Den tidligere klima- og energiministeren Rob Jetten (38) blir Nederlands neste statsminister. Etter en dramatisk valgkamp vant hans sosialliberale parti D66 med et budskap om fornybar energi, sosial reform og tro på EU-samarbeidet. 

Fredag ettermiddag ble valgresultatet bekreftet.  

– I dag har millioner av nederlendere tatt steget videre og sagt farvel til negativitet og endeløst hat, sa Jetten til et hav av vaiende nederlandske og europeiske flagg onsdag kveld.  

Partiet hans, Democraten 66, likner ideologisk på Venstre i Norge. De ender med 26 av 150 seter i nasjonalforsamlingen.  

Med nesten 17 prosent av stemmene kom de knepent ut foran det høyreradikale «frihetspartiet» til Geert Wilders. 

Det markerer et stort skifte på europeisk nivå, der velgerne i stor grad har gått mot høyresiden og ytre høyre. Nå har Nederland omfavnet en som med stolthet kaller seg «klimaforkjemper». Han lover også at Nederland skal ta en mer sentral rolle i EU.  

Men det var nok noe annet, noe dypere, som skaffet ham velgernes gunst. Jetten ser muligheter der Geert Wilders ser problemer. Han har klart å fjerne elitepreget ved å smile og ha tro på sitt politiske prosjekt.  

Fra innvandringsfrykt til «det er mulig» 

I Nederland er det vanlig at det største partiet får i oppgave å danne regjering, og den jobben går nå til Jetten. 

Wilders parti dannet regjering i fjor sammen med konservative partier og bondebevegelsen BBB. De utnevnte en partiløs byråkrat, Dick Schoof, som statsminister. Men Wilders felte koalisjonen i juni, da de andre partiene nektet å gå med på de radikale planene hans for å strupe innvandring. 

Dermed startet en valgkamp der boligkrisen, migrasjon, og kjøpekraft ble de største sakene. Og tilsynelatende ut ifra intet, seilet Jetten plutselig opp som en sentral kraft. 

«Den smarteste personen»

Den tidligere klima- energiministeren har nye ideer på alle disse feltene. Han lover å bygge ti nye byer for å løse boligmangel. Han vil reformere asylsystemet. Og han er positiv til å gi en slags borgerlønn til nederlenderne.  

Men ifølge avisen De Tijd kan det hende at det var Jettens positive og jordnære fremtoning som spilte mest inn. Med slagordet «Det er mulig» og en rekke TV-opptredener har Jetten lyktes med å gjøre sosialliberal politikk spiselig, selv for noen tidligere Wilders-velgere. Avisen sammenlikner ham med John F. Kennedy og Barack Obama.  

Sammenlikningen til en ung Emmanuel Macron, som forkaster det tradisjonelle høyre-venstre-skillet i politikken, er også relevant. 

Flere medier peker på en spesifikk TV-opptreden som det store vippepunktet: Da Jetten var med i quizprogrammet «Den smarteste personen», der han endte opp på tredjeplass.  

Vil danne bred koalisjon 

Selv om han er populær, kan ikke Rob Jetten regjere alene. Derfor ønsker han å danne en bred sentrumskoalisjon. For å få det til må han forhandle med de mer konservative liberale (VVD), De kristenkonservative (CDA), og sammenslutningen av Arbeiderpartiet og De grønne.  

Det blir en vanskelig jobb, spesielt når det blir snakk om å forme klimamål sammen med de konservative, og å gi mer makt til EU. De konservative kreftene i Nederland har tradisjonelt vært en ledende stemme i «de sparsommelige fire», sammen med Sverige, Østerrike og Danmark. 

Jetten får sikkert god bruk for optimismen som har blitt hans varemerke i forsøket på å viske ut motsetningene med partiene lenger til venstre.  

De mest naturlige partnerne blir Arbeiderpartiet og De grønne. De deler D66 og Jettens ønsker om mer samarbeid med EU, mer fornybar energi og en forpliktende klimapolitikk. De rødgrønne, ledet av Frans Timmermans, gjorde også boligkrisen til sin fremste sak under valgkampen.  

Slutt for Timmermans – mannen bak EUs grønne giv 

Parallellen til Timmermans er interessant. Han har, som Jetten, bygget sitt politiske image på EU og klima. Han var Ursula von der Leyens nestkommanderende fra 2019 til 2023, og arkitekten bak EUs grønne giv. 

Men der hvor den unge Jetten har klart å appellere til folk flest, har den eldre Timmermans endt opp med å bli ansett som en elitekandidat. Hans sammenslutning av Arbeiderpartiet og De grønne lyktes kun med å få 20 seter i nasjonalforsamlingen – en tilbakegang på 5 seter.  

– Det er tydelig at jeg, av en eller annen grunn, ikke har lyktes med å overbevise folk om å stemme på oss. Det er tid for at jeg tar et steg tilbake og gir ledelsen av vår bevegelse over til neste generasjon, sa Timmermans kort tid etter at prognosene var klare onsdag kveld. 

«Grønn politikk handler om muligheter» 

Rob Jetten ønsker å gjøre Nederland til et foregangsland i det grønne skiftet. Det som er nytt, er at hovedvekten ligger i en sosial og praktisk tilnærming.  

Ambisjonsnivået står fast. Målet er å kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030, og gjøre landet klimanøytralt senest i 2050, helst allerede i 2040. 

Men fortellingen er annerledes. Jetten vil redusere avhengigheten av fossile brennstoffer fra andre land, og skape arbeidsplasser. Partiet vil derfor investere massivt i grønn industri og fornybar energi, bygge ut strømnettet raskere og korte ned saksbehandlingstiden for nye prosjekter. 

For å få det til, åpner de for kjernekraft som en del av energimiksen. Det er et brudd med partiets tidligere motstand. 

Samtidig lover Jetten å følge opp målene om vern av natur og nedtrapping av bruk av nitrogengjødsel som har skapt store konflikter med landbruket. For å gjøre det spiselig, lover han mer støtte og frivillige løsninger for bøndene. 

– Vi må vise at grønn politikk ikke bare handler om forbud, men om nye muligheter, sa Jetten i sin første tale etter valgseieren.