Gerard Doorman stiller spørsmålet Kan Europa greie seg uten norsk gass? – her på Energi og Klima 2. desember. Han har en god diskusjon om sin vei fra å støtte MDG mot gass til nå å gå for gass inntil videre.

Men han snubler litt i starten i omtalen av to rapporter om klimaeffekten av eksport av norsk olje og gass:

• I en studie for Offshore Norge fra 2021 kom Rystad Energy fram til at å kutte produksjonen på norsk sokkel vil øke utslipp globalt.
• Vista Analyse kom i en studie for WWF, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Greenpeace (2023) fram til at økt norsk oljeproduksjon gir en netto økning i globale utslipp.

Doorman er unnskyldt fordi miljøbevegelsen har gjort alt den kunne for å få oss til å tro at disse to rapportene kom fram til det motsatte resultatet. Rapportene er imidlertid veldig like. I våres kom Energidepartementet med en oppsummering av hele problemstillingen i en fagutredning som diskuterte likheter og ulikheter mellom Vista-rapporten og en oppdatert Rystad-rapport (2023). Problemstillingen er fremdeles relevant for å få et felles faktagrunnlag for videre diskusjoner, noe Doormans innlegg viser.

Men den er særlig relevant for «klimarettssaken» som kommer opp i Høyesterett tidlig neste år og for allmenhetens forståelse av resultatet der. Den kommer jeg straks tilbake til.

Vista Analyse er i all hovedsak enig med Rystad Energy

Men først, her er «fasiten» uttrykt gjennom en figur under fra Energidepartementets fagutredning som viser de to rapportenes likheter for de ulike parameterne i regnestykket for gass.

Jeg har lagt inn markeringene i grønt og pilen. Miljøbevegelsen stolte ikke på Rystad Energy som vant departementets anbudskonkurranse, og engasjerte Vista Analyse for å gjøre den samme studien. Rapportene startet begge med søylene lengst til venstre i figuren ovenfor og diskuterte seg frem til hvilken nytte oljen og gassen hadde ved bl.a. å erstatte andre energikilder som forurenset mye mer. Altså er figuren ovenfor et regnestykke som beveger seg fra venstre (brutto utslipp ved forbrenning) mot høyre (netto utslipp).

Den grønne sirkelen viser resultatet. Pilen viser at Vista har beregnet at nettoutslippene fra økt norsk produksjon av gass nesten når ned til null (6 kg CO₂e per fat oljeekvivalenter) fra 372 kg – på grunn av nytteeffekten av gassen. Rystad mener at det for gassens del er en viss positiv effekt, altså at nettoutslipp går ned når det produseres mer norsk gass (som her av tekniske grunner uttrykkes i minus).

I en egen figur for olje er rapportenes tall enda likere.  

Men vi trenger egentlig ikke sammenligne med Rystad-rapporten fordi Vista har «tatt fra» miljøbevegelsen argumentene om at norsk olje og gass forurenser så voldsomt i utlandet. I rapporten «Forbrenningsutslipp fra Breidablikk» fra oktober 2024 har Vista dessuten bekreftet at de i all hovedsak er enige med Rystad.

Breidablikk er et av de tre feltene som klimarettssaken omhandler, og rapporten inneholder regnestykket miljøbevegelsen krever. Som i figuren ovenfor innebærer dette regnestykket at ny norsk olje og gass i verdensmarkedet fortrenger den som er mer forurensende. Forskjellen er så stor at utslippene reduseres til bare 10 prosent av hva de var før de norske produsentene overtok markedet. Alle tre feltene i rettssaken er beregnet tilsvarende.

Miljøbevegelsen serverte en helt annen konklusjon om den første Vista-rapporten fra 2023: «Ny rapport slakter statens klimaanalyse» og «En rapport fra Vista Analyse slår fast at videre satsing på norsk produksjon av olje og gass vil bidra til enorme klimagassutslipp globalt.» Hvorfor slike utsagn? Hadde de lest rapportene?

Et argument som ble brukt for å skape ulikhet, var at rapportenes konklusjoner så vidt endte opp på hver sin side av nullstreken for skade. Noen få graders forskjell rundt null kan selvfølgelig bety mye i naturen om det blir frost eller ikke. Men noe slikt er ikke situasjonen i dette tilfellet der vi har et helt vanlig regnestykke illustrert med søyler.

Hva har dette med klimarettssaken å gjøre?

Så til klimasaken som skal opp i Høyesterett i 2026. Det er Greenpeace og Natur og Ungdom som har saksøkt staten i anledning utbygging av de tre oljefeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil. I november 2025 bekreftet Borgarting lagmannsrett Oslo tingretts dom fra januar 2024 og slo fast at «klimavirkningene fra forbrenningsutslipp verken er tilstrekkelig utredet eller vurdert, blant annet opp mot gjenværende karbonbudsjetter».

Staten anket til Høyesterett 15. desember 2025 og saken vil komme opp tidlig i 2026. Miljøbevegelsens hovedanklage er nettopp at regnestykkene ovenfor ikke er utført for de tre feltene.

Men departementet har nå forbedret reglene for dette slik at dette nå blir gjort for hver søknad rettighetshaverne på sokkelen sender inn om utbygging av funn (plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst – PUD – som må godkjennes av myndighetene). Regnestykkene er altså ferdige for hvert av de tre feltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil.

Det har også gått en parallell sak om arbeidet med disse feltene skulle stoppes innen endelig avgjørelse av hovedsaken, men det er blitt avvist av Høyesterett.

Selv om Energidepartementet gjennom handling aksepterer kjernen i den nye regelen om at globale klimaeffekter ved utenlandsforbrenning av norsk olje og gass skal konsekvensutredes, er departementet uenig i lagmannsrettens tolkning av rekkevidden av saksbehandlingskravene. Disse er ikke konkretisert i domsbeslutningen, men omtalt ellers i dokumentet.

Regjeringsadvokaten mener det er naturlig å be Høyesterett avklare innholdet i en ny regel skapt av en domstol for utredninger innen et politikkområde. De omtaler regel i entall, men den har en rekke elementer som vi ikke har plass til her. Bortsett fra denne artikkelens tema, at lagmannsretten mener betraktninger om nettoutslipp er relevante i avveiningen av om plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst – PUD – skal godkjennes til tross for klimagassutslippene. 

Spørsmålene blir da: Hva betyr «relevante» i praksis? Og hva betyr dette igjen i forhold til at lagmannsrettens syn innebærer at departementet må gjøre disse utredningene i lys av gjenværende karbonbudsjetter? Det gjenstår å se.