Det er ikke vanlig at organisasjoner og bedrifter i Norge ber EU-kommisjonen ta affære med norske myndigheter.

– Vi ser på EU-kommisjonen som vår nærmeste allierte i arbeidet med energieffektivisering i Norge, sier seniorrådgiver Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening til Energi og Klima.

Han er en av initiativtakerne til brevet til EU.

Henvendelsen fra de 23 organisasjonene er tydeligvis inspirert av EU-kommisjonens brev til Norge i mars. Der satte EU en frist som betyr at Norge kan bli møtt med sanksjoner om det ikke innen fem måneder innfører fornybardirektivet fra 2018 i EØS-avtalen.

Brevet fra EU, som er undertegnet av energikommissær Kadri Simson, har vakt til dels sterke reaksjoner i Norge. Men nå ber disse organisasjonene og bedriftene om at EU-kommisjonen gjør det samme overfor Norge i spørsmålet om å innføre EUs energieffektiviseringsdirektiv.

Ber om tidsfrist

I brevet til EU-kommisjonens energiansvarlig, Kadri Simson, ber de 23 organisasjonene om at det settes en klar tidsfrist for å innføre direktivet i norsk lov. I brevet vises det til at Norge har anerkjent at det er EØS-relevant og at Stortinget har vedtatt dette.

Ifølge brevet fører den manglende implementeringen til at Norge mangler klare mål for energieffektivisering i bygg. I tillegg pekes det på at dette undergraver norske bedrifters muligheter til å konkurrere på det europeiske markedet.

Talsmann for EU-kommisjonen, Tim McPhie, bekrefter at brevet er mottatt og at Kommisjonen vil svare. Utover det vil han ikke kommentere innholdet i brevet nå.

Kritikk av utvalg

EU har tre ganger skjerpet kravene til energieffektivisering i bygg, siden det første av de tre direktivene trådte i kraft i 2012. Men ingen av disse er fulgt opp av skiftende regjeringer i Norge. Unnlatelsessyndene går helt tilbake til Stoltenberg-regjeringens dager.

I rapporten fra utvalget som har vurdert erfaringer med EØS-avtalen, kritiseres manglende innføring av energidirektiver. Utvalget som presenterte sin rapport 11. april, slo fast at sommel med energidirektivene svekket Norges stilling i EU.

EU-kommisjonen har også tatt opp dette ved ulike anledninger. Norge og de to andre Efta-EØS-landene har lovet bot og bedring.

SP kritisk til brevet

Sps energipolitiske talsperson, Gro-Anita Mykjåland, reagerer på brevet fra organisasjonene. Hun mener det er «svært problematisk at disse organisasjonene ber EU presse norske myndigheter til å vedta direktiver i norsk lov, fremfor å snakke med norske folkevalgte. En slik omgåelse av det norske folkestyre er ikke i trå med tradisjonen vi har i Norge med god dialog mellom interesseorganisasjoner og norske folkevalgte i politikkutformingen,» skriver hun i en e-post.

Mangler plan

EU-landene har hatt både planer for energieffektivisering av bygg og tydelige mål for dette siden 2008. Norge har manglet dette, slås det fast i brevet.

Mange av de 23 organisasjonene har i flere år jobbet med å få norske myndigheter til å ta energieffektivisering på alvor. Nå ser de EU-kommisjonen som sin beste alliert i å få dette til. De tre selskapene som har undertegnet brevet, jobber alle internasjonalt.

De 23 organisasjonene og bedriftene som har undertegnet brevet er: Zero, Naturvernforbundet, Bellona, Natur og Ungdom, Greenpeace, WWF, Samfunnsbedriftene, NBBL, Byggenæringens Landsforening, Norsk Eiendom, Nelfo, Novap, EFO, Byggevareindustrien, HVAC kulde og ventilasjonsfirmaer, HVAC rørleggerfirmaer, Norske Trevarer, Solenergiklyngen, Integra, Lyskultur, Multiconsult, Nibe og Skanska.

Saken ble oppdatert med kommentar fra Sp klokken 18.16, den 23. april og med kommentar fra EU-kommisjonen 24. april klokken 13.10