Høyesteretts ankeutvalg vil snart ta stilling til om staten får anke saken som Greenpeace og Natur og Ungdom har vunnet i tre rettsinstanser.

Tore Killingland foreslår i Energi og Klima (22. desember) at Høyesterett baserer seg på «nettoeffekten» av norsk oljeutvinning.

Domstolene har hittil vært samstemte: Staten plikter å utrede klimaeffekten av forbrenningsutslipp før nye oljefelt godkjennes.

Miljøorganisasjonene har vunnet frem av flere grunner. For det første ble ikke forbrenningsutslippene (utslipp fra bruk av olje og gass) utredet i konsekvensutredningene for de tre feltene saken gjelder – Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil. Dette er klart i strid med norsk og europeisk lov.

Men som Killingland viser til har operatørene for feltene – Equinor og Aker BP – gjennomført utregninger av forbrenningsutslipp fra feltene i ettertid av søksmålet. Disse ble offentligjort før lagmannsrettens behandling. Men retten fant at utredningene ikke svarte på de lovmessige kravene. Når Killingland viser til «nye tall», viser han til utredninger som er blitt både behandlet og slått ned på av retten tidligere.

Lagmannsretten hadde flere innvendinger mot «utredningene» fra oljeselskapene. Blant annet gjør den det klart at Norge har ansvar for alle klimagassutslippene fra vår olje og gass, uten å hensynta spekulative antakelser om andre lands handlinger. Det er dette som kalles «nettoeffekt», og som Killingland vil ha oss til å fokusere på. Men fokuset på nettoeffekter gir hverken mening i energiøkonomisk forskning eller som svar på de relevante juridiske spørsmålene.

«Nettoeffekt» er et sidespor

Det er funnet over dobbelt så mye olje, kull og gass som verden kan forbrenne innenfor målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Selv om vi lar alt kull ligge, og bare utvinner oljen og gassen vi har funnet, overskrider vi 1,5 grader. Forskere fra CICERO konkluderte nylig med at norsk petroleumspolitikk ikke er i tråd med Parisavtalen.

Så hvordan får man da klimapolitikken til å bli forenlig med oljepolitikken? Jo, man sier at hvis vi produserer olje og gass, vil andre aktører produsere mindre. Da risikerer vi at verdens utslipp øker, heller enn at de reduseres.

Killingland viser til to rapporter fra Vista Analyse og Rystad Energy, som begge legger til grunn at norsk produksjon kan fortrenge andre lands petroleum. For det første er det verdt å merke seg at begge rapportene er konsulentrapporter, ikke forskning. En gigantisk studie av klimaeffekten av redusert produksjon fra nesten alle verdens olje- og gassfelt fant at det er godt under 1 prosent sannsynlig at redusert produksjon øker verdens utslipp.

For det andre er Rystad-rapporten full av feil og mangler. Da Jarand Rystad forsvarte sin rapport fra vitneboksen i Oslo tingrett i desember 2023, erkjente han at deler av kritikken mot rapporten var «vel berettiget».

For det tredje gjelder begge rapportene klimaeffekten på svært kort sikt. De ser på priseffekten av nye oljefelt på ett enkelt punkt i tiden. Når vi vet at CO₂ har en klimaeffekt i om lag 1000 år, er ikke det ideelt.

Forskning på den langsiktige effekten tilsier at nettoeffekten konvergerer mot bruttoeffekten: Ny produksjon fører ikke til at annen produksjon forsvinner for godt, men til at det samlede forbruket øker. En av hovedgrunnene til det er at nye gassfelt fortrenger investeringer i fornybar energi.

Totalutslippene er den relevante størrelsen

Når en rekke domstoler har gitt Greenpeace og Natur og Ungdom rett, skyldes det ikke bare referanser til energiøkonomisk forskning. Domstolene viser først og fremst til at det er de totale utslippene – ikke hensyntatt nettoeffekter – som er den juridisk gjeldende størrelsen.

Når regjeringen tillater åpningen av et nytt oljefelt, fører det til nye hydrokarboner på markedet. Disse vil bli forbrent, vil bli til CO₂, det vil forverre klimakrisen, og føre til en økning blant annet i dødelige hetebølger og nedsmelting av sjøis. Britisk Høyesterett formulerte det godt i «Finch-dommen» fra 2024: Det er en uunngåelig årsakskjede mellom produksjon av olje og utslipp av klimagasser.

Norge er ansvarlig for utslippene fra vår olje. En nettoanalyse sier implisitt at vi har ansvar for andre produsenters handlinger. Men det er rettssystemet i disse andre landene som må regulere at deres oljeproduksjon er i tråd med klimamålene. Dermed kan ikke spekulative antagelser om at andre aktører kan komme til å produsere mindre når vi produserer mer, erstatte kravet om å utrede effekten av at all oljen blir forbrent. EFTA-domstolen sa det tydelig i fjor:

«Når det gjelder et prosjekt som underkastes en miljøkonsekvensvurdering, er det prosjektets sannsynlige vesentlige miljøvirkninger som følge av selve prosjektets innvirkning på klimaet som er den relevante standarden, uten hensyn til spekulative analyser av dominoeffekter på andre prosjekter andre steder».

Også Den europeiske menneskerettighetsdomstolen konkluderte nylig med at stater plikter å utrede forbrenningsutslippene fra oljefelt. Slik konkluderte også Oslo tingrett – etter å ha hørt vitnemålet fra blant annet Jarand Rystad – og Borgarting lagmannsrett nylig.

Høyesteretts ankeutvalg skal nå avgjøre om statens anke skal behandles. Dersom saken slipper gjennom, vil domstolen måtte velge mellom spekulative konsulentmodeller og den fysiske virkeligheten: At hvert fat olje som hentes opp, ender som CO₂ i atmosfæren.