Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Sveitserost fra Brussel: Enigheten om klimamålet ble kjøpt med mange nye smutthull.
• Fornybart Ukraina: Gryende marked tross krigen – Norfund skal investere i grønn omstilling.
• Togvyer: Kommisjonen med ny lyntog-plan – lover fire timer fra København til Berlin.
• Kalender: Først klimatoppmøte, så store industri- og transportpakker.

Et mindre forutsigbart EU

Nyheten: EU har et klimamål for 2040, men kompromisset fra de sene nattetimer virvler opp mange spørsmål. Klimapolitikken svekkes, men hvor mye?

Bakgrunn: Det var klassisk Brussel-teater – frykt for det totale sammenbrudd, mye posering for nasjonale publikum, et kompromiss snekret sammen på overtid av slitne forhandlere.

Nå skal lovteksten finstuderes og konsekvensene måles og veies. Sikkert er det i hvert fall at målet om 90 prosent utslippskutt i 2040 er svekket, sett opp mot det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen og de forskningsbaserte rådene. Inntil 5 prosent av målet kan innfris gjennom kjøp av karbonkreditter fra land utenfor EU, og enda mer fleksibilitet er bygd inn. I tillegg skal målet vurderes på nytt av Kommisjonen annethvert år. Og innføringen av det nye kvotesystemet for bygg og transport, ETS2, blir utsatt med et år til 2028.

– De reelle utslippene i EU kommer ikke til å gå ned med 90 prosent i 2040, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin i podkastsamtale med Kirsten Øystese – der de to går gjennom kompromisset.

Mindre forutsigbarhet: Deler av europeisk næringsliv ønsket mer tid til avkarbonisering, men den nye fleksibiliteten og smutthullene skaper også større usikkerhet for selskaper.

– Kombinasjonen av flere internasjonale karbonkreditter, jevnlige statusrapporter som kan utløse justering av ambisjonsnivået og utsettelse av starten på ETS2, svekker presset på industrien til å redusere utslipp og utsetter heller problemet. Forutsigbarheten for investeringer blir redusert nå som målet for utslippskutt i 2040 er blitt et bevegelig mål, sier Hæge Fjellheim, leder for karbonavdelingen i analysebyrået Veyt.

2050-mål i fare: Organisasjonen Carbon Market Watch mener det nye 2040-målet setter EUs mulighet til å avkarbonisere økonomien innen 2050 i fare – altså det overordnede målet om netto nullutslipp. «Risikoen er at det oppstår et gap i 2040 som man ikke vil klare å bygge bro over,» skriver de i en kritisk kommentar.

Hva skjer videre? Kompromisset fra rådsmøtet skal nå tas videre til forhandlinger med Europaparlamentet.

Vil du gå dypere? Les hele lovteksten som miljøministrene vedtok.

Hva med COP30? EU-ministrene vedtok også EUs nye klimamål under Parisavtalen: Utslippskutt innen 2035 på 66,25 til 72,5 prosent målt mot nivået i 1990. Dette tar EU-forhandlerne med seg til møtene i Brasil som begynner 10. november.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Investerer i grønn omstilling i Ukraina

Nyheten: Norfund nærmer seg investeringsbeslutning på sine første prosjekter i Ukraina. Investeringene, blant annet i fornybar energi, skal gi avkastning. – Men vi priser ikke fullt inn krigsrisikoen, sier investeringsdirektør William Greene i det statlige fondet.

Bakgrunn: Et eget investeringsfond for Ukraina ble i fjor opprettet under Norfund, finansiert av Nansen-programmet for Ukraina. Fondet skal investere i «bærekraftig næringsvirksomhet og jobbskaping» og er til nå blitt tilført 500 millioner kroner.

Norfund nærmer seg endelig investeringsbeslutning for de første fire transaksjonene i Ukraina, forteller Greene. To av disse er knyttet til grønn omstilling: Et prosjekt innen utvikling av fornybar energi, og et innen agribusiness-sektoren som innebærer eksport til Europa.

Som Norfunds øvrige investeringer gjøres også Ukraina-investeringene på forretningsmessig basis og skal gi avkastning.

– Det er en viktig del av det vi gjør, men vi har ikke fokus på krigsrisikoen, vi priser inn den kommersielle risikoen. Vi vil ikke straffe ukrainske firmaer fordi det er krig. Forventningene til avkastning vil være mer eller mindre i tråd med avkastningen vi ville ha ønsket oss før krigen, sier Greene til Energi og Klima.

Nettopp krigsrisikoen og mangel på risikoavlastende instrumenter som krigsforsikring gjør at svært lite internasjonal egenkapital er tilgjengelig for prosjekter i Ukraina. Det gir Norfund en viktig rolle, fremholder Greene.

– Vi er villige til å stille med egenkapital. Veldig få andre internasjonale aktører har muligheten til å stille med høyrisikokapital, sier han.

Norfund har en grense på 35 prosent eierandel, og kan altså ikke være majoritetseier. Fondet må derfor mobilisere andre kapitalkilder i tillegg. Det krever nøye strukturering og i noen tilfeller tilgang til garantier fra tredjeparter, opplyser Greene.

Akutt hjelp vs. langsiktig omstilling: Russlands stadige angrep på Ukrainas energi-infrastruktur skaper et akutt behov for å erstatte kritisk utstyr, som transformatorer, for å holde strøm- og varmeforsyningen gående. Ukraina får støtte til dette, og til innkjøp av gass, fra EU, Storbritannia og Norge.

Men midt i krigen har Ukraina også satt i gang et langsiktig prosjekt – å innlede en grønn omstilling i tråd med landets forpliktelser under Parisavtalen.

– Omstillingen har en ukrainsk vri, nemlig at energiproduksjonen skal være både grønn, billig og desentralisert, noe som øker Ukrainas beredskap mot fremtidige angrep på kraftverk samt nettet, sier Greene.

– Det er mye vanskeligere å treffe en vindturbin med en drone enn et gasskraftverk, og ødeleggelsen er betydelig mindre, legger han til.

Men det tar tid å få finansieringen av en vindpark på plass, og 18 måneder å bygge den. Sol og batterier kan bygges raskere, men kan være mer utsatt for angrep.

Det er faktisk høy aktivitet blant investorer i Ukrainas energisektor, forteller Greene.

– Ukraina har jobbet veldig hardt, særlig siden krigen brøt ut, med å liberalisere energimarkedet, og de er fysisk knyttet til det europeiske kraftmarkedet. De prøver å harmonisere sitt eget regulatoriske rammeverk med EUs energiregelverk. Det betyr at det blir mye større likviditet i det ukrainske kraftmarkedet. Det er rom for private prosjektutviklere til å bygge ut og selge strømmen direkte på markedet, sier han.

En planlagt reform kan øke aktiviteten ytterligere: Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) skal utarbeide en markedsmekanisme – finansiert av EU – som vil sette en garantert minimumspris for kraft. Dette håper en skal utløse 1 GW ny fornybar kraft i Ukraina.

– Mange prosjektutviklere ser frem til at mekanismen faller på plass før de tar endelig investeringsbeslutning, sier Greene.

Må finne ut av karbonpris og CBAM: Ukrainas sterke ambisjon om EU-medlemskap setter klare betingelser for den grønne omstillingen. Ukraina må tilpasse seg EU-reglene. Landet må vurdere å innføre en nasjonal karbonpris i tråd med EUs standarder, sier forskningsleder i prosjektet Green Deal Ukraina Georg Zachmann i intervju med Interfax-Ukraine.

Dersom Ukraina ikke gjør dette, vil landet bli behandlet som tredjeland i EUs «karbontoll» (CBAM), noe som vil skape stadig større problemer, mener Zachmann. Han tar til orde for en gradvis innføring av karbonprising i Ukraina.

Ukrainas muligheter: En ny studie fra Berlin Economics vurderer potensialet for å etablere grønn industri i Ukraina.

Norge og EU: Hvordan fordele utslippskutt, CCS og sokkelen

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Går mot klart flertall i EU-parlamentet for å fremme norsk og islandsk EU-medlemskap

Utslippsregnskapet for CO₂: Norge ber EU om avklaringer om hvordan kutt skal bokføres

Strid om sokkelen mellom Norge og EU: Norge kan miste ledertrøya for CCS

Omrokeringer i regjeringen – statssekretær for EØS og grønn omstilling trer av

Regjeringen vil kjøpe internasjonale kvoter for å sikre oppnåelse av klimamålet for 2030

Aktuelle høringer og EØS-saker

EU-regler om grensekryssende transport gjelder: Regelverket kjent som TEN-T ble tatt inn i EØS-avtalen 24. oktober. I Norge omfatter kjernenettverket strekningene fra svenskegrensen (Magnor/Ørje/Kornsjø/Svinesund) til Oslo og fra Riksgränsen til Narvik.

Møte i Stortingets europautvalg 23. oktober: Handelspolitikk var et av temaene, der den aktuelle saken om mulig toll fra EU på ferrolegeringer fra Norge ble diskutert. Les hele referatet.

Høring: Endringer i klimakvoteforskriften kapittel 7. Frist: 28. november.

Høring: Forslag til endringer i lov om bærekraftige produkter. Frist: 9. desember.

Høring: Nasjonal gjennomføring av forordning (EU) 2024/490 om multimodale reiseinformasjonstjenester. Frist: 11. desember 2025.

Høring: Forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven). Frist: 2. januar 2026.

Høring: Bygningsenergidirektivet 2024. Frist 5. januar 2026.

Notert: Lyntog-plan, optimismen vant i Nederland

Lyntog-Europa: Grensekryssende togreiser i Europa kan fortsatt være tålmodighetsprøver. EU-kommisjonen vil gjøre noe med det med sin nye plan for høyhastighetstog. Alt i 2030 kan det bli mulig å reise mellom Berlin og København på fire timer istedenfor syv, eller fra Sofia til Athen på seks istedenfor over 13 timer, skriver Guardian.

• Kommisjonen la også frem en plan for investeringer i bærekraftig drivstoff til luft- og skipsfart.

«Det er mulig»: Den tidligere klima- og energiministeren Rob Jetten (38) ble den overraskende vinneren av parlamentsvalget i Nederland, og har nå alle sjanser til å bli landets neste statsminister. Hans sosialliberale parti D66 ble størst, like foran høyreradikale Geert Wilders PVV. D66 er pro-EU og fornybar energi – men fremfor alt vant Jetten frem med sitt positive, optimistiske budskap.

• Les også: Grundig briefing fra Clean Energy Wire om klima- og miljøpolitikk i Nederland.

Norge frikjent i klimasøksmål – men krav til nye oljefelt skjerpes: Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) frikjenner Norge for brudd på menneskerettighetene i klimasøksmålet om tildeling av lisenser i Barentshavet fra 2016, skriver EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin. Samtidig sier domstolen at staten ikke kan godkjenne nye olje- og gassfelt uten først å gjøre en grundig klimavurdering av alle utslipp, også utslipp som kommer når oljen brennes i andre land.

EM i elbilandel: Norden topper – les mer i vår Data-seksjon.

Kalender: På dagsordenen fremover

6.-7. november: Belém: Toppmøte mellom stats- og regjeringssjefer i forkant av COP30.

10.-21. november: Belém: COP30.

12.-13. november: Brussel: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

19. november: Brussel: EU-kommisjonen legger frem pakke for spare- og investeringsunion, inkludert forordning om rapportering om bærekraftig finans.

20.-21. november: Brussel: Møte i EØS-rådet.

24.-27. november: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

25. november: Brussel: EU-kommisjonen legger frem strategi for bioøkonomi.

27. november: Oslo: Zerokonferansen.

1. desember: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg (forbehold om endringer).

5. desember: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

10. desember: Brussel: EU-kommisjonen legger frem flere initiativer og tiltakspakker.

«Clean Industrial Deal»:

• Clean Energy Investment Strategy
• Industrial Accelerator Act
• Temporary support mechanism
• Strengthening CBAM

Bilpakke:

• Battery Booster Strategy
• Revision of the CO₂ standards for cars and vans
• Automotive Omnibus
• Greening corporate fleet

Kommisjonen legger også frem tiltak om kraftnett: European Grids package.

15. desember: Brussel: Rådsmøte for EUs energiministre.

15.-18. desember: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

16. desember: Brussel: Rådsmøte for EUs miljøministre.

16. desember: Brussel: EU-kommisjonen legger frem boligpakke.

• European Affordable Housing Plan
• Review of the State aid rules on the Services of General Economic Interest
• New European Bauhaus (incl. proposal for a Council Recommendation on the New European Bauhaus)
• Strategy for housing construction

18.-19. desember: Brussel: EU-toppmøte (Det europeiske råd).

***

2026

1. januar 2026: Kypros overtar formannskapet i EUs ministerråd.

EU-kommisjonens planer i 2026: Kommisjonen har lagt frem sitt arbeidsprogram for neste år. Kommisjonen planlegger en rekke initiativer på klima- og energifeltet. Se en god tematisk oversikt her.