Det ligger mer enn 400 EU-lover i kø som skulle vært innarbeidet i EØS-avtalen. Noen av dem er flere år gamle. Dette etterslepet fører til ulike konkurransevilkår i EUs indre marked, fordi Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein ikke har oppdatert sin lovgivning.

EU-kommisjonen sendte i mars et brev til Norge der de ga regjeringen tidsfrist til august for å innføre det seks år gamle fornybardirektivet i EØS-avtalen. Dette er et direktiv i den omstridte Ren energipakke. Regjeringen sendte et svar til EU-kommisjonen i mai der beskjeden er at Norge jobber med saken.

Utenriksminister Espen Barth Eide vil ikke si om Norge vil klare å få direktivet inn i EØS-avtalen innen august. Det er EUs krav.

EU ser fremgang

– EU-kommisjonen sa at de nå ser at Norge jobber med etterslepet. De er glade for det. Det er mye som gjenstår, men de ser at det er en ny giv, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Kilder i Kommisjonen sier til Energi og Klima at «de analyserer det norske svaret» om fornybardirektivet.

Men det er flere brev. I april sendte 23 norske bedrifter/organisasjoner et brev til EU hvor de ba om at Kommisjonen legger press på Norge for å innføre det 12 år gamle energieffektiviseringsdirektivet. Heller ikke dette var tema på møtet i EØS-rådet tirsdag.

En talsmann i Kommisjonen skrev nylig i en e-post til Energi og Klima at Kommisjonen jobber med et svar til de norske organisasjonene.

Energi er problemet

Et stort og voksende etterslep av EU-lovgivning på energiområdet har vært en verkebyll i forholdet mellom Norge og EU. Dette er også en meget omstridt sak mellom regjeringspartiene og innad i Ap.

Espen Barth Eide har vært blant de ledende Ap-politikere som har gått langt i retning av å slå fast at for eksempel fornybardirektivet bør kunne passere Stortinget i vår og innlemmes i EØS-avtalen til høsten.

Nylig rykket Fellesforbundets leder Jørn Eggum sammen med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen ut i Klassekampen og nærmest slo fast at denne fjerde energipakken skal stoppes. Eggum leder LOs største forbund i privat sektor. Han er medlem av Aps sentralstyre.

Brann i rosenes leir

– Gjør dette utspillet det vanskeligere å få deler av eller hele fjerde energipakke igjennom i Norge?

– Dette jobbes det med i regjeringen. Jeg tror nesten jeg bare må si at dette jobber vi med, gjentar Barth Eide og viser til diskusjonen om å dele opp denne pakken.

– Men det virker som om det å dele opp denne pakken er lenger unna nå enn da du sist uttalte deg om dette i april?

– Jeg har ikke noe mer intelligent å si enn vent å se. Jeg tror ikke jeg skal kaste inn noen brannfakkel, sier han.

Få noe – må gi noe

EU har etter brexit utviklet et tydeligere skille mellom de som er medlem og de som ikke er det. Med EØS-avtalen har Norge vært i en slags mellomstilling. Vi er en del av det indre markedet, men ikke medlem. Men også Norge får i økende grad merke utenforskapets pris. Utenriksministeren har vært tydelig på at EU nå krever noe igjen av land som vil ha noe. Kravet om å kutte etterslepet av EU-lover er et slikt krav fra EU.

Norge knyttes til EU-forsvaret

Under sitt hektiske besøk i Brussel fra søndag til tirsdag kveld, undertegnet utenriksministeren og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) en avtale om utvidet forsvarssamarbeid med EU. Nato er fortsatt ankerfeste for Norges sikkerhet. Men Norge ser at EU på forsvars- og sikkerhetsområdet stadig tar flere initiativ, og dette får Norge nå adgang til. Det gjelder ikke minst samarbeid som er viktig for norsk forsvarsindustri. Avtalen åpner blant annet også for at Norge kan få observatørstatus på forsvarsministermøter i EU.

– Har Norge måttet «gi noe» på andre områder for å få til denne avtalen, for eksempel love ytterligere kutt i etterslepet av EU-lover?

– Nei, det har ikke vært gjort noen slike koblinger. Dette er en avtale med EUs utenrikstjeneste. I sitt såkalte strategiske kompass har EU nevnt Norge som sitt nærmeste utenforland. EU har også ønsket en slik avtale. Dette har vært en sjeldent god prosess, sier utenriksminister Espen Barth Eide.