Fra 6. til 9. juni er det valg til EU-parlamentet. Da skal alle EUs 27 medlemsland velge sine representanter til parlamentet. Den store snakkisen i årets valg er hvor store partiene på ytre høyre vil bli. I meningsmålingene ligger de på rundt 25 prosent. Ytre høyrepartiene er delt i tre ulike grupperinger, og de er allerede i full gang med intern krangling.

Det er likevel noen fanesaker alle gruppene er forente i sin motstand mot: Innvandring, styring fra Brussel og klima- og miljøtiltak. Noen av partiene anerkjenner ikke menneskeskapte klimaendringer, andre synes bare EU har gått for langt og fort i sin politikk. Det er derfor grunn til å være bekymret for hva som vil skje med EUs klimapolitikk etter valget.

Samtidig er det flere grunner til at de som håper på en reversering av EUs grønne skifte, inkludert partiene i Norge som satser på at EU vil fortsette å importere olje og gass, kan bli skuffet.

Vanskelig å reversere vedtatt politikk

For det første, en svært omfattende pakke med klima- og energipolitikk er akkurat vedtatt i EU. Denne pakken, kalt Fit for 55, skal sørge for at EU kutter sine utslipp med 55 prosent innen 2030. Det skal blant annet skje gjennom energieffektivisering, mye raskere utbygging av fornybar energi og en skjerping av reglene i EUs kvotesystem.

• Les mer om EU-valget og klimapolitikken fra Energi og Klimas EU-korrespondent

Det har vært svært krevende å få vedtatt alle delene av denne pakken. Men når den først er vedtatt, vil det være like vanskelig å reversere politikken. Da trengs det et flertall i EU-parlamentet og et kvalifisert flertall blant EUs medlemsland.

Bred støtte for klima- og energipolitikken

For det andre, det aller meste av EUs klima- og energipolitikk er vedtatt med bred oppslutning i EU-parlamentet og medlemslandene. Som regel har både koalisjonene som utgjør sentrum-venstre og sentrum-høyre støttet politikken. Sammen med de grønne og partiene lengre til venstre, utgjør de rundt 80 prosent av dagens parlament.

Selv om det skulle komme et politisk jordskjelv i EU-valget, er det lite sannsynlig at den brede koalisjonen bak dagens politikk vil smuldre opp.

I tillegg ligger det an til at parlamentet vil godkjenne Ursula von der Leyen som leder for EU-kommisjonen i en ny periode. Hun representerer det kristendemokratiske partiet i Tyskland, som er regnet som søsterpartiet til både KrF og Høyre i Norge. EUs grønne giv har stått helt sentralt i von der Leyens første periode. Nå er både sikkerhet og økonomi viktigere spørsmål for å sikre gjenvalg, men von der Leyen blir også sett på som en garantist for at EUs grønne omstilling skal fortsette.

En så stor omlegging av politikken som EU har vært gjennom de siste årene, vil nødvendigvis føre til protester og motstand fra flere grupper. Utfasingen av fossil energi er akselerert etter Russlands invasjon av Ukraina. Høye energipriser har ført til produksjonskutt og nedleggelser i industrien og økt levekostnadene for alle. Klimatiltak i transportsektoren utfordrer europeisk bilindustri. Dette har selvsagt ført til justeringer i politikken, men det mest oppsiktsvekkende er likevel hvor stø kurs EU har hatt i omstillingen.

Utfasing av norsk gass står for tur

EU-valget blir svært spennende. Det er sannsynlig at parlamentet blir mindre grønt enn det har vært i inneværende periode. Det kan bety at det blir vanskeligere å gjennomføre de neste stegene i EUs klima- og miljøpolitikk. Nye grep for å kutte utslippene fra jordbruket peker seg ut som spesielt vanskelig. Men med de reformene som allerede er innført, har EU nå fått på plass en politikk som setter stø kurs mot å halvere utslippene innen 2030. Det betyr i så fall at etterspørselen etter olje og gass vil falle med rundt 30 prosent.

Men det er i det neste tiåret, fra 2030 til 2040, at utfasingen av fossil energi virkelig vil skyte fart. Og med den russiske gassen ute av EUs energimiks, vil det være gass fra Norge og andre produsenter som står for tur. I løpet av de neste 25 årene vil nesten all fossil energi fases ut.

Hvis EU lykkes, gir det ikke mening å åpne Nordland 6 for leting etter mer gass. Men Høyre kan selvsagt håpe på at partiene på ytterste høyre fløy klarer å stikke kjepper i hjulene for prosjektet til Ursula von der Leyen og Høyres andre søsterpartier i Europa.