I år skal landene levere oppdaterte klimamål for perioden frem til 2035 under Parisavtalen. Disse målene heter formelt «nasjonalt fastsatte bidrag» – forkortet NDC på klima-stammespråket.

Oppfølgingen av klimamålene er ventet å bli en av de viktigste sakene under klimaforhandlingene på COP30 i Belém. Møtene i den brasilianske byen begynner 10. november.

Hva viser analysen?

Sekretariatet i FNs klimakonvensjon har i en såkalt synteserapport analysert NDC-ene som var levert innen fristen 30. september. 64 land som dekker rundt 30 prosent av globale klimagassutslipp, hadde levert. Norge var blant disse.

Siden land som står for over to tredeler av utslippene ikke har levert i tide, kan ikke analysen gi et heldekkende bilde av hvordan verden ligger an.

Hovedpunkter fra FN-rapporten:

• Landenes klimamål viser at utslippskurven bikker nedover, men ikke fort nok.
• NDC-ene peker mot utslippskutt på 17 prosent i 2035 (for disse landene) målt mot nivået i 2019.
• De fleste NDC-ene kobler klimamål med landets langsiktige mål, for de fleste netto nullutslipp i perioden 2040-60.
• 89 prosent av landene sier at de planlegger eller kan komme til å benytte mulighetene for internasjonalt samarbeid om klimakreditter under Parisavtalens artikkel 6.
• 73 prosent av landene har inkludert klimatilpasningstiltak i den nye NDC-en.

Hvor mye monner dette?

Det er ingen tvil om konklusjonen på hovedspørsmålet: Klimamålene som disse landene har levert, er langt fra ambisiøse nok til at Parisavtalens mål kan nås. Dersom global oppvarming skal holdes under 1,5 °C, må de globale utslippene reduseres med 60 prosent innen 2035. Hvis målet er 2 °C, må utslippene kuttes 35 prosent.

Flere av de største utslippslandene er blant etternølerne, som Kina, EU og India. Det er ventet at flere av disse, eller alle, leverer NDC i forbindelse med COP30. Kina varslet nylig hovedinnholdet i sin NDC, men har ennå ikke levert selve dokumentet.

Men selv om en regner med de varslede målene som ennå ikke er bekreftet i NDC-er, er det klart at sluttsummen blir langt unna ambisjonsnivået verden trenger, skriver tankesmien World Resources Institute.

De siste dagene har Sør-Afrika og Indonesia levert sine klimamål.

Om et par uker vil vi altså få et bedre inntrykk av det samlede ambisjonsnivået i de nye NDC-ene.

Hvor er lyspunktene?

NDC-ene for 2035 skal oppfylle flere krav. Blant annet skal de dekke utslipp fra hele økonomien. 89 prosent av NDC-ene gjør dette, viser FN-analysen.

Landene skal også ta hensyn til konklusjonene i den første globale gjennomgangen av Parisavtalen. 88 prosent av NDC-ene indikerer at dette er gjort, ifølge analysen.

Men det største lyspunktet er kanskje, paradoksalt nok, noe som ikke står i NDC-ene. FN-rapporten påpeker at enkelte land har lovet å bidra til sentrale klimatiltak som klimatoppmøtene har sluttet seg til, som tredobling av global kapasitet innen fornybar energi – men holdt disse løftene utenfor NDC-en.

«De samlede effektene av disse løftene og prosjektene beregnes å overskride betydelig målene i NDC-ene for de samme globale tiltakene,» slår rapporten fast. Det indikerer altså at NDC-ene som er sendt inn, ikke nødvendigvis dekker alle løfter og prosjekter – og dermed utslippskutt – som landene planlegger.

Hva kan skje på COP30?

Flere land har på forhånd bedt om at NDC-ene tas opp til debatt under klimaforhandlingene i Brasil. De ønsker at COP30 blir enige om et handlingsprogram for nettopp å ta tak i det for lave ambisjonsnivået, skriver Earth Negotiations Bulletin. Mange forventer av de store landene at de kommer opp med et substansielt svar på hvordan ambisjonsnivået kan heves.

Viktige signaler kan komme noen dager før selve forhandlingene starter. 6. og 7. november har det brasilianske COP-formannskapet trommet sammen verdens stats- og regjeringssjefer til et toppmøte i Belém.