Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Fra avhengighet til avhengighet: EU bytter ut Russland med USA.
• Er Norge utenlandsk? Å se norsk gass som «innenlandsk» får avhengighetsforholdene bedre frem.
• Strategisk verktøy: Fornybar energi, elektrifisering og avkarbonisert industri styrker egen autonomi og makt.
• Langsiktig: Klimarisiko topper listen over største risikoer i et tiårig perspektiv.

– Grønn omstilling avgjørende for Europas uavhengighet

Nyheten: Europa må se investeringer i elektrifisering, kraftnett og grønn industri ikke bare som klimatiltak, men som verktøy for strategisk autonomi, sier ekspert. EU blir stadig mer avhengig av gass fra USA, advarer rapporter.

Bakgrunn: I dagene etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina for snart fire år siden snakket tyske politikere om et epokeskifte. Det gikk opp for dem at avhengigheten av russisk gass var et eksistensielt spørsmål, og fornybar energi ble kalt «frihetsenergi».

Europa skulle gjøre seg uavhengig av russisk fossil energi. EUs allerede påbegynte grønne giv fikk strategisk betydning. Avvenningen fra Russland er kommet et godt stykke, men samtidig øker avhengigheten av leveranser av amerikansk flytende gass (LNG).

Grunn til bekymring: USAs andel av LNG-importen har økt kraftig fra 2024 til 2025. Det er «bekymring i Brussel for at USA kan benytte seg av gasstilførselen som et våpen mot EU», skriver Energi og Klimas Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin.

– Ikke se Norge som utlandet: Europa maskerer avhengigheten av USA når Norge vises som ekstern leverandør, argumenterer forskere i et nytt politikknotat. Norge er så tett integrert i EUs energisystem at norsk gass i stedet bør ses som «innenlands», mener de. Forskere fra NUPI, belgiske Clingendael og tyske Öko-Institut står bak notatet.

Kortsiktig – sikre gassen: På kort sikt må EU sikre gassforsyningen. Europa må diversifisere importen for å unngå å bli for avhengig av et USA som «geo-politiserer» energi. Andre tiltak vil også hjelpe, sier forskerne: Bygge opp lagre, beskytte kritisk infrastruktur, koordinere nedleggelse av overflødig gass-infrastruktur, være bedre forberedt på nødsituasjoner.

Langsiktig – dere kjenner svaret: På mellomlang og lang sikt er veien til å styrke EUs strategiske autonomi og robusthet i energisektoren å «akselerere overgangen til et effektivt og moderne energisystem basert på egne fornybare kilder», konkluderer forskerne.

Et spørsmål om makt: Det er avgjørende at EU opprettholder ambisjonene om å styrke energisikkerhet og avkarbonisere økonomien, skriver Tsvetelina Kuzmanova ved Institute for Sustainability Leadership, universitetet i Cambridge. «Dette dreier seg ikke bare om klima-lederskap, men er et spørsmål om makt og uavhengighet».

Verktøy for uavhengighet: Derfor bør ikke elektrifisering, investeringer i kraftnett og grønn omstilling av Europas tungindustri ses som klimatiltak, men som verktøy for strategisk autonomi, skriver hun: «Elektrifisering er avgjørende for å redusere sårbarheten for import av fossil energi, og kraftnett er essensielt for å kunne gjøre dette i stor skala».

Fra Green Deal til «Freedom Deal»: Den grønne given har havnet i bakgrunnen i Ursula von der Leyens andre periode som kommisjonspresident. Til nå. EU-kommisjonens visepresident Teresa Ribera sier til Financial Times at den grønne given er en måte å investere i EUs økonomiske uavhengighet på. «Jeg kunne til og med si at det er på tide å vurdere dette på ny og omformulere den grønne given til frihetsgiven», sier hun.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Stemmer med langsiktig risikobilde: Nå er det Trump minutt for minutt, men en forsterket grønn giv svarer også på risikoene som vil dominere på lang sikt, skal en tro World Economic Forums årlige risikorapport. I et tiårs-perspektiv plasserer ledere ekstremvær, tap av biologisk mangfold og økosystemkollaps og kritiske endringer i klimasystemet på de tre første plassene. I et toårs-perspektiv er det derimot «geoøkonomisk konfrontasjon» som topper.

Arktisk skifte: EU er i gang med å utvikle en ny strategi for Arktis, og har nå fått fart på seg. I en tale i Davos tirsdag varslet Ursula von der Leyen at det arbeides med en «pakke for å støtte sikkerhet i Arktis», og med sterkt økte investeringer på Grønland.

• Les om EUs muligheter og problemer i Arktis i Philippe Bédos Ulvins artikkel. Og lytt til fersk podkast med Ulvin og Kirsten Øystese: Vil EU snu om olje og gass fra Arktis?

Kjøp europeisk: Kommisjonen forbereder også et lovforslag for å beskytte og støtte industrien. Ifølge lekkasjer fra «Industrial Accelerator Act» vil kommisjonen ha «kjøp europeisk»-regler. I offentlige anskaffelser skal produktene ha en minimumsandel innhold laget i Europa. For større utenlandske investeringer i nøkkelsektorer blir det stilt krav om å dele teknologi, ansette medarbeidere lokalt og etablere fellesforetak (joint ventures) med europeiske selskaper.

Data – erstatning for USA: EUs eksport av klimateknologi til USA ble mer enn halvert fra januar til september 2025, viser data fra Bruegel. Men EU ser ut til å finne nye markeder for produktene: Handel med tredjeland samlet sett holdt seg godt oppe i perioden.

Ikke glem frihandel: EU-ledere undertegnet frihandelsavtalen med Mercosur-landene sist lørdag. Før den trer i kraft, må den godkjennes av Europaparlamentet. Den økonomiske oppsiden for Europa er stor, konkluderer tyske Ifo-Institut. De har regnet ut at Mercosur og frihandelsavtaler med India, Australia, Indonesia, Malaysia, Thailand og De forente arabiske emirater ikke bare vil utligne den negative effekten av USAs tollpolitikk, men overkompensere for den.

Hva skjer videre? Europas (grønne) sikkerhetsdagsorden i 2026: Torsdag samles EU-lederne til ekstraordinært toppmøte – ingen premie for å gjette dagsorden. For 2026 som helhet har tankesmien E3G pekt ut hvilke anledninger Europa har til å handle for å styrke egen uavhengighet og den grønne omstillingen. «Kartet» inkluderer deler av initiativene kommisjonen allerede har planlagt for i år.

Norge og EU: CBAM-kritikk, Grønland aktualiserer norsk EU-medlemskap

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Yara-sjefen ber EU-kommisjonen om å ikke rive ned «hjørnesten i klimapolitikken»

Tysklands tidligere visekansler: EU bør tilby Grønland, Island og Norge medlemskap

Fornybar Norge støtter EUs nettpakke – men advarer mot mer makt til ACER

Karbontollen CBAM har trådt i kraft – store land anklager EU for proteksjonisme

Europas gassbehov faller mot 2040 – Tror Norge blir EUs klare førstevalg

Høringsoversikt: Mange støtter direktiv om energibruk i bygg

Stor støtte til innføring av direktivet om bygningsenergi: Organisasjoner innen miljø, bygg og energi tar til orde for rask implementering av direktivet i Norge. Les vår gjennomgang av høringsuttalelsene.

Høring: Forslag til endringer i klimakvoteforskriften som gjelder CORSIA. Frist 23. januar.

Høring: Forslag til endring av klimakvoteloven og forurensningsloven. Frist 27. januar.

Høring: Forslag til ny forordning om retningslinjer for transeuropeisk energiinfrastruktur og forslag til endringsdirektiv om effektiviserte konsesjonsprosedyrer. Frist 17. februar.

Høring: REMIT-forordninga (2024) – integritet og openheit i energimarknadene. Frist 20. mars.

Notert: Britisk havvind, tyske gasskraftverk, dansk motorsag på elavgiften

Forrige utgave av nyhetsbrevet ble publisert 4. desember. Mye er skjedd siden det – her er et lite knippe utvalgte nyheter.

Britisk rekordauksjon for havvind: Den britiske regjeringen tildelte sist uke havvindkontrakter på til sammen 8,4 GW, den største auksjonen av havvind i Europa. Kraftprisen på differansekontrakten for bunnfast havvind var 91 pund per MWh, ifølge regjeringen 40 prosent lavere enn kostnadene ved å bygge og drive nye gasskraftverk. Les Anne Jortveits kommentar.

Tyskland får støtte nye gasskraftverk: EU-kommisjonen og Tyskland er enige om at landet kan gi statsstøtte til bygging av nye gasskraftverk på til sammen 10 GW, som skal stå ferdig i 2031. Dette skal sikre stabil kraftforsyning når Tyskland faser ut kull og får en stadig høyere andel fornybar. Gasskraftverkene skal kunne fyres med hydrogen på et senere tidspunkt, og må være helt avkarbonisert innen 2045.

Drastisk kutt i elavgift: Elavgiften for danske forbrukere ble fra nyttår satt ned fra 72 øre per kWh til EUs minimumssats på 0,8 øre. En husstand med forbruk på 4500 kWh vil dermed få redusert strømregningen med over 4000 (danske) kroner i året, ifølge energiselskapet Jysk Energi. Den nye, lave satsen skal gjelde i to år.

Tyskland kjemper mot oppdeling i flere strømprisområder: Den tyske regjeringen har overlevert en «aksjonsplan prisområde» til EU-kommisjonen. Planen er en reaksjon på en anbefaling om å dele opp Tyskland i fem prisområder, noe som trolig ville gi billigere strøm i Nord-Tyskland, og dermed også i Sør-Norge. Les mer om saken her.

Må hugge mindre skog: Finland klarer ikke å nå klima- og naturmål uten å redusere hogst, skriver forskere i landets klimapanel og naturpanel i en felles rapport. Avvirkningen må ned fra 73 millioner til 60 millioner kubikkmeter årlig – da kan Finland oppfylle sine EU-forpliktelser i 2030 og et nasjonalt mål om CO₂-nøytralitet i 2035.

Tyskland kutter saktere: Klimagassutslippene i Tyskland ble redusert med 1,5 prosent i 2025, viser en prognose. Tempoet fra de siste årene har falt. Les om utviklingen i de ulike sektorene i vår Data-sak.

For tregt i Frankrike også: Utslippene falt med 1,6 prosent i 2025, viser prognose. Frankrike må kutte med 4,6 prosent hvert år frem til 2030 for å nå sitt klimamål, skriver Le Monde.

500 kvote-milliarder til klimatiltak: Auksjoner av utslippskvoter i EU skaffet 43,2 milliarder euro, om lag 500 milliarder kroner, til klimatiltak i 2025. Se oversikten i vår Data-sak.

Nein til Tesla: Etter Elon Musks omfavnelse av AfD er det for mer enn 75 prosent av tyskerne uaktuelt å kjøpe en Tesla, viser en undersøkelse. Tyskerne foretrekker klart tyske bilmerker, også når de går på strøm. Fra nyttår har regjeringen innført en ny støtteordning, der elbilkjøpere kan få inntil 6000 euro i støtte. Ordningen er åpen også for kinesiske elbiler. I 2025 var andelen elbiler av nye biler i Tyskland på 19,1 prosent.

EU venter kvoteoverskudd – kan gjøre 2030-mål billigere for Norge: Norge styrer mot et underskudd på utslippsbudsjettet under klimaavtalen med EU. Men Zero-sjef Stig Schjølset tror Norge vil få tilgang på utslippsenheter fra EU-land som overoppfyller sitt mål.

– Selv om Norge kan få et betydelig underskudd – utslippsgap – i norsk målestokk, er det et ganske lite tall i europeisk målestokk. Derfor er det nok ikke noe problem å få dekket inn underskuddet, sier Schjølset til Energi og Klima.

Tall fra EU-kommisjonen viser at EU kan styre mot et overskudd på utslippsenheter, og dermed kan prisen på disse falle.

Kalender: På dagsordenen fremover

19.-22. januar: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

19.-23. januar: Davos: World Economic Forum.

22. januar: Brussel: Ekstraordinært, «uformelt» EU-toppmøte.

26. januar: Hamburg: Toppmøte om energisamarbeid i nordsjøregionen (North Sea Summit). Statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland deltar på møtet, der den tyske regjeringen er vertskap. Stats- og regjeringssjefer og energiministre fra bl.a. Belgia, Danmark, Frankrike, Storbritannia, Irland og Island er invitert, sammen med topper fra EU-kommisjonen og Nato.

27. januar: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

27. januar: Brussel: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

5.-6. februar: Nikosia: Uformelt rådsmøte for EUs miljøministre.

6. februar: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

8. februar: Presidentvalg i Portugal, andre valgomgang.

9.-12. februar: Plenumsmøte i Europaparlamentet. På dagsordenen bl.a. votering over EUs klimamål for 2040.

13.-15. februar: München: Sikkerhetskonferansen MSC.

18. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem industriell strategi for maritim sektor og strategi for havner.

25. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem lovforslaget «Industrial Accelerator Act». Skal støtte energiintensiv industri og motvirke industridød.

8. mars: Delstatsvalg i Tysklands folkerikeste delstat Nordrhein-Westfalen.

9.-12. mars: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

10. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem energipakke:

• Strategi for investeringer i ren energi
• Pakke om borgere og energi: Legge til rette for deltakelse i energiomstillingen og en rettferdig omstilling.
• Kjernekraft: Utvikling og utbygging av små modulære reaktorer i Europa

16. mars: Brussel: Rådsmøte for EUs energiministre.

17. mars: Brussel: Rådsmøte for EUs miljøministre.

18. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem lovforslag om innovasjon.

19. mars: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

19.-20- mars: Brussel: Møte i Det europeiske råd (EU-toppmøte).

20. mars: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

22. mars: Parlamentsvalg i Slovenia (ubekreftet).

22. mars: Delstatsvalg i Rheinland-Pfalz, Tyskland.

25. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem «strategisk veikart» for digitalisering og kunstig intelligens i energisektoren. Initiativet er del av en pakke om teknologisk suverenitet.

25.-26. mars: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

12. april: Parlamentsvalg i Ungarn (ubekreftet).

23.-24. april: Nikosia: Uformelt EU-toppmøte.

27.-30. april: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

28. april: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

30. april: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Stortinget, Europaparlamentet, Clean Energy Wire, Europe Elects, Efta.