UD mener at EUs karbonavgift ikke er EØS-relevant
Utenriksdepartementet har vurdert EUs «karbontoll» (CBAM) og mener at Norge ikke er forpliktet til å innlemme denne i EØS-avtalen.
CBAM, populært kalt EUs «karbontoll», er snart klar. Men i Norge pågår en prosess om den er EØS-relevant eller ikke. Foto: EU-kommisjonen
Internt i regjeringen pågår det nå en tautrekking om en av de største klimareformene i den store lovpakken «Fit for 55» som EU-institusjonene i ferd med å legge siste hånd på. «Fit for 55» skal sikre at EU kutter 55 prosent av klimagassene innen 2030, målt mot 1990-nivået. Striden står om EUs «karbontoll» (CBAM) skal innlemmes i EØS-avtalen eller ikke.
Det var før jul at Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) ble enige om prinsippene for CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Nå gjenstår bare formelle vedtak. Europaparlamentet gjør sitt allerede til uken. CBAM er en avgift som skal sørge for at varer fra land med slapp klimapolitikk ikke kan selges billig i EUs indre marked.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Saksordfører for CBAM i Europaparlamentet, den nederlandske sosialdemokraten Mohammed Chahim, sa på en pressekonferanse torsdag at han forventer at dette nå bankes igjennom uten problemer og at Ministerrådet følger etter om kort tid.
– Dette vil på sikt gjøre europeisk industri mer konkurransekraftig i det grønne skiftet, sa han.
Ikke lignende i EØS
CBAM er noe nytt og det finnes ikke noe en direkte kan sammenligne med innenfor alt det EØS-avtalen omfatter. Etter det Energi og Klima har fått bekreftet, er derfor konklusjonen fra UDs embetsfolk at CBAM samlet sett ikke er EØS-relevant og at Norge dermed ikke er forpliktet til å innføre denne ordningen. Men samtidig åpner UDs jurister for at man etter «en samlet vurdering» kan komme til at Norge bør slutte seg til EUs regelverk også på dette området.
Konklusjonene i det omkring åtte sider lange UD-dokumentet har overrasket mange i regjeringsapparatet.
- Er du forvirret om Norges klimamål: Les denne oversikten.
Dette er ikke en politisk vurdering fra ledelsen i UD, men en juridisk-faglig vurdering. Dette er ett av flere innspill i en prosess som nå pågår i regjeringen.
Det er en kjent sak at CBAM også splitter regjeringen.
Klimaminister for
Om finansminister Trygve Slagsvold Vedum er skeptisk, er hans regjeringskollega, klima- og miljøminister Espen Barth Eide, en uttalt tilhenger. Internt i EU snakkes det om å danne en klimaklubb, der land som har sammenfallende klimapolitikk med EU kan være med. Dette vil være et steg to i utviklingen av CBAM. I et intervju med Energi og Klima har Eide sagt at det er naturlig at Norge er med i en slik klubb.
En avgift, ikke toll
Dersom CBAM var en toll, ville den klart ha vært utenfor EØS, som ikke er en del av EUs tollunion. EUs tollunion betyr at medlemslandene har en felles ytre handelspolitikk. EU-kommisjonen understreker, og har fått Europaparlamentet og medlemslandene med på, at dette ikke er en toll.
CBAM er en «justeringsavgift» som importører av kunstgjødsel, aluminium, jern og stål, sement, hydrogen og elektrisitet til EU må betale om varene kommer fra land der klimautslippene ikke avgiftsbelegges.
På den måten vil EU gå foran og tvinge andre land til å ilegge produsenter CO₂-avgift for å kunne selge til EUs indre marked.
Skal starte alt i år
EU skal starte med testkjøring av systemet alt i oktober i år, men det skal først settes i verk i 2026. Etter hvert som importavgiften gradvis øker, skal frikvoter til industrien trappes ned. Ordningen skal på sikt utvides til flere varegrupper.
Gjennom EØS er Norge en del av EUs indre marked, og Norge er med i EUs kvotehandel for CO₂ (ETS). EU-kommisjonen merket forslaget EØS-relevant da det ble lagt frem i juli i 2021. Derfor haster det for norske myndigheter og de to andre EFTA-landene Island og Liechtenstein å få avgjort om de mener dette er EØS-relevant.
Skulle EFTA-landene mene at det ikke er EØS-relevant og Kommisjonen komme til det motsatte, kan dette bli en av de mer alvorlige stridssakene mellom Norge og EU i EØS-avtalens historie.
Mange ubesvarte spørsmål
Spørsmålet er om hvilke problemer det blir for Norge å eventuelt stå utenfor CBAM og fortsatt være med i EUs system for kvotehandel? Hva vil det bety for det indre markedet? Dersom Norge ikke blir med i CBAM, vil vi da bli en bakkanal for import av varer til EU produsert uten klimatiltak? Alt dette er spørsmål som etter det Energi og Klima forstår vurderes internt i regjeringen, og ifølge kilder kan bli tema mellom Norge og EU, dersom Norge velger å stå utenfor.
Finansdepartementet skeptisk
Finansdepartementet har ansvaret for CBAM og har lenge vært i beste fall skeptisk. Slik sett har Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum hatt støtte for sin motstand i eget embetsverk.
Finansdepartementet har nå bedt en rekke andre berørte departementer om faglige innspill om hvorvidt CBAM er EØS-relevant. Det er i den forbindelse at UD, som forvalter EØS-avtalen, har sendt sitt innspill. Dette skjedde like før påske. Alle de faglige innspillene Energi og Klima har bedt om innsyn i, er unntatt offentlighet.
- Les også: Kraftkrevende industri skeptisk til CBAM
Det er Finansdepartementet som skal gjøre den endelige vurderingen av EØS-relevans, før regjeringen tar sitt standpunkt og legger det frem for Stortinget.
Torsdag sendte Energi og Klima en rekke spørsmål til Finansdepartementet om behandlingen av CBAM og EØS-relevans. Departementet har ikke svart på vår henvendelse.