Erklæringen fra toppmøtet for Nordsjø-landene i Hamburg mandag er kjærkomment nytt for vindkraftbransjen. Kostnadene ved havvindutbygging har økt, og flere auksjoner av nye prosjekter har endt uten bud.

Energiministrene bekrefter det tidligere proklamerte, svært ambisiøse målet om 300 GW havvind i Europas nordlige farvann innen 2050. De ni landene er Tyskland, Frankrike, Belgia, Luxembourg, Nederland, Storbritannia, Irland, Danmark og Norge.

– Forbeholden norsk deltakelse

Norge og energiminister Terje Aasland sluttet seg til et av de overordnede budskapene: Satsing på grensekryssende samarbeidsprosjekter for havvind, med nett-tilknytning til mer enn ett land. Noen prosjekter kan også inkludere produksjon av grønt hydrogen offshore.

Det er imidlertid flere punkter i den omfattende erklæringen som Norge ikke er med på. Et eksempel: EU-landene og Storbritannia står bak at opptil 100 GW av utbyggingen skal komme fra samarbeidsprosjekter.

Havvindprosjektene som er under utvikling i Norge, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, har ikke nett-tilknytning til andre land.

Bransjeorganisasjonen Fornybar Norge viser til at den norske regjeringen ikke har påtatt seg nye forpliktelser.

– Det er en forbeholden deltakelse fra Norge. Samtidig som man støtter intensjonen om å bygge ut mer havvind, forplikter man seg ikke konkret til noe. Men som situasjonen er, er det bra at man står bak en overordnet intensjon om å satse videre på havvind i Nordsjøen, sier Jon Evang, bransjedirektør havvind i Fornybar Norge, til Energi og Klima.

– Det er viktig at Norge er med i overordnede diskusjoner om energisikkerhet i Nordsjøen, hvor havvind blir helt sentralt de neste tiårene for europeisk energiuavhengighet og energiomstilling, legger Evang til.

• Les nyhetsbrevet Europas grønne skifte: Fra Green Deal til Freedom Deal?

Storfornøyd vindkraftbransje

Den europeiske vindkraftbransjen er svært positiv til erklæringene og signalene fra Hamburg-møtet. Samtidig med ministermøtet la bransjen frem en egen «investeringspakt» for havvind, der bransjen og landene lover å samarbeide om å gjennomføre det store løftet.

Utbyggingen av havvind har gått tregere på grunn av problemer med hvordan auksjonene er utformet, økte kapitalkostnader og usikkerhet for leverandørindustrien på grunn av uklarhet om fremtidige utbyggingsplaner, fremholder bransjeorganisasjonen Wind Europe. «Disse utfordringene tas det nå tak i», skriver organisasjonen i en pressemelding.

I investeringspakten har Nordsjø-landene forpliktet seg til å bygge ut opptil 15 GW havvind årlig i perioden 2031-40.

Videre skal det bli mindre økonomisk risikabelt å investere i havvind, med økt bruk av differansekontrakter.

Bransjen selv sier den skal klare å kutte kostnadene ved strøm produsert av havvind med 30 prosent mot 2040. Og den lover å mobilisere ny aktivitet i europeisk økonomi verdt 1000 milliarder euro og skape 91 000 nye arbeidsplasser. 9,5 milliarder euro skal investeres i europeiske verdikjeder.

– Dette er også en god nyhet for norsk leverandørindustri, som allerede i dag er store på eksport av utstyr og materiell til havvind. Norge omsetter allerede havvindutstyr for 60 milliarder kroner årlig, sier Jon Evang.

Samarbeidsprosjekter: Integrert nett og hydrogensatsing

En første milepæl for den ambisiøse nye satsingen på samarbeid i Nordsjøen blir å identifisere konkrete prosjekter på opptil 20 GW innen 2027.

Et langsiktig mål er et tett sammenkoblet offshore overføringsnett i Nordsjø-området.

Produksjon, lagring og transport av grønt hydrogen er et eget punkt i Hamburg-erklæringen. Potensialet for å bygge ut hydrogen offshore skal undersøkes.

«Offshore hydrogen-infrastruktur … kan bli en viktig byggestein for å nå europeiske mål for avkarbonisering og styrke energisikkerhet og -uavhengighet,» står det i erklæringen.

Under visse betingelser kan offshore hydrogensystemer ha betydelige synergier med den direkte bruken av strøm som produseres av havvind, heter det videre.

Bornholm: Deler på kostnadene til energiøy

Den planlagte «Energiø Bornholm» er et konkret og mye omtalt eksempel på et samarbeidsprosjekt av typen det skal bli flere av. Det store havvindprosjektet på 3 GW skal knyttes til både det danske og det tyske strømnettet.

Under Hamburg-møtet kunngjorde Danmark og Tyskland at de er blitt enige om fordelingen av kostnadene ved prosjektet, altså de statlige subsidiene som må til for å virkeliggjøre det. I de kommende månedene vil danske og tyske ministre samarbeide om å utforme utlysningen av prosjektet, skriver det danske klimadepartementet i en pressemelding.