Det viktigste dokumentet EU-kommisjonen legger frem denne våren, er en vurdering av hvor mye EU må redusere utslippene av klimagasser med i 2040 i forhold til 1990-nivå, for å oppnå klimanøytralitet i 2050. EU har vedtatt at det i 2030 skal kutte 55 prosent i forhold til 1990-nivå. Nå skal det settes mål for tiåret etter.

Energi og Klima har en kopi av et utkast til en «kommunikasjon», som kan sammenlignes med en stortingsmelding. Det kan bli endringer frem til fremleggelsen 6. februar.

Mål på 90 prosent

I dette dokumentet setter Kommisjonen målet til 90 prosent utslippskutt i 2040 målt i forhold til utslippene i 1990. Men det kommer ikke med noen nye lover eller lovendringer i denne omgang.

Men dette målet er omstridt. Det viste en foreløpigdebatt blant miljøministrene for kort tid siden.

90 prosent bredest støtte

Anbefalingen om 90 prosents kutt er i den nedre delen av rådet fra Kommisjonens egne klimaeksperter. The European Scientific Advisory Board on Climate Changeharforeslått mellom 90 og 95 prosents kutt. Men Kommisjonen viser også til to andre scenarier. De gir mindre kutt frem til 2040, men de krever sterkere lut fra 2040 til 2050 for å nå klimanøytralitet.

Ifølge Kommisjonens egen utredning er et kutt på 90 prosent det som sikrer at man når klimamålene. I tillegg gir det minst drastiske konsekvenser for folk flest og næringslivet. Mindre kutt fra 2030 og frem til 2040, vil gjøre at man må ta mer i perioden 2040 til 2050. Det er 90 prosent kutt som har fått bredest støtte i den offentlige høringen Kommisjonen hadde i fjor, ifølge dokumentet.

Men det understrekes at et kutt på 90 prosent også blir tøft. Det kreverenorme investeringer, ikke minst i karbonfangst og -lagring. Noe som også slås fast i forslaget til CCS-strategi som vi tidligere har omtalt. Denne skal også legges frem 6. februar.

Fase ut fossil energi

«En kraftig nedgang i EUs avhengighet av import av fossil energi, er en viktig sideeffekt av overgangen til klimanøytralitet», heter det i dokumentet.

«Innen 2040 vil tilgangen på fossilt brensel til energibruk reduseres med mer enn 70 prosent sammenlignet med i dag», heter det i rapporten. Den slår fast: «I 2050 er det bare små mengder fossilt brensel igjen, i stor grad brukt i industrien til ikke-energiformål og tung transport».

Dette kan få stor betydning for norsk olje- og gassindustri.

Norge er den største eksportøren av gass til EU med nesten 30 prosent av markedet. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) eksporterte Norge i 2023 hele 88 milliarder kubikkmeter gass til EU-landene gjennom rørledningene, i tillegg til en eksport til Storbritannia på rundt 20 milliarder kubikkmeter.

Krigen i Ukraina har økt oppmerksomheten rundt forsyningssikkerhet av energi. I dokumentet slås det fast at redusert bruk av fossil energi har stor betydning for avhengigheten av import. Men dokumentet advarer også om at økt satsing på fornybar energi skaper behov for råvarer som i dag importeres. Kommisjonen understreker at EU ikke må gjøre seg like avhengig av import av for eksempel visse metaller som det har vært avhengig av import av gass fra Russland.

Tall fra 2019 viser at EU importerte 61 prosent av all energi. Innen 2040 vil dette være mer enn halvert (23 prosent) dersom EU når målet om 90 prosent utslippskutt.

I et slikt scenario vil andelen av gassfyrte kraftverk gå fra 34 prosent til 3 prosent. Disse kraftverkene vil ha karbonfangst og -lagring eller bare bli brukt I korte perioder for å møte etterspørselstopper.

EU-kommisjonen skriver videre: «Olje er den siste formen for fossil energi som reduseres, og forbruket i 2050 er estimert til å være en fjerdedel av forbruket i 2020. Kull er nesten helt faset ut i 2040».

Mer fornybart – mindre atomkraft?

I 2040 vil fornybarandelen i strømproduksjonen være mellom 81 og 88 prosent med 90 prosent-kutt scenariet. Atomkraftens produksjon vil falle fra 730 TWh i 2021 til 495 TWh i 2040, ifølge prognosene. Atomkraftens andel baserer seg på de energiplanene som medlemslandene presenterte I 2019. Etter dette har flere EU-land trappet opp atomkraftsatsingen, som Frankrike og Sverige. Noen, som Belgia, har utsatt avviklingen av atomkraften. Dette kan gi høyere produksjon av atomkraft enn det som lå i planene fra 2019.

I de scenariene som Kommisjonen legger frem nå, er det ikke lagt opp til noen økt import av strøm til EU.

Krever skjerpede lover

Dersom man bare fremskriver de politiske løsningene som er gjort eller i ferd med å bli gjort i «Fit for 55», vil EU i 2040 ha redusert omkring 88 prosent av utslippene. Men det fordrer at alle EU-lovene som skal sørge for 55 prosents utslippskutt i 2030, kommer på plass. I tillegg at de blir fulgt opp gjennom praktisk handling i medlemslandene. EU-kommisjonens oversikt viser at det er åtte lover som er i «pipeline» eller ikke er behandlet ennå.

I dokumentet som legges frem nå, kommer ikke Kommisjonen med konkrete forslag til nye eller strengere utslippskrav i form av lover. Men det vil komme og blir den nye Kommisjonens oppgave. Etter valget til nytt Europaparlament i juni, skal det til høsten utnevnes en ny Kommisjon. Den får i oppgave å legge frem de politiske løsningene som sørger for at EU kutter 90 prosent av utslippene innen 2040, dersom det er det målet som EU-landene til slutt enes om.