Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Rekordnedgang i utslippene i EUs kvotepliktige sektor

Utslipp fra EUs kvotepliktige sektor var 15,5 prosent lavere i 2023,sammenliknet med 2022. Hovedårsaken er vekst i fornybar energi og lavere utslipp fra kraftsektoren. Utslippene fra elektrisitetsproduksjonen alene gikk ned 24 prosent fra 2022 til 2023.

Det grønne skiftet i Europas elektrisitetssektor vil fortsette. 31. mars i år stengte Tyskland ned sju kullkraftverk. Ytterligere åtte ble stengt ned 1. april.

De samlede utslippene fra EUs kvotesektor er nå 47 prosent under 2005-nivået. EU er dermed på god vei mot målet om 62 prosent lavere utslipp innen 2030.

Kvotesystemet er EUs mest effektive klimavirkemiddel og det viktigste politiske instrumentet for avkarbonisering av den europeiske økonomien.

Utslippene fra industrien sank med rundt 7 prosent sammenlignet med 2022. Nedgangen skyldes en kombinasjon av redusert produksjon og effektivitetsgevinster – særlig innen produksjon av sement, jern og stål.

Etter en bratt nedgang i flytrafikken under COVID 19-pandemien er trafikken på vei opp, og utslippene fra luftfarten steg 10 prosent fra 2022 til 2023.

Kraftig salgsfall for Tesla og erkerivalen BYD

2024 har startet dårlig for Tesla og kinesiske BYD. Verdens største produsent av elbiler, Tesla, leverte 386 810 elbiler i 1. kvartal i år, ned fra 484 507 i 4. kvartal 2023.
Verdens nest største produsent, BYD, leverte 300 114 elbiler i 1. kvartal i år, ned fra 526 409 i 4. kvartal 2023.   

Bør tallene bekymre?
Financial Times viser til at bilindustrien i flere måneder har advart om at bilkjøpere forblir skeptiske til elbiler på grunn av høyere priser og ladebehov.
Transportsektoren står for omtrent 60 prosent av verdens oljeforbruk. Elbiler spiller en nøkkelrolle når oljeforbruk og utslipp skal kuttes. I en rapportfra juli i fjor beregnet Det internasjonale energibyrået (IEA) at elbiler ville redusere verdens oljeforbruk med 5 millioner fat per dag innen 2030.

I 2023 økte elbilsalget globalt med 31 prosent, etter en vekst på 60 prosent året før. I januar i år anslo markedsundersøkelsesfirmaet Rho Motion at det globale elbilsalget i 2024 kom til å ligge 25-30 prosent over 2023.

Samtidig som Tesla og BYD rapporterte svake salgstall hittil i år, solgte Ford 86 prosent flere elbiler i første kvartal i år sammenliknet med 1. kvartal 2023. Også BMW og Audi har rapportert positiv vekst i elbilsalget i USA.

I EU er det først og fremst Kinas markedsdominans som uroer. Ifølge en fersk analyse fra Transport and Environment vil hver fjerde elbilsom selges i EU i 2024, være produsert i Kina.

Shell i ny rettsrunde i historisk klimasøksmål

I mai 2021 avgjorde en domstol i Nederland at Shell måtte kutte 45 prosent av sine klimagassutslipp.

Dette var en historisk rettsavgjørelse som i etterkant har inspirert organisasjoner til å reise klimasøksmål mot en rekke multinasjonale selskaper. 

Shell anket imidlertid dommen og denne uka startet ankesaken der Shells advokater forsøker å overbevise dommerne om at avgjørelsen fra 2021 manglet juridisk grunnlag og overskred rettsvesenets mandat.Shell argumentererogså for at å tvinge selskapet til å selge mindre olje og gass før det tas tak i den globale etterspørselen etter produktene, ikke vil redusere globale utslipp.

Shell svekket nylig svekket selskapets karbonreduksjonsmål for 2030 og skrotet utslippsreduksjonsmål for 2035, selv om det opprettholdt et netto nullmål innen 2050.

Ankesaken vil pågå frem til 12. april og dom er ventet andre halvår 2024. Uansett utfall er det sannsynlig at saken ankes videre til høyesterett.

• Apropos klimasøksmål: Tirsdag 9. april offentliggjør Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) sine avgjørelser i tre klimasøksmål. Norge er ett av landene som er klaget inn i den såkalte Duarte-saken. Utfallet av alle tre sakene er viktig fordi det er forventet at EMD vil avklare hvordan Den europeiske menneskerettskonvensjonen skal anvendes på klimaområdet.  

Tap av regnskog fortsetter med en hastighet på 10 fotballbaner i minuttet

Til tross for store fremskritt i Brasil og Colombia, fortsatte ødeleggelsenav verdens regnskoger i en nådeløs hastighet i 2023.

Et område nesten på størrelse med Sveits ble ryddet fra tidligere uforstyrret regnskog i fjor, totalt 37.000 kvadratkilometer, ifølge tall fra World Resources Institute (WRI)og University of Maryland. Dette er en hastighet på ti fotballbaner i minuttet. Avskogingen er ofte drevet av at mer land blir tatt i bruk til landbruksproduksjon.

Mens Brasil og Colombia registrerte store fall i skogtapet på henholdsvis 36 prosent og 49 prosent under miljøpolitikken til presidentene Luiz Inácio Lula da Silva og Gustavo Petro, ble disse fallene oppveid av store økninger i Bolivia, Laos, Nicaragua og andre land. Canada opplevde også et rekordstort tap av skog på grunn av brann, og mistet mer enn 8 millioner hektar.

Sunnere mat øker sjansen for å nå Paris-målene

Sunnere og mer bærekraftig kosthold kan spille en viktig rolle i å begrense global oppvarming til 1,5 °C, finner forskere ved Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK).

Hvis vi spiser sunnere og mer bærekraftig mat vil vi ha et litt romsligere karbonbudsjett, samtidig som det bidrar til lavere energi- og matpriser.

Reduksjonen av klimagassutslipp knyttet til kostholdsendringer, spesielt reduksjon av metan fra drøvtyggere, vil tillate oss å utvide vårt nåværende globale CO₂-budsjett på 500 gigatonn med 125 gigatonn og fortsatt holde oss innenfor grensene på 1,5°C med 50 prosent sjanse, sier Florian Humpenöder, PIK-forsker og medforfatter av studien publisert i Science Advances.

I studien så PIK-forskerne på hvordan et skifte i dietten mot EAT-Lancet Planetary Health Diet innen 2050 i alle verdensregioner ville påvirke utslippsbudsjettet. EAT-Lancet Planetary Health Diet er en fleksitarianerdiett som hovedsakelig inneholder et bredt utvalg av plantebaserte matvarer, en markant reduksjon av husdyrprodukter, spesielt i høy- og mellominntektsregioner, og begrenset inntak av tilsatt sukker.

- Resultatene indikerer at et skifte i kostholdet vårt kan utgjøre en betydelig forskjell. Dette krever globalt samordnet innsats for å støtte overgangen til bærekraftige sunne dietter, uttaler Johan Rockström, PIK-direktør og medforfatter av studien.