– Kvotemarkedet er satt opp for å nå EUs klimamål for 2050. Det gir en god forutsigbarhet for at utslippene skal til null. Med forslaget til nytt klimamål for 2040 på 90 prosent utslippskutt, estimerer vi at kvotemarkedet er tomt allerede i 2038, sier Hæge Fjellheim, leder for Karbonavdelingen i analysebyrået Veyt.

Selv om det er kjent at antallet tilgjengelige kvoter reduseres år for år, er det veldig mye som fortsatt er usikkert.

– Det er flere elefanter i rommet og spørsmål som kan bli nødvendig, men politisk vanskelig å fremme. Dette gjelder blant annet om man vil tillate bruk av kvoter utenfor EU og om, og hvor raskt, man får på plass et velfungerende marked for negative utslipp, sier Fjellheim.   

Venter kvotepris på 160 euro i 2027

Kvotemarkedet (EU ETS) er EUs viktigste og mest vellykka klimavirkemiddel som har bidratt til store kutt i utslippene. I 2023 gikk utslippene fra EUs kvotepliktige sektor ned med 15,5 prosent – mye på grunn av at kull- og gasskraft er erstattet med sol- og vindkraft.

– Fremover vil kvoteprisen mer og mer bli satt av kostnadene ved å redusere utslippene i industrien. Vi forventer at kvotemarkedet blir ekstremt stramt i 2027 og estimerer at kvoteprisen når 160 euro før den skal litt ned til 147 euro i 2030.

Hva prisen blir nærmere 2040 har Veyt ennå ikke offentliggjort noen estimater på.  
– Det kan til slutt bli kostnaden ved å fjerne CO₂ fra atmosfæren som setter kvoteprisen. Da kan vi snakke om flere hundre euro og mer, sier Fjellheim.

Tror ETS2 blir ekstremt stramt fort

Hun forventer også at EUs andre kvotemarked – EU ETS2 – som innføres fra 2027 og skal dekke utslipp fra blant annet veitransport og bygg – kommer til å strammes fort til.

– Vi tror EU ETS2 blir ekstremt stramt veldig fort. I vår prismodell når kvoteprisen i EU ETS2 100 euro per tonn allerede i 2030 og 200 euro i 2034, sier hun.

Lytt til Hæge Fjellheim i denne ukas podkast-episode fra Energi og Klima her i nettleseren eller i din foretrukne podkastapplikasjon.