Før Norge har innarbeidet EUs omfattende Net Zero Industry Act (NZIA)  i EØS-avtalen, vil ikke EU-land kunne levere CO₂ til Norge og få det godskrevet som en del av EUs mål for lagring av CO₂. Dette kan medføre en konkurransemessig ulempe for norske CO₂-lagre, ved at selskaper i EU-land velger lagerplass i for eksempel Nederland eller Danmark istedenfor Norge.

Konkurransevridning

Varsellampene blinker i norsk olje- og gassnæring:

«Offshore Norge har ovenfor norske myndigheter påpekt viktigheten av at prosessen med vurdering av EØS-relevans for NZIA effektiviseres. Usikkerhet rundt rammevilkårene for norske CO₂-lagringsprosjekter må så langt det er mulig unngås,» skriver Ann-Cathrin Vaage i en e-post til Energi og Klima. Hun er fagsjef for klimapolitikk i Offshore Norge.

Hun bekrefter at NZIA ikke tillater at norske CO₂-lagre brukes til å oppfylle EUs lagerkapasitetsmål i 2030. Om NZIA blir funnet EØS-relevant, så skal imidlertid lagerkapasitetsmålet utvides, og norske lagre kan brukes til å oppfylle målet.

Kamp om CO₂

EUs mål er slått fast i Net Zero Industry Act (NIZA): 50 millioner tonn årlig operativ CO₂-injeksjonskapasitet innen 2030. Dette ble Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) nylig enige om. Nå gjenstår bare de formelle godkjenningene i de to institusjonene. Den prosessen er i full gang. EU-landenes ambassadører sa ja til NZIA fredag og snart havner saken på ministernes bord. I Europaparlamentet vil den endelige godkjenningen trolig alt skje på plenumssamlingen i mars.

Karbonfangst og -lagring har lenge vært en slags norsk paradegren med Northern Light-prosjektet som flaggskipet. Men nå har flere land kommet på banen og i EU er det Danmark som leder an.  

Når neppe egne mål

Fra norsk side har det i hele prosessen med NZIA vært hevdet at EU trenger norske CO₂-lagre for å nå sitt mål om 50 millioner tonn årlig lagerkapasitet frem til 2030.

Det synet har støtte hos næringen. The International Association of Oil and Gas Producers (IOGP) hevder det ikke er mulig å nå målet om 50 millioner tonn lagerkapasitet i EU innen 2030 uten å ta med lager på Island, i Storbritannia eller Norge. I EU er det så langt bare prosjekter som utgjør 35 millioner tonn frem til 2030. Dersom EU tillater bruk av lagre på Island, i Storbritannia og Norge, vil det i 2030 være en kapasitet på 135 millioner tonn. ( Se kart nederst i saken.)

Talte for døve ører

Disse argumentene har norsk offshorenæring fremmet overfor EU i prosessen.

EU svarer at Norge og Island er velkomne, men først etter at NZIA er innlemmet i EØS-avtalen. Da vil lagre i EØS-landene kunne telle med for å oppnå EUs mål.

Et lignende press la EU på Norge og de andre Efta-landene når det gjaldt utvidelsen av EUs kvotehandelssystem. Dette ble kjørt igjennom med hurtigtogsfart i Stortinget for å gi skipsfarten like konkurransevilkår og at norske bedrifter kunne søke støtte i EUs hydrogenbank.

Irritert EU

Kravet fra EU om at Norge og Island først omfattes av EUs lagringskapasitetsmål når NZIA er innlemmet i EØS-avtalen, kan være et klart uttrykk for den utbredte misnøye som finnes i Brussel. Det står nesten 500 EU-lover i kø for å bli innlemmet i EØS. EU-kommisjonens ansvarlig for EØS, visepresident Maroš Šefčovič, etterlyste på EØS-rådets møte i november økt tempo i implementeringen. Dette var ikke første gang. Han understreket spesielt at dette er viktig på områder som har med det grønne skiftet å gjøre. NZIA er en slik omfattende lovgivning. Den skal sikre at Europa har en grønn industri blant annet i konkurranse med Kina og USA.

Mer enn karbonfangst og lagring

NZIA inneholder mer enn regler om fangst og lagring av CO₂ (CCS). Her lages det regler som skal gjøre det lettere å investere i fornybar energi ved å forenkle konsesjonsregler. Noe som har vært omstridt i Norge. I tillegg listes det opp teknologier som er viktig for det grønne skiftet og som kan omfattes av spesielle støtteordninger. Det er ikke gitt at alle de detaljerte reglene er politisk enkle for regjeringen, som i prosessen har sendt inn både egne innspill og innspill sammen med Efta-partnere.

Les om EUs 2040 mål her.

Norge med i fremtiden

EU la nylig frem en strategi for CCS. Den omfatter tiltak som skal til for å nå EUs klimamål i 2040 og klimanøytralitet i 2050. Kommisjonen foreslår 90 prosent utslippskutt i 2040. For å nå disse målene må en øke målet for karbonfangst og -lagring betydelig. Dette vil de ikke få til i perioden 2030-2040 uten den store lagerkapasiteten som norsk sokkel representerer.

Men nå gjelder det oppstartfasen frem til 2030, og der vil EU gi fordeler til egne lagre så lenge Efta-landene ikke slutter seg til EUs lovverk.