene under Parisavtalen må endre på det.

Bakgrunn:Innen februar skal landene levere inn nye såkalte nasjonalt fastsatte bidrag (NDC) under Parisavtalen. De nye planene gjelder for perioden 2030 til 2035.

Forskergruppen Climate Action Tracker har laget en oppskrift på det de mener planene bør inneholde. Rike land bør både kommunisere sitt eget klimamål og hvor mye finansiering de vil tilby utviklingsland, mener forskerne. De oppfordrer også sterkt til å skjerpe 2030-målet, og sørge for at 2035-målet er i tråd med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

På tide å ta i: Energy Transitions Commission, en gruppe toppledere fra energisektoren, mener næringsliv og myndigheter kan klare å tredoble ambisjonsnivået i de nye NDC-ene. Det vil i så fall sette verden på sporet av 2 grader.

Skogland må gjøre mer:Skal verden nå klimamålene, må avskogingen stoppes innen 2030. Dette målet fant også veien inn i beslutningen fra COP28 i fjor. I en ny rapport har FNs miljøprogram analysert NDC-ene til de 20 landene med mest avskoging av tropisk regnskog. Ingen av landene har tilstrekkelige tiltak for å hindre avskoging i sine planer. Bare åtte av dem har satt seg tallfestede mål for å redusere avskogingen.

Nye data: Karbonfjerning, COP28-mål, prising av utslipp

Statusfor karbonfjerning: Årlig fjernes 2 milliarder tonn CO₂ fra atmosfæren ved hjelp av ulike teknikker for karbonfjerning, ifølge rapporten The State of Carbon Dioxide Removal. «Konvensjonelle» metoder som treplanting og restaurering av skog står for nesten alt av dette. 1,3 millioner tonn fjernes ved bruk av «nye» metoder som bioenergi med karbonfangst og -lagring, biokull og karbonfjerning fra luften (DACCS). Alle scenarioer for å klare klimamålene baserer seg på at karbonfjerning skal bidra, men i ulikt omfang. Forskerne har vurdert en rekke «bærekraftige» scenarioer og funnet at rundt 7-9 milliarder tonn CO₂ må fjernes hvert år innen 2050. Rapportens nettsted gir også tilgang til dataene bak.

• Norge og Sveits samarbeider:Enova tildelte i mars 200 millioner kroner til prosjekter for karbonfangst. Et av disse er «Norse Pine», der sveitsiske Climeworks skal etablere karbonfjerning fra luft i Bergen. Nylig inngikk Sveits og Norge en avtale om samarbeid om utvikling av karbonfjerning og karbonfangst. Inkludert i dette er bruk av Parisavtalens artikkel 6 som åpner for samarbeid mellom land om utslippskutt.

COP28-mål innen rekkevidde:Under fjorårets klimatoppmøte var en tredobling av fornybar energi innen 2030 et av målene det ble enighet om å jobbe for. Målet tilsvarer 11 000 gigawatt kapasitet (GW). Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) tilsier nasjonale ambisjoner at verden vil nå nær 8 000 GW. IEA oppfordrer til at landene innarbeider eksisterende ambisjoner i sine neste NDC-er – og øker dem slik at målet om tredobling kan nås. IEA følger også utviklingen på de ulike COP28-målene fortløpende.

• Grønne investeringer: Globale grønne investeringer ser i år ut til å nå 2000 milliarder dollar, det dobbelte av investeringene i fossil energi, melder IEA.

Bruker opp budsjettet:Med dagens utslippsnivå vil det globale karbonbudsjettet være oppbrukt på mindre enn fem år, ifølge en oppdatering på global klimastatus som over 50 forskere publiserte sist uke. Les mer i nyhetsbrevet Fem på fredag.

Karbonprising av en firedel av utslippene: Om lag 24 prosent av de globale klimagassutslippene er dekket av karbonprising (kvotesystemer eller skatter), viser Verdensbankens årlige rapport om temaet. Det finnes nå 75 systemer for karbonprising, og de innbrakte 104 milliarder dollar i 2023.

Notert: Kullkapital, øystater, COP30

OECD-land vil kutte kullpenger:Slutt på privat kapital til kullprosjekter – det er målet for et nytt forslag OECD ønsker å vedta før COP29, skriver Reuters. Planen instruerer investorer, banker og forsikringsselskaper om å stoppe ny finansiering til eksisterende eller planlagte kullprosjekter. Finanssektoren skal finansiere nedstenging av kullkraftverkene, og samtidig skaffe penger til ny fornybar energi for å erstatte kraftverkskapasiteten.

Seier for små øystater: Utslipp av klimagasser fra fossil energi skal regnes som forurensning av havet, avgjorde den internasjonale Havrettsdomstolen i mai. Det var ni øystater i Karibia og Stillehavet som hadde bedt domstolen vurdere spørsmålet. Domstolen uttalte også at land må gjøre mer enn det som kreves i Parisavtalen for å verne havmiljøet og landene som er avhengige av det, skriver Reuters.

COP-by mangler infrastruktur:Brasil har store vyer for COP30 i Belém i 2025. Delegatene skal få oppleve Amazonas på nært hold. Men det ligger også an til prøvelser, skriver Bloomberg. Beléms infrastruktur – hotellsenger, vann og avløp, flyplass – er ikke dimensjonert for et slikt arrangement. Men det kommer ikke på tale å flytte klimatoppmøtet – vi skal ha «Skogens COP», sier guvernøren i delstaten Pará.

Kalender: På dagsordenen fremover

Bonn: 3.-13. juni: Forhandlingsmøte under Parisavtalen som fungerer som opptakt til COP29. Underkomiteer forbereder beslutninger som skal treffes under COP29.

13.-15. juni: Puglia: G7-toppmøte.

September: Baku: Aserbajdsjan og IEA vertskap for møte om kutt i metanutslipp fra fossil energi.

22.-23. september: New York: Summit of the Future, FN-toppmøte som skal drøfte en global «Pact for the Future».

21. oktober-1. november: Cali (Colombia): Globalt toppmøte om biologisk mangfold.

5. november: Presidentvalg i USA.

11.-22. november: Baku: COP29.

18.-19. november: Rio: G20-toppmøte.

Innen februar 2025: Landene skal levere nye planer for nasjonalt fastsatte bidrag (NDC) under Parisavtalen.

November 2025: Belém: COP30.