Norges støtte til klima- og energitiltak i u-land økte med 11,4 milliarder kroner i 2025. Nesten hele økningen skyldes at Klimainvesteringsfondet utløste betydelige private investeringer, særlig i Sør-Afrika.
Det viser en oversikt fra Norad og Norfund. Klimafinansiering er bevilgninger til tiltak som fremmer utslippskutt eller klimatilpasning i utviklingsland.
Den offentlige klimafinansieringen har vært på omtrent samme nivå de siste tre årene, rundt 14 milliarder kroner. De offentlige midlene i 2025 utgjøres av øremerket finansiering på 11 milliarder supplert av 2,9 milliarder til multilaterale institusjoner, som regionale utviklingsbanker.
Den private finansieringen som Klimainvesteringsfondet mobiliserer i prosjektene de går inn i, varierer mye fra år til år, og gjorde et stort byks i fjor.
Norge har for perioden 2021-26 et mål om 14 milliarder kroner i året i klimafinansiering. Dette målet ble nådd i 2022, og har vært innfridd hvert år siden.
Siden målet går ut på dato i 2026, har regjeringen lovet å komme til Stortinget med et nytt mål i løpet av året.
Klimafinansieringen bør trappes opp til om lag 100 milliarder kroner i året i 2035, mener 16 miljø- og bistandsorganisasjoner. I et brev til regjeringen skriver de at et nytt mål må ledsages av en forpliktende opptrappingsplan for klimafinansieringen. Det bør etableres delmål for utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade, mener de.
100 milliarder kroner i året er «Norges rettferdige andel» av den globale klimainnsatsen, ifølge en rapport laget for Redd Barna, Regnskogfondet, Forum for utvikling og miljø og Kirkens Nødhjelp.
Klimainvesteringsfondet forvaltes av statseide Norfund, og investerer i fornybar energi i utviklingsland. Fondets investeringer av egne midler og kapitalen det mobiliserer fra private med-investorer, telles med i Norges klimafinansiering.
I 2025 var de mobiliserte private investeringene på 16,3 milliarder kroner, opp fra 5,8 milliarder i 2024. Dette forklarer altså det meste av den samlede økningen i klimafinansiering.
Fondet kan eie maksimalt 35 prosent av egenkapitalen i et selskap eller prosjekt, og må dermed alltid finne partnere. Vanligvis har fondet en eierandel på 20-35 prosent.
– Norfund investerer primært egenkapital som det er særlig mangel på i våre prioriterte markeder, og som bidrar til å mobilisere private investorer. Det er gledelig å se at lokale private banker i økende grad bidrar med lånefinansiering av prosjektene, noe som gir seg utslag i særlig høye tall for mobilisert privat kapital i 2025, sier Erik Sandersen, administrerende direktør i Norfund.
– Tallene for mobilisert privat kapital avhenger i stor grad av strukturene på prosjektene og hvem prosjektene låner av, og vil derfor kunne variere kraftig fra år til år, sier Sandersen.
Det var særlig to store investeringer i Sør-Afrika som drev de høye tallene for mobilisering av private investeringer i 2025, opplyser Norfund.
Selskapene Mulilo og Anthem har begge ambisjoner om å bygge ut en lang rekke vind-, sol- og batteriprosjekter. Det vil bidra til å unngå store utslipp av klimagasser i det svært kullavhengige landet, fremholder Norfund. Kullkraft utgjorde 81 prosent av kraftmiksen i Sør-Afrika i 2025.
I Anthem investerte Klimainvesteringsfondet sammen med KLP, mens lokale banker står for lånefinansieringen av prosjektene.
Fondets nyeste investering er i det indiske fornybarselskapet AMPIN. Her går fondet inn med 100 millioner dollar, som bidrar til å finansiere rundt 2 gigawatt ny sol- og vindkraft. Norfund forventer at investeringen vil mobilisere opp mot 700 millioner dollar i privat kapital.
Hva skjer videre med Klimainvesteringsfondet?
Stortinget ba i et vedtak i 2025 regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030.
– Klimainvesteringsfondet har de siste årene vært et viktig verktøy for å både unngå utslipp av klimagasser og for å bidra til økt tilgang på fornybar energi i utviklingsland. Når det gjelder hva regjeringen vil prioritere i 2027, vil det bli presentert i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet den 7. oktober, sier statssekretær Stine Håheim i Utenriksdepartementet til Energi og Klima.
Klimainvesteringsfondet har siden det ble opprettet i 2022 blitt tilført til sammen 7 milliarder kroner over statsbudsjettet. I tillegg har fondet blitt tilført 5 milliarder fra Norfunds kapital.
Fondet har til nå hatt en avkastning på 9,7 prosent i norske kroner på sine investeringer.
Blant den øremerkede offentlige klimafinansieringen er det som tidligere år satsingen på å redusere avskoging fra tropisk regnskog som ruver mest. 3,26 milliarder kroner ble brukt på dette i 2025.
Prosjekter innen fornybar energi ble støttet med 954 millioner. 773 millioner gikk til tiltak i Ukraina og naboland.
Globalt: Privat klimafinans øker mest
Klimaeffekt: Hva er klimaeffekten av Klimainvesteringsfondet?
Lønnsomhetskrav: Statlige klimamilliarder til u-land – derfor er lønnsomhet avgjørende
(Red.anm.: Artikkelen ble først publisert 24. september. Den ble oppdatert 25. september med ny informasjon om Klimainvesteringsfondet og Stortinget).