2023 var rekordenes år i produksjonen av strøm i de 27 EU-landene:

• Klimagassutslippene fra kraftsektoren falt med 19 prosent sammenlignet med 2022.
• Produksjonen av kullkraft falt med 26 prosent til sitt laveste nivå noensinne.
• Gasskraft falt med 15 prosent.

• Vind og sol til sammen hadde den største økningen noen gang både i produksjon og installert kapasitet.
• Mer strøm ble produsert med vind (18 prosent) enn med gass (17 prosent).
• Fornybar energi – inkludert vannkraft og bioenergi – sto for 44 prosent av strømmen. Tar en med kjernekraft, var EUs kraftmiks over to tredeler «ren».

– EUs kraftsektor står midt oppe i et monumentalt skifte. Fossile brensler spiller en mindre rolle enn noen gang samtidig som et system med vind og sol som ryggrad begynner å komme til syne, sier Sarah Brown, direktør for Europa-programmet i tankesmien Ember, som har utarbeidet rapporten European Electricity Review 2024.

Mer fornybar – og midlertidig fall i etterspørsel

En sammenstilling av utviklingen for kull- og gasskraft og utslipp de siste årene gir et inntrykk av skiftet som er i gang.

Det er to hovedårsaker til utviklingen i 2023, skriver Ember: Økning i produksjonen av sol- og vindkraft lå bak 43 prosent av fallet i produksjonen av kull- og gasskraft. Fall i etterspørselen etter kraft sto for 45 prosent. I tillegg bidro økt produksjon av vannkraft og kjernekraft.

Etterspørselen falt til sitt laveste nivå siden 2001. Siden 2021 har etterspørselen gått ned 6,4 prosent. Litt over en tredel av dette skyldtes fall i industriens kraftforbruk, særlig fra kjemisk og petrokjemisk industri, jern og stål og papir. Mildt vær, energisparing og -effektivisering bidro også.

I motsatt retning virker den tiltakende elektrifiseringen, som øker etterspørselen etter kraft. Økt salg av varmepumper og elbiler økte etterspørselen med 1,3 prosent fra 2021 til 2023.

Hva skjer videre? De siste månedsdataene tyder på at nedgangen i etterspørsel har stoppet opp, skriver Ember. Flere faktorer bidrar til at de venter en liten økning i 2024. Utover i tiåret vil etterspørselen øke etter hvert som elektrifiseringen tiltar. Da er det viktig at utbyggingen av sol og vind fortsetter slik at det blir fornybar kraft som dekker etterspørselsøkningen.

Sol og vind må sette nye rekorder

Vind sto for 18 prosent av kraftproduksjonen og sol for 9 prosent i 2023. Dette var første gang vind og sol til sammen sto for over en firedel av kraften. Kjernekraft er fortsatt den største enkelt-teknologien med 23 prosent.

Produksjonen av vindkraft økte med 13 prosent og sol med 17 prosent sammenlignet med 2022. I 2023 ble 17 GW ny vindkraft installert, mens det kom til hele 56 GW solkraft.

Hva skjer videre?Det er flere typer risiko knyttet til den videre utviklingen av vindkraft. Langdryg konsesjonsbehandling, økte kostnader i verdikjeden og tekniske problemer har skapt bekymring. 2024 blir et viktig år for havvind: Prosjekter på til sammen 50 GW skal ut på auksjon.

EUs mål for vindkraft i 2030 tilsier at tempoet i utbyggingen må opp for å sikre minst 15 prosent økning i produksjonen hvert år.

Den store veksten i solcellemarkedet betyr at sol kan overoppfylle EUs etappemål om 380 GW kapasitet innen 2025.

EUs mål under RePowerEU-planen er at fornybar kraft skal stå for 69 prosent av forbruket i 2030. 55 prosent av dette skal komme fra vind og sol – altså en dobling fra 2023.

Ser en et tiår lengre frem, vil kraftsektoren være nær fullstendig avkarbonisert i annen halvdel av 2030-tallet. Dette går frem av anbefalingen om klimamål for 2040 som EU-kommisjonen la frem tirsdag. Fornybar energi og kjernekraft skal stå for 90 prosent av kraftproduksjonen i 2040. Eventuell bruk av fossile brensler kan bare skje med karbonfangst og -lagring.

• Les ekspertintervju: Solid oppgang for solenergi i 2023

Nett, lagring og fleksibilitet blir avgjørende

EUs kraftsektor beveger seg raskt i retning av et sol- og vinddrevet system. I 24 prosent av årets timer kom under en firedel av kraften fra kull og gass i 2023. Året før var dette tallet bare 4 prosent.

Med økende andel sol og vind vil nettutbygging og -modernisering, lagring og et mer fleksibelt strømforbruk bli stadig viktigere, skriver Ember.

Nedstenging av vind- og solkraft for å unngå overbelastning av nettet i perioder med stor produksjon, er et økende problem. Flere land har også lange køer av vind- og solprosjekter som venter på å bli koblet til nettet.

Hva skjer videre? Kraftsystemet må bli mer fleksibelt for å utnytte sol og vind bedre og sikre stabiliteten. Viktige tiltak er:

• Reform av nett-planlegging og økte investeringer i nettet.
• Lagring gjennom bl.a. batteriløsninger øker verdien av solkraft og reduserer behov for nedstenging. 2024 kan bli batteriets år.
• Behovet for langtidslagring av kraft kan være sterkt overdrevet, skriver Ember. Månedlige data viser at sol og vind komplementerer hverandre og ga stabil produksjon gjennom hele 2023.
• Utvikling av løsninger for fleksibelt forbruk vil bidra til et mer stabilt kraftsystem.

Hurtig utfasing av kull, nedgang i gass

Økningen i kullkraft i 2021-22 etter pandemien og for å erstatte gasskraft etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, viste seg å være kortvarig. Kull sto for 12 prosent av kraftproduksjonen i 2023, den laveste andelen noensinne. Tyskland og Polen sto til sammen for 71 prosent av kullkraften.

Hva skjer videre for kull? Nedgangen vil fortsette. Alle EU-land unntatt Polen og Bulgaria har forpliktet seg til å fase ut kullkraft innen 2033 (Tysklands offisielle sluttdato er 2038, men regjeringen vil fremskynde dette). I 2024-25 vil en femdel av kullkraft-kapasiteten (21 GW) bli stengt ned. Tyskland stenger ned 10 GW i april 2024, mens mange verk stenger i Italia, Polen, Hellas og Spania i 2025.

Gass sto for 17 prosent av kraftproduksjonen i 2023. Dette var det fjerde året på rad med fall i gasskraft.

Hva skjer videre for gass?Kull er på vei ut i nesten alle landene med stor produksjon av gasskraft, som Spania, Italia og Nederland. Det betyr at utbyggingen av sol og vind – som er billigere – vil begynne å gjøre større innhugg i gasskraftproduksjonen der de neste årene. På kort sikt vil gass spille en viktig rolle for å balansere sol og vind, men ifølge Ember vil gasskraft uten karbonfangst bare kunne stå for 5 prosent av EUs kraftproduksjon i 2035 i et scenario for netto nullutslipp i 2050.

Hvilke land leder på vind, sol, kull, gass?

Det er stor variasjon mellom EU-landenes kraftsystemer. Her er noen nøkkeltall fra 2023:

• Danmark er vindlandet. 58 prosent av strømmen kom fra vind. Størst prosentvis økning i vindproduksjon i Litauen, Nederland, Tyskland og Belgia.
• Hellas leder på sol med 19 prosent av strømproduksjonen og har hatt stor kapasitetsøkning siden 2019. Ungarn følger med 18 prosent og Spania 17 prosent. 24 land satte rekord i solproduksjon.
• Tyskland økte sol-kapasiteten med 14 GW i 2023, det første landet som bygde ut over 10 GW på ett år.
• Tsjekkia økte sitt mål for fornybar-andel i 2030 fra 15 til 41 prosent i sin oppdaterte nasjonale energi- og klimaplan (en plan EU-landene leverer til Kommisjonen).
• Sverige er nr. 1 på vannkraftproduksjon med 66 TWh. Latvia topper med vannkraftandel (61 prosent) foran Østerrike (59).
• Litauen har mål om 100 prosent fornybar i 2030, foran Danmark med 99 prosent og Portugal 92 prosent.
• Frankrike er suverent størst på kjernekraft med produksjon på 336 TWh og en andel av sin kraftmiks på 65 prosent.
• Polen hadde klart høyest andel kullkraft med 61 prosent i 2023. Tsjekkia fulgte med 40 prosent.
• Irland hadde høyest andel gasskraft med 50 prosent. Italia (45 prosent) og Nederland (38) fulgte.
• Tyskland er størst på strøm fra bioenergi (biomasse og biogass) med 47 TWh. Danmark har den største andelen med 21 prosent. Bioenergi sto for 5 prosent av kraftmiksen i hele EU, og hadde en nedgang for andre år på rad. Det er for tidlig å si om nedgangen vil fortsette, skriver Ember.