Klimaendringer er hovedårsaken til rekordvarmt vann med marine hetebølger langs Europas atlanterhavskyst og i Middelhavet i sommer.

Det konkluderer en studie fra forskere tilknyttet World Weather Attribution (WWA). Forskergruppen har spesialisert seg på attribusjonsstudier, som fastslår hvor mye av en ekstremværhendelse som skyldes menneskeskapt global oppvarming.

Forskerne har tatt for seg fire områder i juli 2026, fra havet rundt Irland og deler av Storbritannia i nord til Biscayabukta, den iberiske halvøys kyst og Middelhavet i sør (se kart).

Varmest var det i de to middelhavsregionene, med rundt 3 grader varmere enn normalt (gjennomsnittet for perioden 1991-2020).

Det var enda varmere i deler av det vestlige Middelhavet i juni – da ble det målt 6 grader varmere enn normalt.

Studien viser at klimaendringene er direkte årsak til rundt 2 grader av oppvarmingen i Middelhavet. De ekstreme temperaturene ville i tre av regionene ha vært tilnærmet umulig i et klima uten oppvarming. I regionen Irland/Storbritannia ville dette ha vært en hendelse man kunne forvente en gang per århundre.

Marine hetebølger ble observert i alle de fire områdene. Dette er perioder med ekstremt høy sjøtemperatur sett i forhold til det langsiktige gjennomsnittet for årstiden.

I 2026 har 90 prosent av Biscayabukta og den iberiske kystregionen opplevd marine hetebølger, og 80 prosent av det vestlige Middelhavet. I et klima uten menneskeskapt oppvarming ville en ventet at 40 prosent av områdene ville hatt marin hetebølge, ifølge studien.

Forskerne advarer om at marine hetebølger kan fullstendig kaste om på økosystemene som kystsamfunn er avhengig av.

Marine hetebølger kan ha alvorlige og vedvarende følger for økosystemene i havet, som massedød i de nederste delene av vannmassene, bleking av korallrev, endring i sammensetningen og utbredelsen av arter, oppblomstring av giftige alger og nedgang i fangst av fisk.

... men kaldt på Vestlandet

Kartet over viser en blå, kald «flekk» på kysten av Vestlandet. I disse områdene var det kaldere vann enn normalt – faktisk en «kuldebølge», melder Havforskningsinstituttet. Siden midten av juli har havtemperaturen vært 10 til 14 grader, en stor kontrast til fjorårets hetebølge og varme badevann.

Forsker Geir Ottersen viser til naturlige variasjoner.

– Ser ein på det store bildet er likevel tendensen heilt klar. Tiår for tiår blir havet varmare, og forskarane er einige om at det er utsleppa våre som har det meste av skylda, sier han.