Det er en brannfakkel utvalget som har sett på EØS-avtalen nå sender inn i den norske EØS-debatten.  Utvalget ønsker å roe ned konflikten mellom Norge og EU på energi- og klimaområdet, ved at uavklarte spørsmål finner en løsning.

«Norske myndigheter bør sammen med EU finne gode løsninger for EØS-samarbeidet på energiområdet,» skriver utvalget, og fortsetter:

«Utvalget tilrår at det så fort som mulig avklares hvorvidt og hvordan Norge skal delta i de ulike delene av EUs energiregelverk.. Dette mener EØS-utvalget kan være viktig for forsyningssikkerheten av energi.

Ifølge utvalget kan sommel også svekke Norges posisjon overfor EU, føre til investeringsflukt og trøbbel for norsk næringsliv i EU-markedet.

Konkret mener utvalget at Norske myndigheter raskt bør avklare EØS- relevansen til utestående rettsakter, og redusere etterslepet på innlemmelse av EUs energiregelverk i EØS-avtalen.»

Dette er en av hovedkonklusjonene i EØS-utvalgets innstilling som ble presentert av utvalgsleder Line Eldring torsdag og overlevert til oppdragsgiver utenriksminister Espen Barth Eide.

• Les om utvalgets sammensetning og mandat her.

Energi og klima endret mest

I to egne kapitler som omtaler Norges forhold til EUs energi- og klimapolitikk, er det et gjennomgangstema at Norge må få opp farten og innføre det store etterslepet av EU-lover på klima- og energirådet.

For øyeblikket er det 478 EU-lover i kø, og EU er mektig irritert. Det er på området energi og klima det tyngste og viktigste etterslepet av lover er.

Utvalgets innstilling kommer bare dager etter at det ble kjent at EU-kommisjonen har sendt et brev til energiminister Terje Aasland og truet med sanksjoner om Norge ikke innfører fornybardirektivet i ren energipakke fra 2019.

En ytterligere integrering i EUs indre energimarked, som et solid flertall i utvalget ønsker, er en sak som splitter regjeringen.

Klima over alt

I EU har klima gått fra å være et eget saksområde til å bli noe som preger politikkutformingen på de fleste områder. Utvalget peker på at dette er en betydelig endring fra 2012, forrige gang Norge utredet EØS.  Dette skaper utfordringer for EØS-avtalen, fordi klimapolitikken er blitt sektorovergripende. Energipolitikk i EU handler ikke lenger om tilgang på energi til fordelaktig pris, men er et redskap i den grønne omstillingen.

Det gjør at «uklarhet om norske posisjoner til nye forslag fra EU, og om EU-regelverk anses EØS-relevant, skaper usikkerhet for både forvaltningen og næringslivet,» heter det i rapporten.

«Etterslepet innebærer at gjeldende EØS- regelverk i Norge ligger «to runder bak» gjeldende energiregelverk i EU. Forsinkelsene på EØS-EFTA-siden skyldes blant annet langdryge prosesser for vurdering av EØS-relevans, og hyppigere lovendringer på EU-siden de siste årene,» skriver utvalget.

Men utvalget er tilbakeholdne med konkrete forslag til å gjøre prosessen på Efta-siden åpnere og mer strømlinjeformet. Utvalget gjentar ofte at det er viktig med åpenhet og en informert opinion når det gjelder behandling av EØS-saker, men har få konkrete forslag til forbedringer av dagens situasjon. Et av de mer konkrete forslagene, som det har kopiert fra 2012 utredningen, er å få mer kunnskap om EU og EØS inn i skolen.

Taper investeringer

Utvalget peker på at manglende politisk avklaring rundt EØS-innlemmelse av EUs energiregelverk, særlig der forsinkelsene strekker seg over flere år, skaper uforutsigbarhet for næringslivet. Dette kan øke risikoen for at investeringer går til andre land. Etterslepet kan dessuten få betydning for Norges deltakelse og innflytelse i diskusjoner av videre regelverksutvikling og politikk på energiområdet i EU.

Utvalget er tydelig på at energimessig er Norge og EU i utakt. Norge er den eneste betydelige olje- og gassprodusenten i EUs indremarked. Vi har mye fornybar energi gjennom vannkraften. Men denne ulikheten mener utvalget er forbigående. Det viser til EU-landenes enorme satsing på fornybar energi og planene om å fase ut fossil energi. Utvalget peker på at dersom EU lykkes vil med å nå dert foreslått målet om 90 prosent utslippskutt i 2040, vil det bety 80 prosent mindre fossil energi i energiforsyningen.

Forleng klimaavtalen

Norge har i dag en klimaavtale med EU, inngått i 2019. Denne knytter Norge til EUs klimapolitikk og er juridisk bindende frem til 2030. Nå er spørsmålet om den skal videreføres. Seks av utvalgets syv medlemmer skriver at «Norge bør videreføre klimasamarbeidet med EU fram mot 2050 og at det bør raskt avklares om klimaavtalen skal oppdateres og videreføres.»

Også her etterlyses det mer tempo:

«Norge bør dessuten jobbe for at EØS-relevant miljøregelverk fra EU raskt tas inn i EØS- avtalen.»

Utvalgsmedlem Chistian Andton Smedshaug, daglig leder av Agri Analyse, har tatt dissens og er ikke enig i dette.  Han mener det er for tidlig å ta den avgjørelsen nå.

Smedshaug som er aktiv i Senterpartiet er den som står for dissensene i utvalgets innstilling, som bare er en håndfull.

Utvalget mener at mer må gjøres for å redusere forsinkelser i gjennomføring av EU-regelverk som kan bidra til utslippskutt og grønn omstilling i Norge. EUs karbongrensejusteringsmekanisme, CBAM, er en sak utvalget berører. Det er ikke avklart om eller i tilfelle hvordan Norge vil slutte seg til denne. Regjeringen er splittet.

EØS- relevansen er omdiskutert, på grunn av koblingen til EUs handelspolitikk. EØS/EFTA-land kan likevel velge å delta i et samarbeid om CBAM.

«Det er usikkert om det vil være mulig å delta i EUs kvotesystem uten å samarbeide om CBAM,» skriver utvalget.

I realiteten en advarsel om at dersom regjeringen ikke sier ja til CBAM, kan de sette Norge utenfor EUs mest vellykkede klimatiltak, nemlig handel med utslippskvoter.

EU innblanding skaper konflikt

EU/EØS-dimensjonen kan potensielt dempe, men også øke, konfliktnivået i norsk klimapolitikk, skriver utvalget og legger til:

«EUs klimapolitikk har fulgt en internasjonal trend der rettferdig omstilling blir mer vektlagt. Det kan være positivt for oppslutningen om denne politikken både i EU-land og i EØS EFTA-land.»

Norge har for eksempel stilt opp med inntekter fra CO₂ kvoter tilsvarende 5 milliarder kroner til EUs sosiale klimafond. Men regjeringen har så langt ikke bestemt seg for om Norge skal hente penger fra fondet.