Matprisene globalt er på sitt høyeste siden november 2022. Krig i Ukraina og Midtøsten og frykt for følgene av El Niño-hendelsen presser opp prisene.
FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) lager hver måned en global indeks for matvarer kalt FFPI. I september økte indeksen til 136 punkter. I mars 2022, rett etter Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina, var indeksen på sitt høyeste så langt i dette tiåret med 160 punkter.
Matvareindeksen er sammensatt av prisene på fem råvarer: Korn, kjøtt, meieriprodukter, oljer og sukker. Prisene på korn, oljer og sukker økte i september, mens prisene på meieriprodukter var stabile og kjøttprisene falt.
I regioner som Australia, India og det sørlige Afrika fører fenomenet til tørrere vær med hetebølger og tørkeperioder. Nordlige deler av Sør-Amerika får våtere og varmere vær.
– Vi ser en vedvarende og stadig bredere oppgang i globale råvarepriser. Forstyrrelser i Hormuz-stredet og Svartehavet kombinert med klimasjokk setter press på prisene på energi, transport og sentrale matråvarer, sier sjeføkonom i FAO Maximo Torero.
Hvis råvareprisene fortsetter å øke, vil forbrukere snart merke det, særlig land som er avhengige av import, sier Torero.
Norge bytter ut dieselferger med elektriske og vi erstatter gassturbiner på sokkelen med strøm fra land. På 35 år har andelen av det totale energiforbruket som dekkes av strøm, økt fra 46 til 49 prosent.
Rask økning i elektrifisering av transport, bygg og industri er oppnåelig, mener IEA. Bonus for land som importerer fossil energi: 18 millioner fat olje per dag vil forsvinne fra transportsektoren innen 2035.
Høye olje- og gasspriser bidrar til salgsøkning på varmepumper i Norden og markeder som Frankrike og Tyskland. Også i Norge økte salget etter to år med nedgang.
Elbilsalget fortsetter opp i Europa, men er svært ujevnt fordelt på landene. Åtte land i EU-EFTA-området har nå over 40 prosent elbilandel av nybilsalget.
Norges støtte til klima- og energitiltak i u-land økte med 11,4 milliarder kroner i 2025. Nesten hele økningen skyldes at Klimainvesteringsfondet utløste betydelige private investeringer, særlig i Sør-Afrika.