I mars oversendte den norske EU-delegasjonen et dokument med ti punkter til EU-kommisjonen. Målet er å konkretisere den grønne alliansen som EU og Norge signerte for vel ett år siden.

Dette 10-punkts dokumentet er unntatt offentlighet. Energi og Klima nektes innsyn fordi UD mener dette dreier seg om forhandlinger med EU, og at det kan skade norske interesser om innholdet offentliggjøres.

Etter det Energi og Klima har fått bekreftet er dette en oppramsing og konkretisering av hva Norge vil samtale med EU om. Det omfatter blant annet karbonfangst og -lagring, havvind, grønn skipsfart og utviklingen av produksjon av hydrogen.

Ikke bindende

Den grønne alliansen er en såkalt ikke-folkerettslig bindende avtale, i motsetning til EØS- og Schengen-avtalen. Det betyr at det dreier seg om en slags politisk viljeserklæring. Den er ikke behandlet av Stortinget. Regjeringen kan på egenhånd inngå slike avtaler, fordi de ikke forplikter Norge juridisk eller økonomisk.

De store med på råd

De ti punktene, som er Norges invitasjon til samtaler med Kommisjonen, er utarbeidet etter innspill fra en rekke næringsaktører. Det vil si store norske selskaper som for eksempel Statkraft, Hydro, Yara og Equinor. En rekke representanter for selskaper og institusjoner som er representert i Brussel, deltok på innspillsmøte tidlig i mars. Det viser et bilde på Linkedin som EU-delegasjonen har lagt ut, uten noe informasjon om innholdet på møtet.

Norske selskaper som ikke er representert i Brussel, har hatt mindre muligheter til påvirkning. I tillegg til innspillsrunden fra næringsaktørene, skal de ti punktene ha blitt behandlet av berørte departementer. Det er blant andre Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Næringsdepartementet - og UD som koordinerer det hele.

Bare samtaler

Norge har ikke fått noe skriftlig svar fra EU på dokumentet med de ti punktene som ble oversendt i mars. Statssekretær i UD, Maria Varteressian, skriver i en SMS til Energi og Klima: «Vi har mottatt foreløpige positive tilbakemeldinger på de norske innspillene. Målsettingen er å oppnå omforente prioriteringer med Kommisjonen tidlig på høsten.»

Norge vil heller ikke fånoe skriftlig svar på henvendelsen til Kommisjonen. Brevet inviterte til videre samtaler. Et slikt møte ble nylig avholdt som en arbeidslunsj. Det bekrefter en talsmann for Kommisjonen i en e-post til Energi og Klima.

Skape en ny arkitektur

Fra den norske regjeringens side er avtalen tenkt som et viktig bidrag for å «skape en ny arkitektur i samarbeidet vårt, med EØS-avtalen i bunn, som skal gi bedriftene våre så like rammebetingelser og konkurransemuligheter i det indre markedet som mulig», slik daværende næringsminister Jan Christian Vestre formulerte det i Stortingets Europautvalg 24. oktober 2023.

Det mangler ikke på honnørord når denne avtalen beskrives:

Mye å snakke om

«Gjennom avtalen skal Norge og EU forsterke kraften i det grønne skiftet. Grønn allianse gir en ramme for samarbeid på områder som klima, energi, transport, bærekraftig finansiering og forskning.» Det skrev Den norske EU-delegasjonen på sosiale medier nylig. Bakgrunnen var ett års markering av den grønne alliansen.

I det som legges ut på sosiale medier, understrekes Norges gode forhold til EU. Men forhandlingene om grønn allianse og industripartnerskap med EU, inneholder også eksempler på at samarbeidet halter.

Forsinket på grunn av uenighet

Avtalen om den grønne alliansen signerte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og statsminister Jonas Gahr Støre i april 2023. Signeringen ble forsinket flere ganger. Grunnen var betydelig uenighet mellom Norge og EU om olje- og gassutvinning i arktiske strøk. Etter lengre tids tautrekking ble dette strøket fra avtalen.

I tillegg var det betydelig irritasjon i EU-systemet fordi man mente Norge ikke gjorde nok for å bidra til å dempe de høye gassprisene i 2022.

Skrøt av batteriavtale

Like før påske i år undertegnet daværende næringsminister Jan Christian Vestre og EU-kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič nok en ikke-folkerettslig bindende avtale. Den handlet om «bærekraftige landbaserte råvarer og batteriverdikjeder». Den presenteres nå som en viktig del av den grønne alliansen. Ssamtalene for å fylle den med konkret innhold skjer i den samme rammen.

Denne avtalen har gitt Norge en plass i EUs batteriallianse.

Dette er den samme avtalen som Vestre i påsken 2022 sendte ut en pressemelding om at han alt hadde inngått med EU. Næringsdepartementet korrigerte meldingen etter at Energi og Klima ba om innsyn i den påståtte avtalen.

EU er sure på Norge

Den ble signert i mars i år. Grunnen til forsinkelsen er en utbredt misnøye i EU med at Norge har et betydelig etterslep av EU-lover, som ikke er innarbeidet i EØS-avtalen. Dette toppet seg nylig med brevet fra energikommissær Kadri Simson. Her truer EU med mottiltak om Norge ikke innarbeider det seks år gamle fornybardirektivet i EØS-avtalen innen august.

I tillegg brukte EU manglende signering som et press på Norge i forhandlingene om EØS-midlene som ble sluttført ved årsskiftet. Prisen ble 38 milliarder kroner de neste syv årene. Norge må stå for rundt 95 prosent.

EU fikk inn endringer i avtalen like før signering. Grunnen var at EU ville presisere at samarbeidet om mineraler, bare dreier seg om landbaserte mineraler. I EU er det betydelig skepsis til Norges planer om å utvinne havbunnsmineraler, noe et betydelig flertall i Europaparlamentet har advart imot.