I løpet av kort tid vil EUs Net Zero Industry Act (NZIA) ha fått den siste velsignelse av Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene). Den gir EU bedre redskap til å bygge opp en europeisk nullutslippsindustri. Sammen med Critical Raw Material Act skal dette lovverket styrke Europas uavhengighet av import av nullutslippsteknologi og strategiske råvarer.

Når diss lovene formelt er vedtatt og snart trer i kraft, vil EU-kommisjonen i løpet av året legge frem lovforslag som setter krav til cybersikkerhet også for vindturbiner. Det kan hindre for eksempel kinesiske vindturbiner i utbygginger i Europa. Det skriver nettstedet Euractiv.

Tar en «Huawei»

Vindturbiner samler store mengder data daglig. Det er en voksende bekymring i EU om hvor disse ender.

Det er sporene etter Huawei som får EU til å se seg om etter en ny mulighet til å bremse den kinesiske dominansen i det europeiske vindturbinmarkedet. Huawei er et stort kinesisk teknologiselskap som 10 EU-land med Kommisjonens velsignelse, ekskluderte fra utbygging av 5G nettet. Grunnen var nettopp at Huawei kunne sørge for at følsomme data fra europeiske borgere og næringsliv kom på avveie.

Sikre europeisk teknologi

Nå håper Europas vindindustri at noen av de samme begrensningene skal legges på følsom teknologi som finnes i vindturbiner. Det vil gjøre at når man skal legge andre forhold enn bare pris til grunn, vil cybersikkerhet være et slikt kriterium.

–Det vil føre til at sikkert utstyr blir montert i Europa, sa lederen for den spanske vindkraftorganisasjonen AEE på en konferanse i Bilbao nylig, ifølge Euractiv.

Dette kommer i tillegg til den pakken med tiltak for å styrke europeisk vindkraftindustri som Kommisjonen la frem i fjor høst. I tillegg har EU vurdert handelspolitiske tiltak. Grunnen er at europeisk leverandørindustri mener at Kina dumper prisene på blant annet turbiner i EU.

EØS-relevant

De grepene som EU nå gjør griper også inn i det norske regelverket. Når EU nå åpner for at andre kriterier enn bare pris skal avgjøre vindkraftauksjoner, er dette også i tråd med det den norske regjeringen ønsker. De norske havvindauksjonene må følge EUs regler.

Når EU om kort tid får på plass lover som Net Zero Industry Act (NZIA) og Critical Raw Material Act (CRMA), så er dette lover for nullutslippsindustri og kritiske råvarer som av EU-kommisjonen er merket EØS-relevant. Det blir trolig også oppfølgerne.

EU har vært klar på at Norge og de andre Efta-landene må slutte seg til lovene for nullutslippsindustri og kritiske råvarer for å nyte godt av fordelene. Det omfatter så ulike forhold som at norsk sokkel blir godkjent som EU-lager for CO₂ frem til 2030.  Dersom Norge ikke innlemmer Net Zero Industry Act og  Critical Raw Material Act i EØS-avtalen raskt kan norsk produsert teknologi bli ansett som tredjelands. Det vil si at den ikke uten videre får delta i de auksjonene om fornybarprosjekter som kommer i EU.

Men EØS-prosessen er omstendelig. Olje- og gassbransien og Fornybar Norge har hatt møter/bedt om møter med berørte departementer om disse sakene og ønsker fortgang.

Vestre: Så raskt vi kan

Før påske var næringsminister Jan Christian Vestre i Brussel og undertegnet et grønt industripartnerskap med EU.

Ifølge ham har Norge alt startet med de vurderingene som skal gjøres.

Han understreker at både Net Zero Industry Act og Critical Raw Material Act er sammenfallende med regjeringens politikk.

–Vi har jobbet tett sammen med EU hele veien. Vi skal gjøre de formelle vurderingene av EØS-relevans. Men jeg ser ingen grunn til at vi kommer til å ende opp med ikke å bli en del av dette. Da må vi være utålmodige og jobbe så kjapt vi kan for å skape forutsigbarhet for industrien, sier han og viser til at dette også vil bidra til å fylle det grønne industripartnerskapet Norge har med EU med innhold.

–Når kan det skje?

–Det kan jeg ikke svare på. Først må det tre i kraft i EU, og vi vet ikke når det skjer. Men vi skal jobbe så raskt som vi kan, lover Vestre.