Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Karbonbudsjettet oppbrukt før 2030 med dagens utslippsnivå

Klimagassutslipp, konsekvenser for global oppvarming og utviklingen videre – en gruppe på over 50 klimaforskere leverte denne uken en oppdatering på global klimastatus. Denne årlige rapporten skal tette gapet mellom rapportene fra FNs klimapanel, der den siste ble fullført i 2021 og den neste er ventet i 2027. Forskerne konstaterer at 2023 knuste rekorden for det varmeste året som er målt, og kommer til at global oppvarming har nådd 1,3 grader over nivået i førindustriell tid.

Forskerne har også tatt for seg karbonbudsjettet, altså mengden CO₂ som kan slippes ut samtidig som global oppvarming holdes under 1,5 eller 2 grader. I 2020 ble budsjettet for 1,5 grader vurdert til 500 milliarder tonn CO₂, med en sannsynlighet på 50 prosent. Ved starten av 2024 var budsjettet redusert til 200 milliarder tonn. Med dagens utslippsnivå vil budsjettet være oppbrukt på mindre enn fem år, skriver forskerne Piers Forster og Debbie Rosen i en oppsummering av hovedpunktene i Carbon Brief. I beregningene er effekten av utslipp av andre klimagasser enn CO₂ og den nedkjølende effekten av aerosoler tatt med.

• Fra Bonn til Baku: Rapporten ble lansert under det internasjonale klimaforhandlingsmøtet som pågår i Bonn frem til 13. juni. Møtet skal legge grunnlaget for beslutninger under toppmøtet COP29 i Baku i november.

• Data-dashbord: Oversiktlig samling av hovedtallene.
• Mai – enda en rekord: Mai 2024 var den varmeste mai måned som er målt, 1,52 grader over gjennomsnittet i førindustriell tid, melder Copernicus. Dette er den tolvte måneden på rad der månedsrekorden slås.

Labours grønne plan krympet i vask

Labour har en tilsynelatende trygg ledelse før det britiske parlamentsvalget 4. juli. Så hva vil en statsminister Keir Starmer gjøre på klima- og energifeltet? Labours valgløfter er langt mindre offensive enn de kunne ha vært. Den tungt markedsførte planen om å investere 28 milliarder pund i året i det grønne skiftet ble i vinter krympet til 15 milliarder – og bare en tredel av dette er «nye» penger sammenlignet med hva regjeringen allerede har forpliktet seg til. Initiativet Labour nå helst vil snakke om, er det påtenkte nye, statlige investeringsselskapet Great British Energy, som skal ha hovedkontor i Skottland. Her vil Labour investere 8 milliarder pund, finansiert av høyere skatter på oljeselskaper. Selskapet skal bl.a. investere i ny teknologi som flytende havvind eller solceller for kommunale utleieboliger, skriver Guardian.

FT-kommentator Martin Sandbu mener Labour lar en sjanse gå fra seg: Den opprinnelige ideen var å låne penger til store investeringer i grønn energi, teknologi og infrastruktur, inspirert av Joe Bidens klimasatsing. Men Labour har blitt redd for å bli fremstilt som økonomisk uansvarlige, og har nærmest gitt opp denne planen. Denne forsiktige holdningen kan hindre den neste regjeringen i å levere den omstillingen som landet trenger, skriver Sandbu. I New Statesman skriver Jonny Ball at verken de konservative eller Labour har gode svar på krisen i den britiske økonomien. Han peker på at investeringsbehovene er langt større enn det Labour har inne i sine planer.

Måtte slåss for den grønne given på EUs bakrom

Valget til Europaparlamentet er i gang, og pågår i de 27 medlemslandene frem til søndag kveld. Resultatet vil blant annet avgjøre om Ursula von der Leyen får flertallets støtte til en ny periode som Kommisjonens president. Von der Leyen har stått i spissen for en radikal skjerping av EUs klimapolitikk, men denne bragden har hun i liten grad fremhevet i valgkampen, skriver Politico i en interessant analyse. Desto mer bemerkelsesverdig, siden hun sammen med klimakommissær Frans Timmermans i mange situasjoner måtte kjempe gjennom klimasatsingen alene mot alle de øvrige kommissærene.

Men von der Leyen havnet på kant med sin egen konservative partigruppering (EPP), der frykten gradvis har økt for et tilbakeslag blant velgerne mot klimapolitikken. Derfor har hun tonet ned den grønne retorikken, men det er kanskje bare midlertidig. «Von der Leyens indre sirkel ser tilbaketoget hennes på grønne forpliktelser bare som taktiske innrømmelser foran Europa-valget», skriver Politico. Snart må EU levere nytt klimamål for 2040, og tiltakene for å nå det kan bli kontroversielle.

• Analyse 1: Vil fremgang for ytre høyre stoppe EUs grønne giv? Det er flere grunner til at de som håper på en reversering, vil bli skuffet, skriver ZERO-leder Stig Schjølset.
• Analyse 2: Bekymret for neste fase: Et styrket ytre høyre kan gjøre det vanskeligere å få gjennom nye tiltak, mener forsker Philipp Jäger.

Blokkerer USAs første rushtidsavgift

New York City har USAs verste biltrafikk med en gjennomsnittshastighet på 11 km/t. Byen skulle om kort tid lansere USAs første eksperiment med rushtidsavgift, der bilister som kjørte inn på nedre Manhattan måtte betale 15 dollar. Avgiften skulle finansiere kollektivtransport med 1 milliard dollar i året og redusere luftforurensning – samt bidra til byens klimamål på 80 prosent kutt innen 2050. Men delstatens guvernør Kathy Hochul fra Demokratene stoppet overraskende planen onsdag. Hun frykter at avgiften ville skade byens økonomiske gjeninnhenting etter koronapandemien. Forskere og aktivister beklager avgjørelsen, blant annet fordi USA går glipp av et eksempel som byer som Chicago, Los Angeles og San Francisco kunne lært av.

Grønne investeringer øker kraftig, men er ujevnt fordelt

Investeringene i «ren» teknologi og infrastruktur ser ut til å nå 2000 milliarder dollar på verdensbasis i år, ifølge en ny rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Tallet inkluderer bl.a. fornybar energi, elektriske kjøretøy, kjernekraft, nett og energilagringsteknologi. Dette er dobbelt så mye som det som vil bli investert i kull, gass og olje, rundt 1000 milliarder.

Kina vil igjen toppe de grønne investeringene med 675 milliarder dollar foran Europa (370) og USA (315). Investeringene er geografisk altfor ujevnt fordelt, advarer IEA: Riktignok øker de kraftig i India og Brasil, men investeringer i fremvoksende markeder (utenom Kina) og utviklingsland er langt under det som trengs for å dekke det økende energibehovet. Høye kapitalkostnader er hovedgrunnen til at investeringer i utviklingsland henger etter.