Rask økning i elektrifisering av transport, bygg og industri er oppnåelig, mener IEA. Bonus for land som importerer fossil energi: 18 millioner fat olje per dag vil forsvinne fra transportsektoren innen 2035.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har laget rapporten om elektrifisering av verdensøkonomien på forespørsel fra Tyrkia og Australia som en opptakt til høstens globale klimaforhandlinger (COP31).

Vertslandet Tyrkia prøver å samle støtte til et nytt globalt mål: At 35 prosent av energiforbruket skal dekkes av elektrisitet innen 2035, mot rundt 23 prosent i dag. De har fått en lissepasning, for IEA finner at dette målet både er mulig å oppnå og vil ha mange positive ringvirkninger.

Allerede i dag er det kostnadseffektivt å øke elektrifiseringen til 33 prosent, mener IEA. En ekstra anstrengelse får oss til 35 prosent. Det er veien dit IEA beskriver i et scenario kalt «høy elektrifisering» (HES).

De store gevinstene IEA venter seg av elektrifiseringen, skyldes ikke minst at energitjenester – som transport og oppvarming – levert med strøm utnytter energien mye mer effektivt enn når tjenestene leveres med fossil energi.

Følgene av elektrifisering

Slik er potensialet i de ulike sektorene.

Transport: Sektoren med størst potensial. I dag fører elektriske biler, busser, lastebiler og motorsykler til at forbruk av 2,5 millioner fat olje unngås hver dag. I 2035 vil dette øke til 18 millioner fat daglig i HES-scenarioet. Dette forutsetter at elbilandelen av nybilsalget når norsk nivå med nær 100 prosent globalt i 2035.

Kontekst: Globalt oljeforbruk i dag er i overkant av 100 millioner fat. Norge produserer rundt 2 millioner fat.

Regioner som importerer olje, kan vente seg store kostnadsreduksjoner: Totalt vil importregningen slankes med 400 milliarder dollar, eller 25 prosent av dagens regning.

Bygg: Stort potensial i elektrifisering av oppvarming – av både bygg og varmtvann. Elektrifisering kan her blant annet fjerne behovet for 140 milliarder kubikkmeter gass.

Bare 15 prosent av oppvarmingen av bygg skjer med strøm i dag. Både gass, olje og vedfyring er fortsatt i utstrakt bruk. Varmepumper er den fremste teknologien for elektrifisering, særlig i land med kjøligere klima. I utviklingsland øker elektrifiseringen mest innen oppvarming av vann og matlaging.

Folks energiregninger i 2035 vil være lavere enn i dag i HES-scenarioet.

Industri: Her er potensialet på kort sikt størst for å elektrifisere prosesser som krever lav eller middels høy varme. Det gjelder bransjer som tekstil, næringsmidler, papir og noe kjemisk produksjon. Elektrisitet står bare for 15 prosent av varmeforbruket i industri i dag.

Utslippskutt og helsegevinster

Raskere elektrifisering krever mer strøm. Veksten i strømforbruket vil øke til 1400 TWh i året, nesten dobbelt så mye som veksten det siste tiåret, tror IEA.

Elektrifiseringen vil redusere energisektorens utslipp med 40 prosent i scenarioet. Dersom en samtidig øker takten i utbyggingen av sol-, vind- og kjernekraft, kuttes utslippene med over 50 prosent. Takten i utbygging av solkraft må dobles, vind må øke to og en halv gang. Da vil null- eller lavutslippsteknologiene dekke all ny etterspørsel og i tillegg utkonkurrere eksisterende fossil produksjon.

Samtidig må nett bygges ut og mulighetene for fleksibelt forbruk av strøm utnyttes. Det krever at batterikapasiteten fortsatt bygges ut raskt og at elbiler, varmepumper, kjøling og industriprosesser tilpasses slik at den variable strømmen fra sol og vind utnyttes best mulig.

Elektrifisering kombinert med renere strøm reduserer lokal luftforurensning. En ytterligere gevinst er at verden slik unngår 240 000 for tidlige dødsfall.