I løpet av de tre siste årene har ni land i EU/EØS-området fått på plass lovgivning for karbonfangst og -lagring (CCS). Disse landene er Bulgaria, Danmark, Hellas, Frankrike, Litauen, Ungarn, Finland, Sverige og Island. Det slår EU-kommisjonen i sin tredje rapport om hvordan EU og EØS-landene følger opp direktivet om CCS.

«Det er gjort betydelig fremgang,» slår Kommisjonen fast i sin konklusjon.

På nyåret skal EU-kommisjonen presentere en ny CCS-strategi. Den har vært på høring, somviste en økende entusiasme for CCS. Men det er betydelig skepsis til kostnadene.

Første gang Norge er med

Det er første gang at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein vurderes i denne type rapport. Formelt er det Esa som vurderer Efta-landenes overholdelse av direktivet. CCS-direktivet ble vedtatt i EU i 2009 og innlemmet i EØS-avtalen i 2012.

Men først nå ser en at flere av EU-landene får på plass den nødvendige lovgivningen.

Formålet med dette direktivet er å etablere et juridisk rammeverk for miljømessig sikker lagring av CO₂ i undergrunnen.

Aasland: Positivt

– Det er veldig positivt at det nå er flere initiativ på CCS, som er en helt nødvendig teknologi om vi skal klare klimautfordringene, sier olje- og energiminister Terje Aasland til Energi og Klima.

Aasland er på en kjapp tur til Brussel, nettopp for å besøke en stor hydrogenmesse der CCS står sentralt.

Han mener CCS-direktivet har vært til stor nytte, og det er viktig at vi har sterkt søkelys på å lykkes med CCS i tiden fremover.

– Alle energiscenariene som er presentert den siste tiden, sannsynliggjør en meget stor andel fossil energi i 2050, sier han.

Aasland sier det er viktig å lykkes med å utvikle teknologi og kommersielle modeller.

– Dette for å vise dem som fremdeles er skeptiske at lagring av CO₂ vil være permanent og trygt, avslutter han.

Norge en veteran

Norge har lagret CO₂ under havbunnen ved Sleipner-feltet i en årrekke, og prosjektet «Northern Lights» har ambisjon om å bli en stor lagringsplass for CO₂ fra Europa på norsk sokkel. På dette området har Norge ligget i front, men flere land puster nå Norge i nakken.

Denne uken signerte gjødselprodusenten Yara og «Northern Lights» en avtale om å frakte CO₂ fra Yaras gjødselfabrikk til norsk sokkel. Dette er den første kommersielle avtalen. Men dette er langt fra det eneste prosjektet der samarbeidet om fangst og lagring av CO₂ går på tvers av landegrensene.

«Northern Lights» eies av Equinor, Shell og TotalEnergies.

18 prosjekter over landegrenser

Belgia og Danmark har tidligere fortalt om en intensjonsavtale om dette. Danmark er blant de EU-landene som har hatt en meget aggressiv politikk for å bli et foretrukket lager for CO₂. Danskene har sett på dette som en næring for landets olje- og gassindustri, som nå er i en avviklingsperiode.

Nå kommer en lang rekke land etter.

I EU og EØS-området er det nå 18 karbonfangst og -lagringsprosjekter som krysser landegrenser under utvikling. Disse prosjektene omfatter 13 land. De er langt fra bare knyttet til Nord-Europa og Nordsjøen. I rapporten vises det til at det er prosjekter over hele EU-EØS-området.