COP30 i Belém går inn i sluttfasen. Den brasilianske forhandlingsledelsen forsøker å få landene med på en omfattende beslutning som rommer mange av de sentrale stridsspørsmålene i den globale klimapolitikken.

På et pressemøte onsdag skisserte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen hva som er Norges hovedprioritering i de avsluttende forhandlingsmøtene.

Klimamål og utslippsgap

Landene har i år levert klimamål (kjent som NDC-er) for perioden frem til 2035. Til nå har 118 land levert, flere av dem etter at klimaforhandlingene i Belém startet 10. november. 79 land mangler ennå, blant dem India, verdens tredje største utslippsland.

• Se også: Alle saker om COP30

NDC-ene er i kjernen av Parisavtalen, og oppfølgingen er også det Norge legger mest vekt på i avslutningen. Bjelland Eriksen ønsker en tydelig tekst på behovet for forsterket ambisjon på utslippskutt. Analyser av klimamålene viser at det er et stort gap mellom hvor store utslippskutt klimamålene vil føre til, og hva som trengs for å overholde Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 °C.

– For oss er det særlig viktig å få så tydelig språk som mulig på å anerkjenne gapet mellom Parisavtalens mål og NDC-ene, og så klare formuleringer som mulig på at man forplikter seg til å følge opp det gapet og jobbe for å lukke det, sier Bjelland Eriksen.

Oppfølgingen av NDC-ene er et av temaene som den brasilianske COP30-ledelsen vil inkludere i den omfattende «pakken» de forsøker å få landene med på.

Klimatilpasning: Globalt mål vanskelig

Et annet hovedtema på COP30 er klimatilpasning. Blant annet gjøres det forsøk på å konkretisere et nytt globalt mål om finansiering av tilpasningstiltak i utviklingsland. Dette tror Bjelland Eriksen blir svært vanskelig.

– Jeg tror det er veldig vanskelig å få enighet om det, i hvert fall et konkret tall, sier han.

Han viser til at flere land har sagt klart fra om at de ikke kan gå med på et slikt globalt mål.

På COP29 i fjor ble et nytt mål om klimafinansiering i utviklingsland på 300 milliarder dollar innen 2035 vedtatt. Klimafinansiering dekker både tiltak for utslippskutt og klimatilpasning.

– Det en kanskje kan komme til enighet om, er for eksempel å spesifisere at klimatilpasning er spesielt viktig innenfor de 300 milliardene man ble enige om i fjor, for å anerkjenne at særlig offentlig finansiering vil være avgjørende for klimatilpasning, sier Bjelland Eriksen.

Han viser til at finansiering av klimatilpasningstiltak er en hovedprioritet for mange land som er særlig utsatt for klimaendringene.

– Hvis du ser på hvordan en del små øystater rammes av klimaendringene allerede, er det klart at for dem har finansiering her og nå mye å si, sier statsråden.

Hva skjer videre? Delegatene ventet onsdag og utover torsdagen på et nytt utkast til beslutning fra det brasilianske presidentskapet.

Veikart: EU har lagt frem et forslag til hvordan nøkkelbeslutninger fra Dubai i 2023 kan innlemmes i den planlagte større pakken kalt «Global Mutirão» (dugnad). Det gjelder særlig de omtalte veikartene for «omstilling vekk fra fossil energi» og stopp i avskoging innen 2030 (her er vår oversikt over beslutningene fra 2023).

COP30 skal etter planen avsluttes fredag, men klimaforhandlingene går som regel på overtid.