6

Stillinger
6
Klimakalender
Klimadesken
Data
I denne seksjonen finner du nyhetssaker basert på viktige data om klima- og energiomstillingen fra Norge, Europa og verden.
✕ Lukk

Global oppvarming har nådd 1,38 °C

14. januar 2026 av Olav A. Øvrebø

2025 var det tredje varmeste året på jorden siden målingene begynte rundt 1850, og de tre siste årene har vært eksepsjonelle. Global gjennomsnittstemperatur er nå 1,38 °C høyere enn i førindustriell tid.

Det viser en beregning gjort for Energi og Klima av professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

I figuren over er den globale oppvarmingen siden førindustriell tid estimert ved å sammenligne utviklingen av global temperatur for de siste 30 årene («trend» i figuren) med førindustriell temperatur (beregnet som gjennomsnittet for perioden 1880–1930).

Trenden gir et riktigere bilde av temperaturutviklingen over tid enn om man hadde valgt temperaturen i et enkeltår, skriver klimaforsker Drange i en bakgrunnsartikkel om beregning av temperaturøkningen, datasett og metoder.

– Kan gå mot ny rekord i 2027

Global temperatur ligger altså nå like under 1,5 grader sammenlignet med nivået i førindustriell tid. Innen få år kan Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, bli brutt.

– Gitt pågående La Niña-situasjon i Stillehavet, kan en forvente en global temperatur i 2026 rundt 2025-nivå. Dette blir i så fall det fjerde året på rad med global temperatur godt over alle foregående år med temperaturmålinger, sier Drange til Energi og Klima.

En La Niña-hendelse i Stillehavet i 2025 bidro til at global temperatur ble noe lavere enn i rekordåret 2024. I 2023 og 2024 bidro El Niño-hendelser til høyere temperatur.

– Dersom La Niña-situasjonen i Stillehavet svekkes i første halvdel av 2026 – som projeksjonene tilsier – ligger det an til solid temperaturrekord i 2027. Dette kan gi en oppvarming i  2027 på +1,6 grader eller mer (relativt til førindustriell tid). Langtids, global oppvarming vil i dette tilfellet ligge like under 1,5 graders oppvarming, sier Drange, som også viser til klimaforsker James Hansens analyse.

Målinger fra fem forskningsgrupper

Fire av fem forskningsgrupper som måler global temperatur, konkluderer med at 2025 var det tredje varmeste året som er målt. Det femte instituttet, NASA, anser 2023 og 2025 som like varme. 2024 er det varmeste året som er målt.

Dermed er de tre siste årene også de tre varmeste som er målt siden systematiske målinger begynte på 1800-tallet.

  • Les mer om globale temperaturmålinger på egen faktaside.

Tre ekstreme år

«Oppvarmingstoppen observert i 2023 til 2025 har vært ekstrem og antyder en akselerasjon i jordens oppvarmingshastighet», konkluderer klimaforskningsinstituttet Berkeley Earth i sin 2025-rapport.

I 2023 og 2024 bidro altså El Niño-hendelser i Stillehavet til den sterke økningen i global gjennomsnittstemperatur. 2025 var et La Niña-år, som vanligvis gir en viss avkjøling av global temperatur, men denne effekten var i beste fall moderat i 2025, skriver Berkeley Earth.

De tre rekordårene 2023-25 antyder at det tidligere tempoet i oppvarming ikke lenger kan brukes til å forutsi fremtidig oppvarming på en pålitelig måte, legger forskerne til.

I tillegg til effekten av menneskeskapte globale klimagassutslipp har redusert opptak av karbondioksid på land og i havet bidratt til den eksepsjonelle temperaturøkningen, skriver EUs klimatjeneste Copernicus i sin rapport.

Videre har overflatetemperaturer i havet nådd svært høye nivåer, påvirket både av naturlige variasjoner og klimaendringer.

Reduksjon i lavt skydekke og svovelutslipp fra skip har også spilt inn, fremholder både Copernicus og Berkeley Earth.

Nye internasjonale regler innført i 2020 reduserte svovelutslipp fra store skip brått med rundt 85 prosent. Aerosolene (partiklene) reflekterer solstråler og har dermed en kjølende effekt. Utslippene har dermed tidligere maskert deler av effektene av global oppvarming.

Havets varmeinnhold på rekordnivå

Havets varmeinnhold øker år for år, med 2025 som nytt rekordår. Helge Drange fremhever varmeinnholdet i havet som en sentral klimaindikator.

– Dette er det klareste, observasjonsbaserte beviset på at det globale klimasystemet er i rask endring. Faktisk er mer enn 90 prosent av jordsystemets økte varmeinnhold lagret i form av økt temperatur i havet. Denne enkeltfaktoren er styrende for langtids klimaendring på jorden: Selv med store, raske kutt i de menneskeskapte klimagassutslippene vil global lufttemperatur forbli høy i lang tid grunnet langsom frigjøring av akkumulert varme i havet, sier Drange.

– Sammen med netto smelting av innlandsisen på Grønland og i Antarktis, samt havets stadig økende varmeinnhold, fører dette til stadig høyere havnivå. Denne utviklingen forventes å fortsette, fra mange hundre til flere tusen år frem i tid, legger han til.

Vil du gå dypere? Les 2025-rapportene fra de fem forskningsgruppene som måler global temperatur.

Met Office: 2025 continues series of world’s three warmest years.

Berkeley Earth: Global Temperature Report for 2025.

NASA: NASA Releases Global Temperature Data.

NOAA: 2025 finishes as third warmest globally and upper ocean heat content was record high.

Copernicus: Global Climate Highlights 2025.

Kilde: Drange/NOAA/NASA/Copernicus/Met Office/Berkeley Earth

10 000 ekstra dødsfall i Europa som følge av hetebølgen

13. juli 2026 av Ine Schwebs

Europeiske land registrerte om mer enn 10 000 ekstra dødsfall under den rekordstore hetebølgen som rammet den vestlige delen av kontinentet i slutten av juni.

...
Kilde: Graf: EuroMOMO (euromomo.eu) 2026

Disse olje­plattformene har høyest utslipp på norsk sokkel

9. juli 2026 av Kirsten Å. Øystese

15 felt på norsk sokkel slapp samlet ut 6,7 millioner tonn CO₂ i 2025. Dermed står de for hele 15 prosent av Norges totale klimagassutslipp.

...
Kilde: tilnull

Rekordmange nye elektriske bybusser

7. juli 2026 av Kirsten Å. Øystese

I løpet av første halvår 2026 fikk Norge 667 nye elektriske bybusser. Det er 106 flere enn i hele 2025.

...
Kilde: tilnull

Laveste utslipp fra norsk strømforbruk siden 2020

3. juli 2026 av Philippe Bédos Ulvin

Årsaken er særlig at Norge har importert mindre strøm fra kontinentet, men mer strøm fra Sverige.

...
Kilde: NVEs strømdeklarasjon for 2025
Nøkkeltall om klimaendringene og energiomstillingen
Global havstigning
3,6mm
Økning havnivå pr. år
Kvotemarked: EU og verden
79,7€/t
CO₂-pris EU uke 27
Global temperatur
+1,38°C
Over førindustriell tid
CO₂ i atmosfæren
429,1ppm
CO₂-innhold mai 2026
Global kraftproduksjon
34%
Andel fornybar 2025
Utslipp: Sektorer
27%
Andel globale utslipp fra kraft
Ekstremvarme og hetebølger
640mrd.
Tapte arbeidstimer 2024
Karbon­budsjettet
4år
Igjen på 1,5°C-budsjettet
De største utslipps­landene
32%
Kinas andel av globale CO₂-utslipp
Globale utslipp
38,1Gt
CO₂ (prognose 2025)
Issmelting i Arktis og Antarktis
-34%
Arktis: Avvik fra normalnivå 2025

Passerte tre millioner personbiler

2. juli 2026 av Kirsten Å. Øystese

I juni kunne vi for første gang telle en million elektriske personbiler i Norge. Samtidig passerte det totale antallet personbiler for første gang tre millioner.

...
Kilde: tilnull

Hver dag kjøper vi 27 000 små pakker fra Kina

1. juli 2026 av Kirsten Å. Øystese

Ekstraskjerm til mobiltelefonen, fotballdrakter, hårstrikk og badeballer … I løpet av årets fem første måneder importerte vi 4,1 millioner tollfrie varer fra Kina til Norge. I gjennomsnitt blir det 27 000 pakker hver eneste dag.

...
Kilde: tilnull

Mer penger til energispare­tiltak

1. juli 2026 av Kirsten Å. Øystese

I årets fem første måneder utbetalte Enova 113 millioner kroner i støtte til energisparetiltak i private husholdninger. Det er 12 prosent mer enn på samme tid i fjor.

...
Kilde: tilnull

Kollaps i solcelle­markedet for boliger

30. juni 2026 av Kirsten Å. Øystese

I årets fem første måneder ga Enova 5,6 millioner kroner i støtte til solceller på private boliger. Det er en nedgang – eller kollaps – på 95 prosent sammenliknet med samme tid i 2023.

...
Kilde: tilnull

Om oss

Om oss
Våre partnere
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss