EU-kommisjonen offentliggjorde mandag tre såkalte rekommandasjoner om fornybar energi. Dette er råd til hvordan medlemslandene best skal gjennomføre EU-lovgivning for økt utbygging av fornybar energi mest mulig effektivt. Rekommandasjoner er i motsetning til for eksempel direktiver ikke nye lover, men råd om oppfølging av eksisterende lover.

Disse tre dokumentene handler om hvordan EU-landene skal gjennomføre 2023-versjonen av fornybardirektivet – som nylig er vedtatt i EU og som er EØS-relevant. De tre handler om å forenkle konsesjonsbehandling, lage akselerasjonsområder for vindkraft og kvalitative kriterier for vindkraftauksjoner.

Norge har ennå ikke tatt inn 2018-versjonen av fornybardirektivet. Dette er nå en omstridt sak mellom Norge og EU. Kommisjonen har gitt Efta-landene en frist til august med å innføre fornybardirektivet fra 2018, som er en del av den såkalte «Ren energipakke.» Så langt er det uenighet i regjeringen om dette direktivet.

Ny versjon – endrede konsesjonsregler

Den nye versjonen fra 2023 slår fast at EU-landene innen 2030 skal minst ha 42,5 prosent av den totale energimiksen fra fornybar energi. Helst skal det være 45 prosent, men 2,5 prosent er frivillig. For å nå dette må det settes fart i fornybarutbyggingen. Det krever at det blir lettere å bygge ut fornybar energi. I tillegg vil EU verne om den europeiske fornybarindustrien.

Dyrt og tar tid

«Forsinkelser i konsesjonsprosessene øker risikoen for at man ikke i tide når energi- og klimamålene, og at det øker kostnadene på prosjektene,» skriver Kommisjonen.

For Norges del er det særlig to av disse tre dokumentene som kan være kontroversielle. Det ene handler om det som kalles «fornybare akselerasjonsområder.» Det andre dokumentet omtaler organiseringen av konsesjonsvilkår (auksjoner) av vindkraft både på land og offshore.

Akselerasjonsområder for fornybar kraft

Fornybare akselerasjonsområder defineres som steder der myndighetene skal hurtigbehandle utbygging av sol- og vindkraft. Dette kan være områder nær veier, jernbane, industriområder, parkeringsplasser eller områder som ikke egner seg for jordbruk.

Slike områder skal være klare innen februar 2026.

Har man definert et akselerasjonsområde, vil konsesjonsbehandlingen gå meget raskt. Grunnen er at høringer med lokale myndigheter og beboere tas når området defineres. En utbygger vil i slike områder kunne sette i gang i løpet av måneder, etter at søknad er sendt.

I notatet viser Kommisjonen til hvordan enkelte medlemsland tilpasser seg dette. I Tyskland var det inntil nylig forbudt å bygge solceller lenger unna motorvei enn 40 meter. Dette er nå endret til at det er en «korridor» på 200 meter ved motorveiene som er designet for solceller. Noe som setter fart i utbyggingen, ifølge Kommisjonen.

Færrest mulig unntak

Kommisjonen erkjenner at det kan være områder som fyller kriteriene for å være akselerasjonsområder, men som ikke egner seg. Konkret peker den på nærhet til boliger og militære områder. Rådet fra Kommisjonen er at slike begrensninger blir så lite omfattende som mulig.

I tillegg til å legge frem oversikt over akselerasjonsområder, skal også medlemslandene identifisere områder som generelt egner seg til fornybar energi.

Dette er meget omstridt i medlemslandene.

Fornybardirektivet er EØS-relevant, men reglene om hurtigbehandling av konsesjoner er meget kontroversielt etter at man i Norge i realiteten har gitt kommunene vetorett når det gjelder vindkraftutbygging.

Energiminister Terje Aasland har lenge uttrykt norsk skepsis mot EUs regler for hurtigbehandling av konsesjoner for vindkraft.

Vindkraft mer enn pris

EU opplever at Kina har tatt en betydelig jafs av fornybarmarkedet i Europa. Derfor har EU vært opptatt av å verne om egen fornybarindustri. En måte å gjøre dette på, er å legge inn flere betingelser enn bare lavest pris, såkalte kvalitative kriterier, når anbudene skal avgjøres. Det gjelder blant annet miljøkrav.

Kommisjonen er opptatt av at det skal skje innenfor regelverket, og mener at en må legge dette allerede i fasen der søkerne prekvalifiserer seg.

Viktig signal

– Det er et viktig signal at EU-kommisjonen understreker viktigheten av å bruke kvalitative kriterier for miljø i auksjonene. Her henger Norge etter, skriver leder for klima- og energiteamet i WWF Verdens naturfond, Eivind Trædal i en e-post til Energi og Klima.

«Kommisjonen er også tydelig på at marin arealplanlegging er et hovedverktøy for å identifisere havvindområder og ivareta natur,» skriver Trædal.

Niklas Kalvø Tessem er leder for Fornybar Norges EU-kontor. Han mener det Kommisjonen presenterte mandag, omtrent er som forventet.

Han understreker at Fornybar Norge ikke har hatt muligheten til å studere dette i detalj.

Tessem understreker at det er positivt med transparente kriterier som ivaretar europeiske verdikjeder.

«Norge bruker kvalitative kriterier nå. Det er viktig at disse ikke blir for strikte,» skriver han i en SMS til Energi og Klima.

Kan bli bindende

Flere av tiltakene som Kommisjonen nå legger frem som råd, kan komme som mer bindende pålegg senere. Det gjelder for eksempel å innarbeide regler om cyber- og datasikkerhet i kontrakter for vindkraft. I de rådene som nå legges frem, ber man medlemsstatene ta slike hensyn i prekvalifiseringen av selskaper som for eksempel skal by på havvind. Men i Kommisjonen jobbes det nå med lover om å gjøre slike regler bindende i oppfølgingen av EUs «Net Zero Industry Act.»