Klimaendringer er hovedårsaken til rekordvarmt vann med marine hetebølger langs Europas atlanterhavskyst og i Middelhavet i sommer.
Det konkluderer en studie fra forskere tilknyttet World Weather Attribution (WWA). Forskergruppen har spesialisert seg på attribusjonsstudier, som fastslår hvor mye av en ekstremværhendelse som skyldes menneskeskapt global oppvarming.
Forskerne har tatt for seg fire områder i juli 2026, fra havet rundt Irland og deler av Storbritannia i nord til Biscayabukta, den iberiske halvøys kyst og Middelhavet i sør (se kart).
Avvik fra normal temperatur i havområder i juli 2026. Normal er her gjennomsnittstemperaturen for 1990-2020.
Varmest var det i de to middelhavsregionene, med rundt 3 grader varmere enn normalt (gjennomsnittet for perioden 1991-2020).
Det var enda varmere i deler av det vestlige Middelhavet i juni – da ble det målt 6 grader varmere enn normalt.
Studien viser at klimaendringene er direkte årsak til rundt 2 grader av oppvarmingen i Middelhavet. De ekstreme temperaturene ville i tre av regionene ha vært tilnærmet umulig i et klima uten oppvarming. I regionen Irland/Storbritannia ville dette ha vært en hendelse man kunne forvente en gang per århundre.
Marine hetebølger ble observert i alle de fire områdene. Dette er perioder med ekstremt høy sjøtemperatur sett i forhold til det langsiktige gjennomsnittet for årstiden.
I 2026 har 90 prosent av Biscayabukta og den iberiske kystregionen opplevd marine hetebølger, og 80 prosent av det vestlige Middelhavet. I et klima uten menneskeskapt oppvarming ville en ventet at 40 prosent av områdene ville hatt marin hetebølge, ifølge studien.
Forskerne advarer om at marine hetebølger kan fullstendig kaste om på økosystemene som kystsamfunn er avhengig av.
Marine hetebølger kan ha alvorlige og vedvarende følger for økosystemene i havet, som massedød i de nederste delene av vannmassene, bleking av korallrev, endring i sammensetningen og utbredelsen av arter, oppblomstring av giftige alger og nedgang i fangst av fisk.
... men kaldt på Vestlandet
Kartet over viser en blå, kald «flekk» på kysten av Vestlandet. I disse områdene var det kaldere vann enn normalt – faktisk en «kuldebølge», melder Havforskningsinstituttet. Siden midten av juli har havtemperaturen vært 10 til 14 grader, en stor kontrast til fjorårets hetebølge og varme badevann.
Forsker Geir Ottersen viser til naturlige variasjoner.
– Ser ein på det store bildet er likevel tendensen heilt klar. Tiår for tiår blir havet varmare, og forskarane er einige om at det er utsleppa våre som har det meste av skylda, sier han.
Antall mennesker uten tilgang på elektrisitet i Afrika sør for Sahara falt med 8 millioner i 2025. I verden samlet falt antallet strømløse med 15 millioner, den største nedgangen siden 2020.
Grønn teknologi utgjør stadig mer av verdenshandelen. Kina styrker sin lederposisjon i eksport av klimateknologi, mens Tyskland og Japan forsvarer sine andeler i et voksende marked.
Biodrivstoff: Regjeringens valg betyr mye for Norges utslipp
1. november 2026 av Kirsten Å. Øystese
Regjeringen har skissert fire baner for innblanding av biodrivstoff mot 2030. Velges «Høy bane» kan Norges utslipp kuttes med 3,4 millioner tonn CO₂ innen 2030. «Alternativ bane» gir bare 0,8 millioner tonn i utslippskutt.
Kinas eksport av solceller, elbiler og annen klimateknologi vil i år senke globale utslipp med rundt 450 millioner tonn CO₂ – det tilsvarer ti ganger Norges årlige utslipp.
2026 blir trolig fjerde år på rad med under 1 TWh ny kraft
29. oktober 2026 av Kirsten Å. Øystese
I årets åtte første måneder ble det satt i drift 0,2 TWh fornybar kraft i Norge. 2026 ligger an til å bli fjerde år på rad der vi får mindre enn 1 TWh ny kraftproduksjon.