Tanken er å øke tilgangen på kapital til miljø- og klimavennlig virksomhet, og slik skape bærekraftig økonomisk vekst. For å nå miljø- og klimamålene EU har satt seg, trengs det betydelig høyere investeringer i bærekraftige løsninger i sektorer som energi, industri, transport og landbruk.

Fire krav må oppfylles.

1. Bidra substansielt til å nå ett eller flere av seks overordnede miljømål: Redusere global oppvarming, klimatilpasning, bærekraftig bruk og vern av vann- og marine ressurser, overgang til sirkulærøkonomi, forhindre og kontrollere forurensning, vern og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.
2. Ikke være til skade for noen av de seks miljømålene.
3. Oppfylle sosiale minimumskrav (arbeids- og menneskerettigheter).
4. Oppfylle tekniske kriterier som spesifiserer hvorvidt en økonomisk aktivitet bidrar i henhold til krav 1 og 2 på listen.

Selve lovteksten (forordningen) om taksonomien er vedtatt av EUs organer og trådte i kraft i juli 2020.

Diskusjonen siden har dreid seg om det viktige «vedlegget» til systemet – de detaljerte tekniske kriteriene som definerer om en økonomisk aktivitet, som for eksempel et nytt kraftverk, bidrar til å kutte klimagassutslipp eller til klimatilpasning. Blant annet var det mye debatt om atomkraft og gass skulle kunne klassifiseres som bærekraftig, i en overgangsfase og på strenge vilkår.

Kriteriene som gjelder klimaspørsmål (utslippskutt og klimatilpasning), er vedtatt og trådte i kraft 1. januar 2022.

Kriteriene for de fire øvrige klimamålene ble lagt frem av EU-kommisjonen i juni 2023. Dersom det ikke blir utsettelser, vil de tre i kraft 1. januar 2024.

Ja – taksonomien er innført i norsk lov via EØS-avtalen. Reglene er tatt inn i en ny lov om bærekraftig finans som trådte i kraft 1. januar 2023. På regjeringen.no kan du lese mer om innføringen av taksonomien i Norge.

Energi og Klima har skrevet en rekke artikler om konsekvenser av taksonomien for norsk finansbransje og øvrig næringsliv:

• SEB-strateg: – Taksonomien bidrar allerede til omstillingen
• EUs taksonomi kommer hjem til oss med boliglånene
• Sommel fra regjeringen kan svekke byggsektorens tilgang til kapital
• EUs taksonomi – er norske aktører klare?
• Er norsk vannkraft taksonomi-kompatibel?

Nei. Det er fortsatt lov å investere i kullkraftverk, for eksempel. Men reglene gjør det klart at slike investeringer ikke bidrar til å kutte utslipp eller tilpasse samfunnet til klimaendringer, og dermed heller ikke kan kalles bærekraftige. Det kan bli dyrere å finansiere aktiviteter som ikke blir kalt bærekraftige.

Reglene etablerer en standard som kommer til å bli brukt også i forbindelse med f.eks. EU-budsjettet og støtteordninger. Etter hvert kan en tenke seg at medlemsland tar standarden i bruk også i nasjonale budsjetter og støtteordninger.

Det er i hvert fall enighet om at de skal være basert på forskningsresultater. Og prosessen med å fastsette og justere dem skal være åpen.

Nei. Generelt gjelder at taksonomikriteriene er et «levende dokument» som vil bli oppdatert fortløpende i tråd med utvikling i forskningsresultater og teknologi.

EU-kommisjonen er pålagt å vurdere kriteriene minst hvert tredje år (for overgangsaktiviteter) eller hvert femte år (øvrige). En egen ekspertgruppe («plattform for bærekraftig finans») gir kommisjonen råd om utvikling og oppdatering av kriteriene.

Systemet kritiseres blant annet for å være for byråkratisk. Reglene er detaljerte og kompliserte. De vil måtte endres fortløpende når teknologien forandrer seg. Siden det blir så viktig at en aktivitet er «innafor» i taksonomien, åpner det for omfattende lobbyvirksomhet.

På norsk anbefaler vi spørsmål og svar på regjeringen.no og nettstedet Europalov.no om klassifiseringsforordningen for fremme av grønne investeringer.

EU-kommisjonen har omfattende dokumentasjon på en egen temaside og en brukerguide. Se også egen side om de tekniske kriteriene.