Norge invitert i EUs ekspertgruppe om karbontoll – ennå ikke svart
Norge ble nylig invitert til å delta som observatør i EU-kommisjonens arbeidsgrupper som skal vurdere endringer av EUs karbontoll gjennom «testfasen» som varer ut 2025. Om Norge vil takke ja eller nei, er ikke avgjort.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil ikke fortelle om eller når Norge vil slutte seg til CBAM. Her under et tidligere besøk i Brussel. Foto: Alf Ole Ask
Invitasjonen fra EU-kommisjonen kan sees på som et press for at Norge skal innføre EUs karbongrenseavgift, kjent som Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) eller karbontoll. Denne saken splitter regjeringen, mens både LO og NHO har presset på for at Norge skal gå med for å sikre like konkurransevilkår for industrien.
Finansdepartementet understreker i en e-post til Energi og Klima at regjeringen ennå ikke har tatt stilling til om eller på hvilken måte Norge skal delta i CBAM.
Om Norge skal delta i denne arbeidsgruppen som observatører, er heller ikke avgjort, skriver Finansdepartementet.
På direkte spørsmål kan ikke kommunikasjonsavdelingen i departementet gi noe tidspunkt om når det vil svare på Kommisjonens invitasjon.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Norge vurderer …
EU-landene startet opp en prøveordning med CBAM i fjor høst. Prøveordningen, der en tester systemet uten å kreve avgift, skal vare ut 2025. Ut fra de erfaringene en høster her, skal Kommisjonen legge frem forslag til eventuelle endringer og forbedringer i dette kompliserte systemet.
– Er det et mål at Norge skal delta i en CBAM-ordning fra det tidspunktet denne ordningen er ferdig med «testfasen.» Det vil si før januar 2026?
«Det er en rekke detaljer som må avklares før CBAM-forordningen eventuelt kan innføres i Norge. Regjeringen har ikke tatt stilling til om eller når det skal skje,» skriver Finansdepartementet.
CBAM betyr at importører av visse energiintensive varer må betale en avgift inn i EU. Denne skal sørge for at land der industrien slipper å betale for utslipp, ikke kan selge sement, jern og stål, aluminium, kunstgjødsel, hydrogen og strøm til underpris i det europeiske markedet.
LO og NHO bekymret
I prøveperioden betales det ikke inn avgift, men fra 2026 skal importørene betale avgift. Den økes, samtidig som frikvotene for industrien reduseres. Det er sterk kobling mellom EUs kvotehandelssystem (ETS), der Norge har vært med siden starten, og det nye regimet med karbontoll. Derfor har NHO og LO vært opptatt av at Norge skal delta.
I et brev i fjor understreket de at det hastet med å få EØS-relevans avklart. «Vår bekymring er at norsk deltagelse i EU ETS vil bli svært krevende uten samtidig deltagelse i CBAM,» skrev de i et felles brev til regjeringen.
Splittet regjering
CBAM er omstridt i Norge internt i regjeringen. Finansdepartementet har ansvaret for saken, men den berører flere departementer.
Bakgrunnen for dette er at UDs jurister mener den ikke er EØS-relevant, men har sagt at Norge likevel bør slutte seg til ordningen.
I Finansdepartementet er holdningen at dette er en toll og dermed ikke endel av EØS. Internt i regjeringen er Klima- og miljødepartementet og Næringsdepartementet positive til å delta i ordningen.
Norge kan slutte seg til ordningen ved å bruke artikkel 31 i EØS-avtalen, men om det er aktuelt vil altså ikke Finansdepartementet si noe om nå.
Kan komme endringer
Det var i fjor høst at Kommisjonen varslet at den ville ha en ny ekspertgruppe som skal ta for seg de erfaringene en nå høster.
Ifølge Kommisjonens egen nettside skal denne gruppen komme med råd om hvordan den endelige CBAM-ordningen skal innføres. Det er en rekke detaljer som gjenstår og som skal avklares i prøveperioden.
Et annet forhold som er viktig for norsk kraftintensiv industri, er at CBAM på sikt kan bety en avvikling av den omfattende CO₂-kompensasjonen som de i dag får.
Viktig for å tette smutthull
Hydro har pekt på et område som er viktig for aluminiumsproduksjonen, nemlig at det finnes et smutthull for kinesisk import av aluminium til Europa.
På sine hjemmesider forklarer Hydro dette smutthullet slik: «Mer enn 30 prosent av all aluminiumsproduksjon blir industriskrap før det smeltes om og blir ferdige produkter. I praksis betyr det at når man lager for eksempel plater som skal leveres til bilindustrien, vil det være «avkapp» som anses som skrap. Alle smelter dette om. Men CBAM anser omsmeltet industriskrap som «nullutslipp».
Denne feilen i CBAM-regelverket skaper et gigantisk smutthull, fordi ikke-europeiske selskaper kan eksportere omsmeltet aluminium til Europa med merket karbonfri. Dermed vil importøren slippe å betale karbonavgift.»
Skjer lite?
I Kommisjonen ser man lite fremgang eller aktivitet i samtalene med Norge. Det hevder kilder med innsyn i prosessen.
På direkte spørsmål om fremgang i prosessen, svarer Finansdepartementet:
«Norge er i dialog med EFTA-landene. CBAM er et komplekst regelverk. Det er for tidlig å si noe om når saken er avklart mellom EU og EFTA-landene.»