Energi- og økonomiminister Katherina Reiche (CDU) lovet på forhånd en «realitetsjekk» for energiewende – Tysklands ambisiøse omstilling fra kull, gass og kjernekraft til en klimanøytral økonomi.

Rapporten hun hadde bestilt, leverer kanskje ikke alle konklusjonene hun hadde håpet på. Blant hovedpunktene: Utbyggingstakten for sol- og vindkraft peker mot at målet om minst 80 prosent fornybarandel i kraftforbruk i 2030 kan nås. Vindkraft bygges ut litt saktere enn planlagt, men kraftbehovet ser også ut til å bli lavere enn antatt. Utbyggingen av overføringsnett holder nå godt tempo.

Reiche holder likevel fast ved sin kritiske vurdering av energiomstillingen. «Energiewende står ved en skillevei. De neste skrittene blir svært mye vanskeligere,» sa hun ved presentasjonen av rapporten mandag. Hun la stor vekt på at et fornybar-basert strømsystem krever store investeringer i infrastruktur, lagring, nett- og reservekapasitet, og at de reelle kostnadene derfor er høye.

Rapporten baserer seg på en vurdering av allerede eksisterende data og scenarioer. Reiche ser her et problem: Hun mener scenarioene for energiewende har «åpenlyse mangler», ikke minst når det gjelder betalingsevnen for energi i næringsliv og husholdninger.

Ti tiltak: Subsidier, gasskraft, CCS, hydrogen

Reiche la frem en liste på ti tiltak hun ønsker å gjennomføre for å gjøre energiewende mer «markedsorientert, pragmatisk og innovativ». Her er en kort oversikt.

Granske alle subsidier: Alle støtteordninger og subsidier skal granskes opp mot samfunnsøkonomisk nytte og reduseres til det absolutt nødvendige. Strømpriser skal settes av markedsmekanismer. Støtte skal forbeholdes energiintensive selskaper, forskning og innovasjon.

Kutte og endre fornybarstøtte: Støtten til fornybar energi skal være markedsorientert og tjenlig for energisystemet. Fremover skal ordningen med innmatingstariffer (fast støtte per kWh over 20 år) avskaffes. Finansieringsmodeller som differansekontrakter prioriteres.

Realistisk planlegging: Utbyggingsmål for fornybar og strømnett skal orientere seg etter «realistiske» scenarioer for strømforbruk. Forbruket vil trolig holde seg i nedre sjikt av kjente scenarioer, mener Reiche.

Styre utbygging: Holder fast ved målet om 80 prosent fornybarandel av kraftforbruk i 2030. Ulike tiltak for å styre utbyggingen av kraft og lagring til steder hvor det er størst behov for ny kapasitet.

Ny gasskraft: Utlysning av gasskraftverk som senere kan omstilles til hydrogen. Skal sørge for å balansere kraftnettet når fornybarproduksjonen er for lav. Innføring av et kapasitetsmarked for fleksibel strømproduksjon innen 2027.

Karbonfangst og -lagring (CCS):Skal få en fremtredende plass i energisystemet. Sektorer som er vanskelige å avkarbonisere, som sement og kjemi, men også kraftverk og energiprodusenter, får tilgang til investerings- og infrastrukturstøtte.

Hydrogen-pragmatisme: Markedsorientering av hydrogensatsingen. I første omgang prioritere markeder der det allerede er betalingsvilje, som raffinerier, eller til industri der støttenivået er forsvarlig. Slakke på overkomplekse krav som EUs strenge definisjon av grønt hydrogen. Lavkarbon hydrogen skal likestilles med grønt.

Smarte målere: Tyskland henger langt etter i utrullingen av smarte strømmålere. Øke farten i dette, samt andre digitaliseringstiltak.

Ett prisområde: Står imot presset fra naboland, som Norge, om å dele opp Tyskland i flere strømprisområder. Styrke frie markeder for strøm, gass, hydrogen og CO₂.

KI og forskning: Støtte til forskning og utvikling for å løse fremtidige utfordringer i energisystemet. Kunstig intelligens vil spille nøkkelrolle. Utnytte potensialet i teknologier som geotermi, fusjon, hydrogen og CCS.

Reaksjoner

Clean Energy Wire har samlet reaksjoner fra næringsliv og miljøorganisasjoner på energiewende-tiltakene.