Hva er klimaeffekten av Klimainvesteringsfondet?
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Om verden skal lykkes i å begrense klimakrisen, har vi dårlig tid på å fase ut fossil energi.
Den gode nyheten er at fornybar energi nå er konkurransedyktig. Den dårlige er at det fortsatt bygges ny kullkraft i utviklingsland, fordi høyere antatt risiko i disse landene gjør at det ikke er tilstrekkelig tilgang på rimelig kapital til investeringene fornybar energi krever.
Når land som India skal bygge ut like mye energiproduksjon de neste 20 årene som hele EU har i dag, må vi unngå at denne baseres på kull.
Dette var utgangspunktet for opprettelsen av Klimainvesteringsfondet i 2022.
Endringsteorien er klar: Ved å tilby kapital til investeringer i fornybar energi, kan fondet «tippe vektskåla» fra kull til fornybart. Og unngår man byggingen av et nytt kullkraftverk i 2026, unngås millioner av tonn med årlige utslipp.
Privat klimafinans til u-land øker mest
Beregninger av unngåtte utslipp
Men hvordan beregnes den faktiske klimaeffekten av investeringene? I land med sterk vekst i energietterspørsel, er målet en renere energimiks enn landet ellers ville hatt. Klimaeffekten måles derfor i «unngåtte utslipp».
Det er ikke nødvendigvis det samme som «utslippskutt», selv om utbygging av ny fornybar energi også bidrar til å forkorte levetiden på eksisterende kullkraftverk og til at disse brukes mindre.
Den anerkjente metoden (IFI) for å beregne unngåtte utslipp tar utgangspunkt i utslippsfaktoren for landets kraftproduksjon. Jo høyere andel fossilt i energimiksen, jo høyere unngåtte utslipp ved å bidra til ny fornybar energi.
Et solkraftverk i Sør-Afrika, der kull utgjør over 80% av kraftproduksjonen, får større klimaeffekt enn i Kenya, der 90% av strømmen er fornybar.
Fra investeringer i fornybar energi over Norfunds opprinnelige utviklingsmandat, har vi over flere år dokumentert unngåtte utslipp, basert på faktisk produksjon. Disse resultatene var en del av bakgrunnen for forslaget om opprettelsen av Klimainvesteringsfondet.
Forventede unngåtte utslipp
Da fondet ble opprettet, ønsket man umiddelbart å dokumentere effektene av fondets investeringer. Det tar imidlertid tid fra en investering gjøres, til energiproduksjonen er i gang.
Klimainvesteringsfondets instruks ba derfor om rapportering på «forventede (ex ante)» unngåtte utslipp, basert på forventet produksjon, i tillegg til unngåtte utslipp basert på faktisk produksjon («ex post»).
De forventede unngåtte utslippene fra Klimainvesteringsfondet har vært langt større enn anslått da fondet ble lansert. Målet om å investere i prosjekter som ville unngå 14 millioner tonn CO₂e årlig innen 2026, ble nådd alt i 2023. I 2024 var tallet 17,6 millioner.
Norfund legger nå fram tall for 2025. De viser at investeringene for dette året alene bidrar til å finansiere ny fornybar energi som vil unngå 22,7 millioner tonn CO₂ årlig. De samlede forventede unngåtte utslippene passerer dermed 40 millioner tonn årlig.
Attribuering – hvor mye kan man ta æren for?
Forklaringen på den kraftige økningen er at Klimainvesteringsfondet i 2025 investerte i to selskaper (Anthem og Mulilo) med ambisiøse planer for utbygging av en rekke kraftverk i Sør-Afrika. Investeringene mobiliserer privat kapital, og er effektive bidrag til omstilling av et av verdens mest kulldominerte land.
Når de forventede unngåtte utslippene kan virke i overkant store, handler det om at disse er beregnet ut fra samlet forventet produksjon fra investeringene, uten hensyn til andelen Klimainvesteringsfondet finansierer. I de nevnte prosjektene er den relativt liten.
Energikrisen er en fossil krise
Men kan vi ikke beregne andelen utslipp Klimainvesteringsfondet har bidratt til å unngå? I beregningen av faktiske utslipp fra en portefølje finnes en slik metode, PCAF, som beregner utslipp attribuert til hver investor.
Det er mulig å bruke samme metode til å beregne unngåtte utslipp. Utfordringen er at Klimainvesteringsfondet skal utløse investeringer som ellers ikke ville bli gjennomført. Denne såkalte addisjonaliteten tar ikke PCAFs metode hensyn til. Her teller hver krone, den første i egenkapital eller siste i lån, likt, uten å vurdere om den bidro til å utløse kapital fra andre.
Ingen beregnet klimaeffekt av transmisjon og lagring
Unngåtte utslipp fra investeringer i kraftnett og lagring er en annen utfordring. Behovet for slike investeringer er enormt, for å transportere strøm til der etterspørselen er fra der sol- og vindforhold er gode, og for å balansere nettet når sola ikke skinner og vinden ikke blåser.
Siden det ikke finnes noen god metode for å beregne unngåtte utslipp av slike investeringer, har imidlertid Norfund valgt å telle effekten som null, selv om det åpenbart er feil.
Åpenhet om mange tall – indikatorer for én sannhet
Hva er da klimaeffekten av Klimainvesteringsfondet?
Vi skal være åpne på tallene som finnes og hvordan de telles. I årets rapport har vi tall på faktiske unngåtte utslipp, som etter fire år nå også er betydelige, sammen med tall på forventede unngåtte utslipp. Vi har også tatt med attribuerte tall.
Å gi Klimainvesteringsfondet æren for alle forventede unngåtte utslipp vil være en overdrivelse. Å kun bruke attribuerte beregninger vil tilsvarende gi altfor lave tall. Sannheten ligger et sted imellom, med investeringene i transmisjon og lagring som en ukjent joker.
Uansett er tallene bare indikatorer for å vurdere hvorvidt endringsteorien gir mening. De vil aldri gi sannheten med to streker under, og man må unngå ren indikatorstyring.
Indikatorene er likevel nyttige. Sammen med tall som viser god finansiell avkastning, mener vi de gjør det mulig å fastslå at Klimainvesteringsfondet unngår betydelige utslipp, og at fondet, slik Stortingsflertallet har påpekt, «faktisk tjener penger per tonn unngåtte CO2-utslipp».
Det gjør det til et i særklasse effektivt bidrag til å begrense klimakrisen.
- Vil du dele et debattinnlegg eller en kronikk? Send gjerne en epost til energiogklima@energiogklima.no!