Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Før EU-valget: Ytre høyre-partiene krangler seg i mellom, tyske AfD kastes ut av partigruppe – men de styrer mot godt valg til Europaparlamentet.
• Sniknormalisering: Ytre høyre vil få mer makt i EU gjennom en gradvis utvikling, ikke en stor valgseier, ifølge forsker.
• Siste nytt om Norges etterslep: EU med mer positive toner, men krav om innføring av fornybardirektivet henger fortsatt over regjeringen.

• Statusrapporter: EU-landene henger etter med nasjonale tiltak, viser Kommisjonens egen gjennomgang.
• Karbonprising i landbruk: Dette er alternativene.

Styrket ytre høyre kan gi høyredreining i klimapolitikken

Nyheten:Partiene på ytre høyre fløy gjør trolig sitt beste valg noensinne. Måten EU er skrudd sammen på, gjør det mest realistisk at ytre høyre får gradvis mer innflytelse over politikken over tid, mener ekspert.

Bakgrunn:På de siste meningsmålingene før valget til Europaparlamentet 6.-9. juni er den moderate konservative partigruppen EPP størst med rundt 170 mandater, foran sosialdemokratene med 140. Disse partiene vil neppe få flertall sammen. Ytre høyre-partiene er fragmentert i flere grupper, og kan ende på 184 mandater, skriver Politico. Det er litt over en firedel av mandatene. De Grønne og den liberale partigruppen ser ut til å svekkes kraftig i forhold til 2019-valget.

Støtten øker til ytre høyre til tross for at flere av partiene krangler åpent og er involvert i skandaler rett før valget. Tyske AfD er blitt kastet ut av den høyreradikale ID-gruppen etter toppkandidatens uttalelser om SS. AfDs to toppkandidater er under politietterforskning. Franske Nasjonal Samling prøver å fremstå som mer moderat og distansere seg fra AfD.

Hva skjer videre? Etter valget er det mest sannsynlig at Ursula von der Leyen (EPP) får fortsette som kommisjonspresident. Spørsmålet er om EPP i større grad vil søke flertall til høyre for seg i Europaparlamentet.

– Vil EPP prøve å marginalisere Sverigedemokratene & co, eller vil de samarbeide den veien? Kampen om EPPs sjel blir viktig, og jeg tror det er viktig at andre krefter prøver å trekke EPP mer i retning av sentrum igjen, sier utenriksminister Espen Barth Eide i Energi og Klimas podkast. Her kan du lytte til Eides og EU-korrespondent Alf Ole Asks vurderinger (fra ca. 20 minutter inn i programmet).

Det store bildet:EU har allerede blitt trukket mot høyre av en styrket ytre høyre fløy i migrasjonspolitikken, skriver forsker Manuel Müller i et ferskt notat fra Finlands utenrikspolitiske institutt.

«Områder hvor vi kan komme til å se et lignende skifte til høyre i de kommende årene, inkluderer klima så vel som arbeidsmarkeds- og sosialpolitikk,» skriver Müller. Forhandlingene om EU-budsjettet, om utvidelse av EU og reform av institusjonene vil trolig bli påvirket av at ytre høyre-partier blir med i stadig flere nasjonale regjeringer.

EUs politiske system har en rekke mekanismer som hindrer én politisk aktør i å få gjennom store politiske endringer. Samtidig betyr dette konsensus-pregede systemet at når ytre høyre-partier krysser en terskel, blir det veldig vanskelig for andre partier å hindre dem i å utøve noe makt på EU-nivå, konkluderer Müller.

«Et realistisk scenario for hvordan ytre høyre vil vinne innflytelse over EU-politikk er ikke gjennom en brakseier, men heller gjennom sniknormalisering: Ikke en overveldende suksess i EU-valg, men gradvis involvering i beslutningstaking,» skriver han.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Resultatene: Følg opptelling og resultater på Europaparlamentets side.

Hvem vil med hvem: For EU-nerder – en oversikt over de ulike nasjonale partiene som kan skifte partigruppe eller bli stående alene.

Valgomater: To nye valgomater gir deg overblikk på EU-nivå. «EU&I» ber deg velge land først, så blir svarene dine sammenlignet også med andre lands partier. EUROMAT forteller deg hvilken partigruppe på EU-nivå du står nærmest.

Klimafrokost 13. juni: Norsk klimastiftelse inviterer til Klimafrokost om EU-valget med bl.a. Alf Ole Ask. Meld deg på her – frokosten er i Oslo, møtet blir også strømmet på nett.

Norge og EU: Det norske etterslepet

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

EU gir Norge pustehull i striden om etterslepet av EU-lover: Fremgang, men fortsatt gjenstår det mye. Det var EU-kommisjonens dom da EFTA og EU møttes til EØS-rådet i Brussel tirsdag denne uken hvor etterslepet av EU-lover var tema.

• ...Kan ikke ignorere:I en fersk podkast utdyper Alf Ole Ask og programleder Kirsten Øystese situasjonen rundt etterslepet og EUs krav om at Norge innfører fornybardirektivet i EØS-avtalen innen august. Også problemene innad i regjeringen er tema. – At Norge kan ignorere den klare beskjeden fra EU om fornybardirektivet uten at det får konsekvenser, det tror jeg ikke, sier Ask.

EU vil strupe metanlekkasje i energisektoren – uklart om det blir en del av EØS

Frykter klimapolitisk tilbakeslag: Storbyene krever mer sosial boligpolitikk fra EU

Endelig vedtatt: EU skjerper kravene om utslipp fra tunge kjøretøyer

EU-kommisjonen: Raskere og oftere ja til sol- og vindkraft er nødvendig

Norge forhandler om et bredere grønt samarbeid med EU – men nekter innsyn

• PODKAST: Reell fri flyt av energi over landegrenser kan styrke EU. Podkastsamtale om ny rapport om fremtiden for det indre marked.

EØS-utredningen på høring

Høring:Utredningen om Norges forhold til EØS ble levert i april. Nå har Utenriksdepartementet sendt den på høring. Frist: 1. september 2024.

Høring: Miljødirektoratet: Thor offshore vindkraftverk utenfor Jylland. Frist 11. juni.

Høring: NVE: Forslag til endringer i økodesignforskriften – 13 forordninger. Frist 1. juli.

Regjeringens arbeidsprogram: Grønn europeisk giv er første tema som prioriteres i regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker for 2024-25.

Statusrapporter for klimapolitikken

Nyheten:I to statusrapporter peker EU-kommisjonen på hvor unionen ligger etter skjema i klimapolitikken. Norges klimaavtale med EU gjør dette til spesielt interessant lesning også her.

Bakgrunn:Rapportene lages som del av oppfølgingen av EUs klimalov, der netto nullutslipp av klimagasser i 2050 er det langsiktige målet.

• Landene ligger etter: I sektorene utenfor kvotemarkedet – transport (unntatt luftfart), bygg, landbruk, avfall og småindustri – er det medlemslandene som er ansvarlig for klimatiltakene. Samlet skal EU kutte 40 prosent av utslippene innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005. I dag ligger det an til at 33,8 prosent vil bli kuttet, så et betydelig gap gjenstår. Særlig bygg og transport henger etter. Land som er i minus, har mulighet til å dekke inn kutt ved å kjøpe kvoter av land som er i pluss. Men det er ventet et underskudd på slike kvoter utover 2020-tallet, så det er mulig at det bare blir et begrenset antall tilgjengelig for handel mellom landene, skriver Kommisjonen. Dette vil også gjelde Norge.
• Bekymret for arealbrukssektoren:I LULUCF-sektoren (skog og arealbruksendringer) overstiger opptaket av CO₂ fortsatt utslippene i EU som helhet, men netto-opptaket er på vei ned. Dette bekymrer, konstaterer Kommisjonen, som vil starte en evaluering av regelverket. Kommisjonen noterer også at utslippene fra landbruket ikke går ned, og at tiltak trengs. I 2040 er det ventet at landbruket vil stå for omtrent halvparten av de totale utslippene i EU, og dermed vil være den største sektoren.

Kommer karbonprising for landbruk?

Nyheten:Landbruket blir en vanskelig sak i EUs klimapolitikk de neste årene. Ulike alternativer for karbonprising diskuteres.

Bakgrunn:EU må vedta ny politikk må til for utslippskutt mot 2040, og EU-kommisjonen jobber allerede med forslag som skal legges frem i 2026. Skal EU klare klimakravene, må utslippene i landbruket ned, men dette blir trolig de mest omstridte tiltakene, skriver Alf Ole Ask om veien videre for EUs klimapolitikk etter valget til Europaparlamentet og utnevning av ny kommisjon i høst.

Landbruk står for rundt 10 prosent av EUs utslipp. Snart er utslippene fra sektoren nær alene om ikke å være underlagt karbonprising. Det kan endre seg – diskusjoner om flere alternativer er i gang, ifølge Table Media. Kommisjonens direktorat for klima skal lage en ny studie om karbonprising for landbruk. Dette er noen av mulighetene:

• Ta med landbruket i EUs eksisterende kvotemarked (EU ETS): En ulempe er at landbrukssektoren består av mer enn 9 millioner bedrifter med utslipp på 400 millioner CO₂-ekvivalenter. Det ville være vanskelig å beregne effekten på kvoteprisen.
• Koble utslipp og opptak: En mulighet er å koble prising av utslipp fra landbruk med belønning for opptak av CO₂ som bønder sørger for. En annen er om man burde holde utslipp og opptak atskilt i to systemer.
• Karbonskatt: Vanskelig å få til fordi landene fortsatt har full råderett over skatter.
• Reformtiltak: Et alternativ er også å droppe karbonprising og heller kutte utslipp via reformer av EUs landbrukspolitikk.

Bøndenes organisasjoner er svært skeptiske til karbonprising, og ønsker seg heller positive økonomiske insentiver for utslippskutt samt frivillig belønning for CO₂-opptak.

• Hva med norsk landbruk?Norge er ikke del av EUs felles landbrukspolitikk, og vil ikke være omfattet av disse forslagene.

Nye data: Effekten av grønn giv og Putin-avvenning

Tettere på 1,5 °C: EU ligger an til å kutte 51 prosent av klimagassutslippene i 2030 sammenlignet med 1990, og har gjort store fremskritt de siste årene, skriver Climate Action Tracker i ny analyse. EU er nå godt posisjonert til å ta neste skritt for å gjøre sitt til å holde global oppvarming under 1,5 grader. Les mer i nyhetsbrevet Fem på fredag.

Utslippene videre ned: EUs klimagassutslipp var 4 prosent lavere i fjerde kvartal 2023 enn samme kvartal året før, melder Eurostat. EUs bruttonasjonalprodukt økte med 0,2 prosent. Utslippene falt mest i kraft- og gassforsyning med 17,2 prosent.

To år med gass-nedgang: Etterspørselen etter gass i EU falt med 7,4 prosent i 2023, melder Eurostat. Det var andre år på rad med nedgang – i 2022 var fallet 13,3 prosent. Mindre gassforbruk er et av målene med pakken Repower EU, som skal gjøre EU uavhengig av russisk gass. EU-kommisjonen har samlet data om status etter to år.

Frankrike kutter: Klimagassutslippene i Frankrike falt med 5,8 prosent i 2023. Siden 2017 er utslippene ned med rundt 20 prosent. I kraftsektoren falt utslippene med hele 29 prosent i 2023, mye fordi kjernekraftverk kom tilbake på nett etter vedlikehold. Utslippskuttene var mindre imponerende i transport og landbruk.

Notert: Kvotemarkedets fremtid, Fit for 55-spurt

Hva skjer når EUs kvotemarked går tomt for kvoter?Få med deg denne podkasten med Hæge Fjellheim, leder for karbonavdelingen i Veyt. – Fremover vil kvoteprisen mer og mer bli satt av kostnadene ved å redusere utslippene i industrien. Vi forventer at kvotemarkedet blir ekstremt stramt i 2027 og estimerer at kvoteprisen når 160 euro før den skal litt ned til 147 euro i 2030, sier Fjellheim.

EU-innspurt: Flere initiativer under den grønne given har i det siste blitt vedtatt eller forsert hindringer på veien:

• Sirkulærøkonomi: Rett til reparasjon – direktivet endelig vedtatt 30. mai.
• Metankutt: Overvåking og reduksjon av metanutslipp fra olje, gass og kull. Vedtatt 27. mai.
• Net Zero Industry Act: Endelig vedtatt av medlemslandene 27. mai.
• Elmarkedsreform: Endelig vedtatt 21. mai.
• Gassmarkedspakke: Regulerer fornybar og fossil gass og hydrogen. Vedtatt 21. mai.
• Tunge kjøretøy: Skjerpede krav til utslipp. Vedtatt 13. mai.

12 år etter skjema: 7. mai kunne det nye kjernekraftverket i Flamanville i Frankrike tas i bruk, ikke mindre enn 12 år etter skjema. Kjernekraftverket blir Frankrikes største (1600 MW) og skal være i full drift mot slutten av året. Det har tatt fire ganger mer tid enn planlagt å bygge, mens byggekostnadene er på seks ganger opprinnelig budsjett, skriver Clean Energy Wire.

Hva blir det neste for Energiewende?Vi prater gjerne om teknologiske klimaløsninger, men er ukomfortable når det blir snakk om atferdsendringer, sier Craig Morris, ekspert på Tysklands energiomstilling. Les intervjuet.

Kalender: På dagsordenen fremover

30. mai: Brussel: EUs energiministre møtes.

Juni: Det europeiske råd (EUs toppmøte) bestemmer EUs strategiske dagsorden for 2024-29.

6. juni: Brussel: Åpent møte om EØS-utredningen med utvalgsleder Line Eldring.

6.-7. juni: Berlin: North Sea Offshore Summit: Europe’s Future Powerhouse, konferanse.

6.–9. juni: Valg til Europaparlamentet.

7. juni: Oslo: SSB legger frem foreløpige tall for klimagassutslipp i Norge i 2023.

9. juni: Parlamentsvalg i Belgia.

10. juni: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

11.-13. juni: Brussel/nett: EU Sustainable Energy Week, konferanse.

13. juni: Oslo/nett: Klimafrokost: Hva får EU-valget å si for EU som verdens viktigste klimapådriver? Arrangeres av Norsk klimastiftelse.

13.-15. juni: Apulia: Toppmøte i G7-gruppen.

17. juni: Luxembourg: EUs miljøministre møtes. EUs omstridte lov om restaurering av natur kan komme på dagsordenen.

17. juni: Uformelt toppmøte mellom EUs stats- og regjeringssjefer.

17.-18. juni: Brussel: Hydrogen Valleys Days, konferanse.

18. juni: Luxembourg: EUs transportministre møtes.

27.-28. juni: Brussel: Toppmøte mellom EUs stats- og regjeringssjefer.

30. juni: Brussel: EUs medlemsland må levere endelig versjon av nasjonal energi- og klimaplan til EU-kommisjonen. Se oversikt over planene.

Juni-juli: Det europeiske råd (toppmøtet) peker ut en kandidat til ny president for EU-kommisjonen.

1. juli: Ungarn overtar formannskapet i EUs ministerråd.

4. juli: Parlamentsvalg i Storbritannia.

16. juli: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet. Stemmer trolig over ny president til EU-kommisjonen.

18. juli: Blenheim Palace, Storbritannia: Toppmøte i Det europeiske politiske fellesskapet (European Political Community).

November: Den nye EU-kommisjonen overtar.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Clean Energy Wire, Stortinget, regjeringen.no).