I 2021 ble 158 land enige om et initiativ for å kutte metanutslipp. Metan er 30 ganger verre for klima enn CO₂. Nå har EU vedtatt nye metanregler som en del av pakken av lover for å kutte 55 prosent av klimagassutslippene i 2030, målt i forhold til 1990-nivå.

Den belgiske energiminister, Tinne van der Straeten, sier at den nye forordningen er viktig for å nå målene i Paris-avtalen.

– Vi må kutte metanutslipp fra olje-, gass- og kullsektoren, sier den belgiske ministeren i en pressemelding.

Belgia har formannskapet i EU dette halvåret.

Viktig for Norge

Det er ennå ikke avgjort om disse nye reglene blir en del av EØS-avtalen, selv om loven fra EUs side er merket EØS-relevant.

Norge har drevet omfattende påvirkningsarbeid i denne saken.

EU-kommisjonen ville i utgangspunktet innføre en omfattende kontrollordning for metanlekkasjer på olje- og gassinstallasjoner. Dette skulle skje fysisk, men den delen av denne forordningen ble endret. Norsk olje- og gassnæring fikk med seg sine europeiske partnere for å lobbe dette ned.  Nå slipper operatøren å stanse gassproduksjonen med jevne mellomrom for å kontrollere såkalte flammetårn manuelt. Dette kan skje elektronisk.

Fornøyd, men ...

Offshore Norges fagsjef for klima, Ann-Cathrin Vaage, skriver i en e-post til Energi og Klima at de er positive til «det overordnede formålet til EU-forordningen. Vi støtter innføringen av reguleringer som adresserer metanutslipp på tvers av alle relevante sektorer i økonomien.»

Offshore Norge støtter derfor EUs innsats for å forbedre oppfølging og rapportering av metanutslipp i forbindelse med produksjon og forbruk av energi.

Vurderer om det skal inn i EØS

Generelt er det slik at Norge prinsipielt mener virksomhet på sokkelen ikke er omfattet av EØS-avtalen. Men det er opp igjennom årene gjort unntak.

Energidepartementet har varslet at det vil starte arbeidet med å vurdere EØS-relevans når forordningen er vedtatt.

Ifølge Vaage er det dermed ikke avklart om EUs metanforordning blir funnet EØS-relevant og dermed skal innføres i Norge.

Detaljer gjenstår

«Det er også mange forhold i forordningen som fortsatt ikke er avklart og som Kommisjonen vil komme tilbake til gjennom en lang rekke veiledningsdokumenter,» skriver hun.

Det betyr at Kommisjonen skal fastsette mer detaljerte regler. Det er ikke uvanlig at Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) delegerer utformingen av detaljer til Kommisjonen.

«Det er derfor for tidlig å si hvilke konsekvenser EUs regulering vil få for aktørene på norsk sokkel og norske landanlegg. Offshore Norge vil komme tilbake til dette i vårt høringssvar til norske myndigheter,» avslutter Vaage.

Kontrollere gamle synder

Det er ikke bare dagens produksjonslinje for energi som er omfattet. Gamle synder kan også innhente selskapene.

I metanforordningen pålegges energibransjen omfattende kontroll av for eksempel olje- og gassbrønner som er plugget igjen og tømt. Det samme gjelder gamle kullgruver som ikke lenger er i drift.

Men noen av de største metansynderne er ikke omfattet av denne forordningen.

Verstingen ikke omfattet

Jordbruket står for 57 prosent av de norske metanutslippene. Avfallsdeponier og olje- og gassutvinning er de andre viktige kildene.

De totale metanutslippene har hatt en svakt nedadgående trend siden 1990. Fra 2021 til 2022 gikk de ned med 1 prosent. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), skriver Miljødirektoratet på sin hjemmeside. Det er langt under de målene som EU nå setter seg.

Et FN-initiativ

Metan er mye farligere for klima enn CO₂. EU importerer 80 prosent av all sin fossile energi. De nye reglene stiller også krav om regler for å overvåke metanutslipp hos dem som eksporterer olje, gass og kull til EU.

Metanforordningen er en oppfølger av initiativet som USA og EU tok under klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i 2021. 158 land, deriblant Norge, sluttet seg til målet: Kutte 30 prosent i verdens metanutslipp innen 2030, målt ut fra utslippsnivået i 2020.

Denne forordningen trer i kraft i midten av juni. Deler av regelverket vil det ta tid å innføre, og det skal være på plass innen 2027.

I 2028 vil Kommisjonen komme med en vurdering av hvordan disse reglene har fungert og hvor mye reduksjon av metanutslipp de har ført til. Det vil være Eftas overvåkingsorgan ESA som vil ha denne rollen overfor Norge, dersom forordningen innføres i EØS-avtalen.