Hvert år gjør en internasjonal forskningsgruppe, Global Carbon Project, en omfattende gjennomgang av hvor mye karbon vi slipper ut i atmosfæren og hvor det blir av. Årets gjennomgang viser at kull, olje og gass fortsatt vokser globalt, mens nedgang i utslipp fra arealbruk delvis kompenserer for økningen. USA skiller seg ut med sterk vekst i kullforbruket, India med uvanlig lav utslippsvekst, og Kina med et mulig «flatt år» som likevel er usikkert å tolke.

Vi snakker med

Glen Peters er Forsker I ved Cicero senter for klimaforskning, og jobber blant annet med det globale karbonregnskapet i Global Carbon Project.

Dette skjer altså til tross for en rekordvekst i solkraft globalt. Og selv om 35 land har betydelig reduksjon i sine utslipp. Det som har bremset oppvarmingen før, CO₂-gjødsling (eller at «CO₂ er plantemat», som mange liker å si), og at havet har tatt opp store deler av overskuddet av CO₂ i atmosfæren, er mekanismer som nå begynner å svikte oss – fordi temperaturen globalt går opp, fordi vi ikke klarer å kutte utslippene nok.

Faktisk har globale utslipp gått opp ca. 10 prosent etter ti år med Paris-avtalen. Vi spør Cicero-forsker Glen Peters hvorfor det er slik.

• Se mer data og detaljer her: Globale utslipp videre opp – stor økning i USA

Energi og Klima: – Er det politisk treghet som ligger bak, eller har vi rett og slett undervurdert hvor vanskelig det er å endre de fossile systemene?

Glen Peters: – Jeg tror det mest handler om det siste. Vi må nyansere bildet litt, for på landnivå skjer det faktisk mye. Vi har en liste med 35 land som har hatt tydelig utslippsnedgang.

I Europa og USA har utslippene gått ned over tid, først og fremst fordi fossil energi er erstattet av fornybar. Men ser du på Kina og India – som altså er de som virkelig slår rekordene i utbygging av sol og vind – så øker utslippene fortsatt. Kanskje ikke så mye i år, men generelt.

Kan Kina ha snudd?

– Dette snakket vi jo om tidligere i høst. Har de ikke flatet ut i Kina? Enn så lenge?

– Det stemmer at utslippene i Kina ser ut til å ligge flatt i år, noe som betyr at fornybar energi har klart å dekke det meste av den nye etterspørselen etter energi. Kanskje har den samlede veksten i forbruk vært litt lavere også, og det hjelper. Men det er alltid usikkerhet. Det kan plutselig komme en ny stimuluspakke, nye industrisatsinger eller det kan gå mer kull til kjemisk industri som igjen får utslippene til å øke de neste årene. Det vi ser nå, er ingen garanti for at toppen er nådd og at utslippene i neste omgang vil falle.

Her er det mye som ligger bak. Elektrifiseringen går bra, men den bidrar også til en økning i den totale kraftetterspørselen. Nye industrier blir strømavhengige, gamle industrier elektrifiseres, og husholdningene bruker mer strøm til oppvarming og kjøling. Dermed øker strømforbruket raskt.

Selv om solkraft bygges ut i rekordfart, er det fortsatt ikke nok til å holde tritt med denne veksten i kraftetterspørselen. Du jager på en måte et bevegelig mål med kraftutbyggingen, og de nye kildene til etterspørsel kan være større enn vi har trodd.

• Mer om Kina i vår podkast: Status Kina: utslippene, kullet og fornybarboomen

Følg politikken

– Hva bør vi se etter neste år for å vite om dette er en varig utflating og ikke bare er hvileskjær?

– Det viktigste er om myndighetene setter i gang nye stimuluspakker for å få fart på økonomien, som de har gjort mange ganger de siste 10-20-årene. Hvis spenningen med USA eller andre globale forhold tiltar, kan nettopp det skje.

• Podkast: Status Kina: utslip­pene, kullet og forny­bar­boomen

På 2000-tallet, etter at Kina ble med i Verdens handelsorganisasjon (WTO), vokste alt voldsomt. Så falt utslippene en kort periode tidlig på 2010-tallet da de ryddet opp i forurensende industri. Da sa mange: «Nå endrer Kina seg.» Men så kom en massiv infrastrukturoffensiv, jernbaner, boligbygging og så videre. Og utslippene steg igjen. Deretter kom den sterke veksten i sol og vind og en mer avansert industriproduksjon, høyteknologi, alt langt mer strømavhengig. Den fasen kan være i ferd med å gå mot slutten, men vi vet ikke hva som kommer etter. Politiske signaler blir avgjørende.

– Du nevnte India, der utslippene øker, men bare med litt over én prosent. Kan det være et tidlig tegn på at fornybar begynner å fortrenge kull?

– Ja. Den tidlige monsunen i året førte nok til at kjølebehovet ble noe mindre, og det er hovedårsaken akkurat i år. Men den lave utslippsveksten er interessant likevel. Min kollega Robbie Andrew peker på at kullforbruket i kraftsektoren faktisk gikk ned fra januar til oktober. Økt kullbruk i industrien veide riktignok opp. Men alt i alt har vannkraft, vind og sol dekket nesten hele veksten i kraftproduksjonen.

Dette tyder på at sol og vind i India nå har nådd et nivå der de i år med lav etterspørsel kan dekke det meste av økningen i strømforbruket. Det er et godt tegn. Vi snakker ikke om noen utslippstopp ennå, men fornybart gjør nå et reelt innhogg.

USA: Kull, KI og krypto (og Trump)

– Tallene fra USA skiller seg ut: Utslippene er opp 2 prosent, kull mer enn 7. LNG-eksporten øker, og det er mye ny kraft­etterspørsel fra kunstig intelligens (KI) og datasentre. Trump skryter av at han skal «bringe kull tilbake». Låser USA seg fast i mer fossil kraft, eller kan dette til syvende og sist ende med at den grønne utbyggingen faktisk skyter fart igjen?

– Det er mange risikofaktorer i USA. De siste fem årene har utslippene flatet ut – ingen tydelig nedgangstrend lenger. Nå er det press oppover fra Trump-effekten, fra KI og datasentre, fra kryptovaluta og økt behov for oppvarming og kjøling. Alt dette bidrar til høyere utslipp fremover.

Samtidig fortsetter nedstengingen av kullkraftverk, kanskje noe langsommere, men det bygges ingen nye heller. Økningen på 7,5 prosent skyldes bare at eksisterende kapasitet utnyttes bedre – fra rundt 40 til 60 prosent. I år har de rett og slett kjørt de gamle anleggene hardere.

Det store spørsmålet er hva som skjer fremover. Hvis du skal investere en milliard eller to i infrastruktur som skal stå i 50 år, baserer du ikke det på at Trump sitter tre år til. Investorene vil nok være forsiktige.

På kort sikt vil man trolig se mer bruk av eksisterende kapasitet, mens nye investeringer legges litt på is. Og kanskje finner Trump og hans folk ut at solkraft ikke er så ille. Utviklingsland bygger solkraft over en lav sko, ikke som klimapolitikk, men fordi det er billig og raskt. Trenger du strøm neste uke, er solkraft svaret.

• Les også: Skogopptaket kan ikke redde oss

Slukene som forsvinner

– Men så til noe som i alle fall ikke er gode nyheter: Karbonopptaket på land svekkes – og havet tar også opp mindre CO₂. Dette er «karbonslukene» som lenge har bremset den globale oppvarmingen. Er vi i ferd med å nå et punkt der disse naturlige systemene ikke lenger hjelper oss?

– Ikke riktig ennå, men vi er nok på vei dit, ja. Når CO₂-konsentrasjonen øker, skulle jo opptaket på land og i havet også øke – men temperaturen trekker i motsatt retning.

Trær liker verken for mye varme eller tørke, og når det er varmt, øker respirasjonen i jordsmonnet – mer karbon slipper ut igjen. Temperaturen begynner altså å motvirke gjødseleffekten fra CO₂.

Globalt har landopptaket vært omtrent flatt i 20 år, selv om vi skulle forvente at det økte. Temperaturpåvirkningen utligner CO₂-effekten. Klimamodellene tar høyde for dette, men tidspunkt og styrke er usikre.

Vi anslår at landopptaket burde vært rundt 25 prosent høyere enn det faktisk er, dersom det bare var karbongjødslingseffekten vi trengte å regne med.

Et «nikk til Trump», eller en plausibel forklaring?

– Til slutt: IEA hevder i sin årlige storrapport «World Energy Outlook» at billige fornybare energikilder vil «forsegle slutten på den fossile æra». I hvert fall med brillene The Guardian har lest rapporten med. Men hva med deg? Ser du tegn til et slikt skifte globalt, eller er vi fortsatt langt unna et reelt vendepunkt?

– Jeg har ikke rukket å gå grundig gjennom World Energy Outlook ennå, men jeg ser at de har tatt tilbake det såkalte Current Policies Scenario. Det er interessant. Noen mener det er et nikk til Trump – et signal om at IEA fortsatt ser på fossil energi. Men for meg henger det sammen med spørsmålet du stilte innledningsvis: Hvorfor øker utslippene fortsatt? Dette scenariet kan kanskje bidra til å forstå det.

For i bunn og grunn: Man skulle tro at de fossile utslippene hadde nådd toppen nå – men det har de ikke. Å forstå hvorfor ikke, er nøkkelen.