Valget til nytt Europaparlament 6. til 9. juni vil ha mye å si for retningen og tempoet i det grønne skiftet i EU. Men i EU-kommisjonen jobbes det med å være klare med ny lovgivning allerede i 2026. EU-landene har forpliktet seg til klimanøytralitet i 2050. Det betyr at klimakravene sakte, men sikkert må skjerpes. På bordet ligger et forslag fra Kommisjonen om at EU-landene må nå 90 prosents utslippskutt i 2040, målt i forhold til 1990-nivå.

I høst utnevnes en ny EU-kommisjon. Den vil før årsskiftet legge frem en plan eller policydokument for hva den vil gjøre. Her kommer trolig mer detaljerte oversikter over hvilke klimapolitiske grep Kommisjonen ser for seg for å nå 90 prosent utslippskutt i 2040.

Det gjenstår å se om – og hvor raskt – EU-landene slutter seg til EU-kommisjonens forslag om å kutte minst 90 prosent i utslippene i 2040. Kommisjonen skriver i sitt forslag at dette bør være klart til FNs klimakonferanse COP 30 høsten 2025.

90 prosent kutt er det laveste tallet som EUs egne eksperter har ment er nødvendig for å nå det vedtatte målet om klimanøytralitet i 2050. Men om EU-landene ikke enes om 90 prosent, vil målet trolig avvike lite fra dette.

Vedtak gjort

EU har nå vedtatt «Fit for 55»-pakken som gjør at EU-landene kutter 55 prosent av utslippene i 2030 målt i forhold til 1990-nivå. Dersom denne pakken gjennomføres uten forsinkelser og i tråd med forutsetningene, kan den føre til at EU-landene i 2040 har kuttet 88 prosent av utslippene. Men dette er et veldig optimistisk scenario, peker ekspertene på i sin rapport.

Mesteparten av den nye pakken vil være EØS-relevant, men så langt er lite av den nylig vedtatte «Fit for 55»-pakken innlemmet i EØS-avtalen og dermed i norsk lovgivning. EU-kommisjonen har overfor Norge og de to andre EØS-landene uttrykt bekymring for at dette går for sakte.

Uansett hvilket mål EU-landene samler seg om for 2040, betyr det trolig at Kommisjonen alt i 2026 må legge frem en ny lovpakke som skjerper utslippskravene og tar flere sektorer inn i dagens klimatiltak.

Det betyr for eksempel en utvidelse og skjerping av EUs kvotehandelssystem.

Konkrete endringer

Her er noe av det en kan forvente seg i en ny «Etter klar for 55-pakke,» fordi det allerede er varslet i lovgivningen som er vedtatt.

• Det mest omstridte blir trolig tiltak for å kutte utslipp i landbruket frem til 2040. Dette kan gjøres ved å få et kvotehandelssystem for landbruket. Etter årets store bondedemonstrasjoner ble klimakravene til landbruket dempet. De er ikke tallfestet i Kommisjonens forslag om 90 prosent reduksjon. Men fakta gjenstår: Skal EU klare klimakravene, må utslippene i landbruket ned. I tidligere versjoner var kravet 30 prosent i forhold til 2015-nivå. Norge er ikke endel av EUs felles landbrukspolitikk, og vil ikke være omfattet av disse forslagene.
• EUs kvotehandelssystem, som er endel av EØS, skal i 2026 gjennomgå ulike former for revisjon. Det gjelder blant annet for luftfart og skipsfart. For skipsfarten kan mindre fartøy enn i dag bli omfattet, i tillegg til offshoreflåten. Luftfarten kan fra 2026 også måtte betale for utslipp til og fra land utenfor EØS-avtalens område.
• Avfallshåndtering inn i kvotesystemet.
• Norge har ennå ikke bestemt seg for om CBAM  (grensejusteringsmekanismen) skal inn i EØS. Etter 2026 skal EU vurdere om også indirekte utslipp skal inn i ordningen. Det kan bety slutten for CO₂-kompensasjon slik Norge praktiserer den. CO₂-kompensasjon kan da bli ulovlig som følge av statsstøttereglene.
• EU har varslet en revisjon av forbudet mot salg av utslippsbiler etter 2035, men dette får neppe betydning for Norge der bilparken er på full fart mot hel-elektrifisering.

Neppe nye store reformer

Den store lovpakken «Fit for 55» inneholdt CBAM-reformen som er nybrottsarbeid. Det er ikke ventet at en lovpakke i 2026 vil inneholde noen slike store reformer.

De forslagene om endringer av direktiver som Kommisjonen vil legge frem i 2026, vil være på et bredt område.

Norge har ennå ikke avgjort om vi skal fortsette klimaavtalen med EU. I 2019 sluttet Norge seg til EUs klimapolitikk, men den avtalen varer til 2030. Flertallet i Eldring-utvalget anbefalte nylig at Norge viderefører avtalen.