Kutt EUs klimagassutslipp med 90 prosent i 2040 sammenlignet med 1990-nivået. Det er anbefalingen fra EU-kommisjonen i meldingen som ble lagt frem tirsdag. I likhet med målet for 2030 på 55 prosent er dette et netto-mål, der karbonopptak i skog og areal er regnet inn.

Neste skritt er bred offentlig debatt om 2040-målet og forutsetningene kommisjonen har lagt til grunn. Så blir det opp til den nye kommisjonen som overtar etter valget til Europaparlamentet i juni, å fremme et forslag som vinner tilstrekkelig støtte i parlamentet og hos medlemslandene i Rådet. Deretter må det utarbeides nye politiske tiltak som skal sørge for at målet nås.

Energi og Klima går her gjennom noen av hovedpunktene i anbefalingen og de første reaksjonene. Kommisjonen la samtidig frem en melding om teknologier for karbonfangst (Industrial Carbon Management), som må ses i sammenheng med 2040-meldingen.

Stå løpet ut mot nullutslipp

2040-anbefalingen bekrefter først og fremst at EU vil stå løpet ut mot det lovfestede målet om netto nullutslipp innen 2050.

Kommisjonen ønsker å gi et tydelig signal til aktørene i næringsliv, offentlig sektor og borgere om retningen, slik at langsiktige investeringer kan foretas og planer legges. Ikke minst vil man gjøre det klart at investeringer i teknologier med store karbonutslipp ikke er forenlig med hvordan EU vil utvikle seg.

For eksempel betyr dette at EUs kvotesystem, det tyngste virkemiddelet i klimapolitikken, skal strammes til gradvis også gjennom tiåret 2030–40. Eksperter som Hæge Fjellheim har tidligere vist at det knapt vil være utslippskvoter igjen i 2040. Energiproduksjon, kraftkrevende industri, luftfart og skipsfart avkarboniseres.

EUs klimakommissær Wopke Hoekstra bekreftet under fremleggelsen tirsdag at kommisjonen ikke legger opp til noen endringer i kvotesystemet utover det som allerede er vedtatt, og at dette neppe vil endre seg i lovforslag som den neste kommisjonen vil utarbeide.

Faktisk viser kommisjonens analyse at de beslutningene som allerede er tatt som del av politikken for å nå 2030-målet, kjent som Fit for 55, fører EU langt på vei mot 2040-målet. En videreføring av dette klimapolitiske rammeverket uten nye tiltak vil lede til at utslippene kuttes med 88 prosent i 2040, ifølge konsekvensanalysen.

Avkarbonisert kraftsektor, tallfestet investeringsbehov

Kommisjonen kommer ikke med mål for utslippskutt i hver sektor av økonomien, men peker på hva slags utvikling som forventes i noen av nøkkelsektorene.

• Kraftsektoren vil være nærmest fullstendig utslippsfri i andre halvdel av 2030-tallet. Restutslipp må fanges inn og lagres. Når de nødvendige investeringene i nett, lagring og batterier er gjort og fossile brensler faset ut, kan «kraftprisene begynne å falle betydelig i EU», skriver kommisjonen.
• Utslippene fra transport vil gå ned med nesten 80 prosent innen 2040.
• Forbruket av fossil energi vil bli redusert med 80 prosent sammenlignet med nivået i 2021. Kull vil være helt faset ut. Olje til transport vil stå for omtrent 60 prosent av den gjenværende bruken av fossil energi. Det som er igjen av gass, vil bli fordelt mellom industri, bygg og kraftsektoren.
• EU må investere rundt 660 milliarder euro årlig i energisystemet fra 2031-2050, tilsvarende 3,2 prosent av bruttonasjonalprodukt. I transportsektoren ventes det investeringer på 870 milliarder euro årlig, rundt 4,2 prosent av BNP.

Når det gjelder landbruk, er det en påfallende mangel på tallfesting av utslippskutt. Mange har merket seg at kommisjonen fjernet et forventet utslippskutt på 30 prosent i landbruket som sto i et lekket utkast av 2040-meldingen. Nå heter det bare at landbruket «kan spille en viktig rolle i omstillingen». Tidligere har innføring av en form for karbonprising i landbruket vært luftet, men også dette er borte fra meldingen. Det er lett å lese inn i dette at bondeprotestene i mange EU-land de siste ukene har hatt sin virkning.

«Svært ambisiøs» satsing på karbonfangst og karbonfjerning

Kommisjonen inntar en teknologinøytral holdning i meldingen. «Vi må utnytte alle null- og lavkarbonløsninger for å avkarbonisere energisystemet innen 2040,» skriver den. Det inkluderer teknologier som er kontroversielle i mange kretser i EU, som kjernekraft og ikke minst karbonfangst og -lagring og karbonfjerning.

Kommisjonen ser for seg en rask og betydelig innfasing av de ulike teknologiene for å fange og lagre karbon. I 2030 forventes det at 50 millioner tonn CO₂ fanges inn. I 2040 skal dette øke til rundt 280 millioner tonn. En firedel av dette skal fanges med bruk av karbonfangst fra luft (direct air capture, DAC).

Dette er svært ambisiøst, særlig for DAC, ifølge forsker Felix Schenuit ved tankesmien Stiftung Wissenschaft und Politik i Berlin.

«Sett i sammenheng med at teknologien på nåværende tidspunkt ennå er svært dyr, vil det å nå disse tallene kreve betydelige investeringer i forskning og utvikling, og på kort sikt også igangsetting av prosjekter og insentivordninger. Tyske modellstudier gir for eksempel markant lavere tall for DAC,» skriver Schenuit i en epost til Energi og Klima.

Kommisjonen forbereder med denne meldingen en sterkere satsing på industripolitikk i den neste fasen av den grønne given, påpeker Schenuit.

«Med dette stiller kommisjonen seg i spissen for initiativer som vi ser i flere medlemsland, som Danmark, Tyskland og Østerrike, og vektlegger betydningen av et felles europeisk marked for alle tre typer av Carbon Management,» sier han. De tre er karbonfangst og -lagring (CCS), karbonfangst og -bruk (CCU) og karbonfjerning (CDR).

Norge er definitivt tiltenkt en viktig rolle i denne utviklingen. Som Energi og Klima har skrevet før, inneholder meldingen om karbonfangst uvanlig mange henvisninger til samarbeid i EØS-området og med Norge.

Flere eksperter har vært raskt ute med kritikk av karbonfangst-satsingen. Kommisjonen vedder på feil hest, mener Linda Kalcher i tankesmien Strategic Perspectives. I et eget scenario den har laget, klarer EU seg med halvparten av mengden karbonfangst i energiintensiv industri, luftfart og skipsfart.

Hvor godt vil EU lykkes med grønne næringer?

Kommisjonen legger i meldingen stor vekt på at EU-selskaper utover 2030-tallet skal forsvare de sterke posisjonene de allerede har innen vind- og vannkraft og elektrolysører til hydrogenproduksjon. Samtidig skal produksjonen økes i grønne vekstsektorer som batterier, elbiler, varmepumper, solceller, CCS/CCU, biogass og sirkulær økonomi.

Dette fremholdes som sentralt for hele EUs økonomi, og for å skape høykompetente arbeidsplasser og sikre at klimaomstillingen er sosialt rettferdig og inkluderende.

Men hvor godt forberedt er EU på å klare dette? Usikkerheten er stor og utfordringene mange. Dette erkjennes også i 2040-meldingen: «Netto null-teknologier er gjenstand for sterke geostrategiske interesser og et globalt teknologisk kappløp,» slås det fast. Kina dominerer allerede mange verdikjeder innen grønn teknologi, fra råmaterialer til komponenter og sluttprodukter. Og USA bruker økonomiske muskler for å tiltrekke seg investeringer og produksjon i grønne bransjer.

EU prøver å svare på utfordringene. «Net Zero Industry Act», som skal sikre at EU bygger ut en nullutslippsindustri, er ett av initiativene. Tirsdag ble Europaparlamentet og medlemslandene enige om tiltak som skal styrke EU-selskapenes sjanser. Blant annet skal det bli lettere å få godkjent prosjekter, og det skal gis støtte til prosjekter av strategisk betydning. Teknologier som blir inkludert i ordningen, er solceller, vindkraft, brenselceller, elektrolysører, batterier, nett-teknologi, bærekraftig drivstoff med flere.

En effektiv industripolitikk blir altså en hovedoppgave for kommisjonen når den skal konkretisere den neste fasen av den grønne given – Green Deal.