Det er noe av det mest konkrete som kommer frem i avtalen som statsminister Jonas Gahr Støre og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen signerte i Brussel mandag.

Dette er en ikke-folkerettslig bindende avtale. Det betyr at den ikke forplikter partene juridisk eller økonomisk. Avtalen skiller seg for eksempel fra klimaavtalen Norge har med EU, som er hjemlet i EØS-avtalen og som er forpliktende. Den skal ikke godkjennes av Stortinget.

Les mer om avtalenher.

Signeringen skjedde kort tid etter at EUs utenriksministre sa ja til avtalen, uten debatt.

Avtalen ramser opp viljeserklæringer for et grønt samarbeid om alt fra hydrogenproduksjon via karbonfangst og havvind til grønn transport og arbeid mot avskoging.

Karbonfangst fremheves

Karbonfangst og -lagring (CCS) understrekes som viktig i avtalen. Norge og EU forplikter seg til å samarbeide om å videreutvikle det europeiske markedet og infrastruktur for karbonfangst og -lagring. Dette var også noe EU-kommisjonens president understreket i en kort kommentar under signeringen.

Statsminister Jonas Gahr Støre karakteriserte avtalen som historisk. Han viser til at denne avtalen styrker samarbeidet mellom Norge og EU på områder som er kommet til i de 30 årene som er gått siden EØS-avtalen ble til.

Konkret for bedriftene

– Hva slags nytte vil norske selskaper ha av en slik avtale?

– Dette er en sterk viljeserklæring om samarbeid som kommer i tillegg til de bindende avtalene vi har med EU. Norge har bestemt at vi skal gjennomføre våre klimamål i samarbeid med EU. Nå får vi en operativ samarbeidserklæring. Effekten av denne avtalen er opp til oss. Vi må invitere bedriftene inn i dette samarbeidet, sier statsministeren til Energi og Klima.

Sterkt forsinket

Det var i februar i fjor at Norge og EU ble enigeom å utvikle en grønn allianse. Den skal omfatte karbonfangst og -lagring, fornybar energi, grønt og annet lavkarbonhydrogen, for å nevne noe av det som ble ramset opp.

Egentlig skulle avtalen vært undertegnet under FNs klimatoppmøte i Egypt i fjor høst, men det ble utsatt. Grunnen var blant annet at Norge og EU ikke ble enige om formuleringer om olje- og gassutvinning i Barentshavet. EU har som mål å jobbe for stans av olje- og gassproduksjon i arktiske strøk. Disse kontroversielle spørsmålene er løst ved at de ikke er omtalt i avtalen. Derimot er det formuleringer om å jobbe sammen med alle arktiske stater for en overgang til fornybar energi og forsere reduksjon i bruk av svart karbon.

Norge nummer to

Norge er det andre landet EU inngår en slik grønn allianse med. Det første landet som inngikk en slik allianse med EU, var Japan.

Denne avtalen kommer i tillegg til avtalen om batterier og sjeldne metaller som næringsminister Jan Christian Vestre har forhandlet frem. Det er en grønn industriavtale mellom EU og Norge. Du kan lese detaljene om den avtalen her.