Boligpolitikk har seilt opp som en sak med betydelig sprengkraft i valgkamp etter valgkamp i europeiske land. Sist i Nederland, der dette temaet bidro til at det høyreekstreme partiet til Geert Wilders ble valgets store vinner.

I flere europeiske land har ytre høyre brukt boligpolitikken. De har vist til at strømmen av flyktninger ender i de billigste boligene og fortrenger landets egne innbyggere. EUs klimakrav vil gjøre det dyrere å bo, og nå krever ordførere i nær 100 europeiske storbyer at EU prioriterer sosial boligbygging.

Klima på topp

En fersk undersøkelse, gjengitt i Politico, viser at klimatiltak fortsatt er på topp blant de nær 100 ordførerne eller borgermestere i større europeiske byer som har deltatt i undersøkelsen. Det er nettverk av storbyer i Europa som står bak undersøkelsen. Men det nye av året er hvordan utbygging av boliger folk har råd til, har steget på oversikten over saker som ordførerne mener må prioriteres. Dette sammen med sosial utjevning.

Ordførerne ble bedt om å gi inntil fire svar i prioritert rekkefølge. Undersøkelsen er et signal til den nye Kommisjonen som skal utnevnes etter valget til Europaparlament i juni.

Boligbygging – en nøkkel

Tall fra Eurostat viser at boligutgiftene er høyere i storbyer enn på landet. Ser man på inntekt, bruker fattige mer av lønnen til bolig enn de som tjener over gjennomsnittet. Gjennomsnittet i EU er 20 prosent av inntekten til bolig. De som tjener 60 prosent av gjennomsnittet, bruker 37,9 prosent av inntekten på bolig. De har fått kjent på hvordan blant annet renteøkninger har slått inn.

Storbyordførerne er opptatt av at støtteordningene må strømlinjeformes. Hele 79 prosent av de spurte mente at de i dag måtte kompromisse på standarder på nye boliger for å bygge nok til de mest utsatte gruppene. Konkret betyr dette at disse husene ikke hadde de høyeste standarder når det kom til for eksempel energisparing. Ordførerne viser i undersøkelsen til at dette er de samme gruppene som rammes hardest av høye energipriser og ender i det som kalles energifattigdom.

I praksis vil dette gjøre det vanskeligere å nå målene om å kutte CO₂-utslipp fra bygg. Det er et av EUs viktige krav for å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030, målt i forhold til 1990-nivå.

Krav til EUs sosiale klimafond

Ordførerne konkluderer med at EUs sosiale klimafond må se på sysselsetting og sosiale utfordringer knyttet til det grønne skiftet. Ifølge ordførerne kan dette bli meget viktig. Nesten hver annen av de ordførerne som deltok i undersøkelsen, frykter et tilbakeslag i klimapolitikken. Rett og slett fordi den folkelige støtten forvitrer.

Norge er med på å finansiere EUs sosiale klimafond, fordi dette finansieres med inntekter fra salg av utslippskvoter. Norge er med i EUs kvotehandelssystem (ETS). Regjeringen har ennå ikke avgjort om Norge skal takke ja til EU-kommisjonens invitasjon om å delta i det sosiale klimafondet. Det vil si om Norge skal hente penger fra det. Norges bidrag tilsvarer 5,5 milliarder kroner i utslippsrettigheter over en periode på flere år. Fondet skal være virksomt fra 2026.

Grønnere i storbyene

Ordførernes sterke vektlegging av klimatiltak skiller seg noe ut fra undersøkelser som viser hva hele befolkningen er opptatt av i valgkampen til Europaparlamentet. EU-borgere skal 6. til 9. juni velge nytt Europaparlament. I siste Eurobarometer ble folk i medlemslandene spurt om hva som de mente burde være de viktigste prioriteringene. Det er kamp mot fattigdom, bedre helsetilbud, økonomisk støtte til jobbskaping og sikkerhetspolitikk som kom høyt opp på listen. Klimatiltak havnet på femteplass.

Men det understrekes at i Eurobarometers undersøkelse er det store variasjoner mellom landene. For eksempel er sikkerhet og forsvar på topp i ni EU-land.