Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Hellas: EU må ta delansvar for brå gassvending, sier ekspert.
• Europa etter krigen: Russland og USA vil tvinge frem retur til fossil energi.
• «Jeg sier det som det er, jeg»: Espen Barth Eide om EU og Norge i Stortingets europautvalg.

Hellas vender seg til USA: – EU må ta noe av skylden

Nyheten: Hellas har gjort raske utslippskutt og overoppfyller klimaforpliktelsene sine. Men høstens omfavnelse av amerikanske fossil-planer peker i en annen retning – og EU må ta sin del av skylden for den brå vendingen, mener ekspert.

Bakgrunn: Det har kanskje gått litt under radaren for mange, men Hellas har tatt store steg i den grønne omstillingen etter statsgjeldkrisen som lammet økonomien tidlig på 2010-tallet:

• Halverte utslippene: Siden toppnivået i 2007 er klimagassutslippene halvert.
• Ut med kull: Der andre land trenger flere tiår på å fase ut kullkraft, ser Hellas ut til å klare det mye raskere. Planen er å stenge de siste brunkull-kraftverkene i 2026.
• Inn med fornybar: I 2010 hadde solsvidde Hellas 0 prosent solkraft, i 2024 var andelen 21,4 prosent. Fornybarandelen av kraftproduksjon var 49,7 prosent.
• Overoppfyller: I sektorene utenfor EUs kvotemarked er Hellas forpliktet til å kutte 22,7 prosent av utslippene innen 2030 (målt mot 2005-nivået). Landet ligger an til 44 prosent.

Alt er ikke bare fryd og gammen. Overoppfyllingen av målet i de ikke-kvotepliktige sektorene transport, bygg, avfall og landbruk skyldes først og fremst at 2030-målet er lite ambisiøst, ifølge senioranalytiker Nikos Mantzaris i tankesmien The Green Tank. Det går tregt fremover i transportsektoren, forklarer han.

– Det er ikke mye fremskritt å spore på omstilling i transportsektoren. Elektrifisering av transport i Hellas ligger langt under EU-gjennomsnittet, sier Mantzaris til Energi og Klima.

I byggsektoren ligger det bedre an grunnet innfasing av varmepumper, og industrien har ambisiøse planer om å kutte utslipp med karbonfangst og -lagring.

Amerikansk gassoffensiv: Den nyeste vendingen i gresk energipolitikk er imidlertid alt annet enn grønn. På kort tid har Hellas i høst kunngjort store satsinger på olje og gass, i samarbeid med amerikanske interesser. ExxonMobil skal lete etter gass i Det joniske hav, og det skal investeres stort i nye importterminaler for flytende avkjølt naturgass (LNG).

– Det korte svaret er ja, dette er veldig dårlige nyheter for den greske energiomstillingen, sier Mantzaris.

Terminalene skal ta imot amerikansk LNG, som skal sendes i rørledning i en «vertikal korridor» til flere land, inkludert Ukraina, Moldova, Bulgaria, Romania, Slovakia og Ungarn.

– Nå blir det tatt avgjørelser om å gå videre med fire nye LNG-terminaler med en årlig kapasitet på 18 bcm (milliarder kubikkmeter) på toppen av de to eksisterende med kapasitet på 12,5 bcm. Kapasiteten selv på de eksisterende er mye større enn vi trenger i Hellas, sier Mantzaris.

For den greske regjeringen dreier dette seg om å ha USA på sin side, særlig når det gjelder forholdet til Tyrkia, fremholder Mantzaris. EU må ta noe av skylden for denne gresk-amerikanske gassoffensiven, mener han: Døren ble åpnet da EU-kommisjonen i juli gikk med på å importere energi for 750 milliarder dollar fra USA de neste tre årene.

– Hvis du tredobler importen av LNG fra USA på et år, vil politikken også endres, og du vil bli mer tolerant overfor denne typen planer fra et medlemsland. Med andre ord, jeg venter ikke at Hellas får vanskeligheter med EU når det kommer til de nye LNG-terminalene, sier Mantzaris.

• Vil du gå dypere? Les hele intervjuet med Nikos Mantzaris.

– Trump og Putin vil tvinge Europa tilbake til fossil energi

Nyheten: USAs «fredsplan» for Ukraina dreier seg også om fremtiden for Europa – og både USA og Russland vil påtvinge Europa å vende tilbake til fossil energi.

Bakgrunn: Det skriver tyske Table Media i en analyse av planen på opprinnelig 28 punkter som USA, Russland og Ukraina nå forhandler om, med europeerne på sidelinjen.

– Ser vi på Trumps fremgangsmåte til nå og de 28 punktene, er det helt klart at alt vil bli gjort for å forlange fossile investeringer, sier Sergey Lagodinsky, nestleder for De Grønne i Europaparlamentet.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Når det gjelder punktene i planen som går på energi, dreier alt seg om hvordan Russland og USA skal inngå partnerskap om olje- og gassprosjekter. Det er ikke tilfeldig at planen også snakker om gjenoppbygging av gassinfrastrukturen i Ukraina, skriver Table. Det er i både Russlands og USAs interesse. De siste fire årene har Russland ødelagt over 60 prosent av gassanleggene.

Ukraina selv ønsker å bli uavhengig av russisk energi, og vil øke andelen fornybar. Grønn energi er også mål for russiske angrep. Et biomassekraftverk i regionen Tsjernihiv har vært et symbol på ukrainsk energiuavhengighet siden 2016. 9. november fikk det store skader i et russisk droneangrep.

Allierte står klar: Tysklands største opposisjonsparti er høyreradikale AfD. I en debatt i det tyske parlamentet nylig gikk partileder Alice Weidel inn for at Tyskland så raskt som mulig skal begynnte å kjøpe olje og gass fra Russland igjen (og med AfD ved makten ville hun sørge for det). Budskapet ble umiddelbart brakt videre av det russiske nyhetsbyrået Tass.

EU endelig fri for russisk gass? EU viderefører linjen de slo inn på i 2022 med å redusere avhengigheten av Russland. Medlemslandene i Ministerrådet og EU-parlamentet er endelig enige om å avslutte all import av gass fra Russland. Russisk LNG-import skal stoppes fra slutten av 2026 og rørgass fra høsten 2027. Kortsiktige kontrakter skal avsluttes tidligere.

Norge og EU: CO₂-lagring og toll på ferrolegeringer

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene. Her er de viktigste fra de siste ukene:

Dette ønsker næringslivet seg fra EØS-nissen

EU peker ut tre prosjekter i Norge for å styrke energiunionen

EU-parlamentet vedtar ny Arktis-strategi: Advarer Norge om økende utenforskap

Forskere sier Aasland imot: Europa kommer til å mangle lager, ikke fangst, av CO₂

Her jobber Norge for å hindre at vi ramler utenfor EUs planer

Regjeringen toner ned tollkrisen med EU – lover stort kutt i EØS-etterslepet i desember

EUs medlemsland vedtar toll på ferrolegeringer med knepent flertall

Stoltenberg: Utenforskapet i tollunionen er et økende problem

ESA ber Norge skjerpe klimainnsatsen

Den norske EU-modellen: «Så lenge vi slipper å være med og bestemme»

EUs og Norges klimamål «overlapper godt»: Under møtet i Stortingets europautvalg 27. november redegjorde utenriksminister Espen Barth Eide for EUs nye klimamål for 2035 – mellom 66,25 og 72,5 prosent kutt innen 2035. Norges mål er 70-75 prosent. «EUs mål overlapper derved godt med Norges mål for 2035 og gir et godt utgangspunkt for videre samarbeid med EU om en effektiv klimapolitikk,» sa Barth Eide. Regjeringen «vil se nærmere på detaljene» før den kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av konsekvensene av EUs mål. Barth Eide sa også at det er «på høy tid» å avklare hva forholdet mellom EU og Norge vil være på klimafeltet etter 2030.

Barth Eide rett fra levra: Utenriksministeren rundet av med en karakteristikk av Norges forhold til EU, som ifølge referatet skapte munterhet: «Jeg er for alle debatter om Europa hver eneste dag, men regjeringen har ingen planer om verken å søke medlemskap eller å melde oss inn i tollunionen. Vi tenker at vår standardløsning, som er å gjøre det meste av det EU gjør, så lenge vi slipper å være med og bestemme, fortsatt er en god linje. Den har jo vært gjennomført av alle regjeringer de siste 31 årene. Så går det an å ha andre syn enn det … Jeg sier det som det er, jeg».

Tommel opp for flytende havvind-støtte: ESA har ingen innvendinger mot regjeringens støtteordning for flytende havvind. Ordningen er i tråd med reglene for statsstøtte i EØS.

Lysbakken til Brussel: Tidligere SV-leder og statsråd Audun Lysbakken er ansatt som direktør for Vest-Norges Brusselkontor. Dette er et av seks norske regionkontor i Brussel.

Høringer: CBAM, kjernekraft, bygg, CO₂-infrastruktur med mer

Høring: Forslag til endringer i lov om bærekraftige produkter. Frist: 9. desember.

Høring: Nasjonal gjennomføring av forordning (EU) 2024/490 om multimodale reiseinformasjonstjenester. Frist: 11. desember 2025.

Høring: Forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven). Frist: 2. januar 2026.

Høring: Detaljplan knyttet til etablering av kjernekraft i Varberg kommune, Sverige. Frist 4. januar 2026.

Høring: Bygningsenergidirektivet 2024. Frist 5. januar 2026.

Høring: Forslag til endringer i lov om luftfart – hjemler for gjennomføring av ReFuelEU Aviation-forordningen – og ny generell gebyrbestemmelse. Frist 7. januar 2026.

EU-høring: Legislative initiative on CO2 transportation infrastructure and markets. Frist 9. januar 2026.

Høring: Forslag til endringer i klimakvoteforskriften som gjelder CORSIA. Frist 23. januar 2026.

EU-høring: Endringer i anskaffelsesdirektivene. Frist 26. januar 2026.

Notert: Råmaterialer til den grønne omstillingen

Kritiske råmaterialer: EU-kommisjonen presenterte onsdag tiltak for å forsterke EUs innsats med å sikre kritiske råvarer, skriver Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin. Resource EU handler om å øke finansiering, forenkle konsesjoner og legge til rette for felles offentlige anskaffelser.

EUs langtidsbudsjett forklart: Hvis kaos og dramatikk best beskriver budsjett-forhandlingene i Norge, er det verken enklere eller mindre dramatikk rundt EUs langtidsbudsjett. I Energi og Klimas ferske EU-podkast diskuterer Philippe Bédos Ulvin og Kirsten Øystese hva som står på spill i EUs neste langtidsbudsjett.

CCS passerte siste tyske hinder: Reformen som gjør karbonfangst og -lagring (CCS) tillatt i Tyskland, har trådt i kraft etter å ha passert siste hinder i Forbundsrådet. Loven tillater lagring av CO₂ under havbunnen i tysk del av Nordsjøen, og lar også delstater tillate CO₂-lagring på land. Det legges også til rette for utbygging av rørledninger for transport av klimagassen.

• NYE DATA: Husk at vi publiserer aktuelle data fortløpende i Energi og Klimas nye Data-seksjon.

Kalender: På dagsordenen fremover

5. desember: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

5. desember: Oslo: Statsminister Jonas Gahr Støre tar imot forbundskansler Friedrich Merz.

10. desember: Brussel: EU-kommisjonen legger frem flere initiativer og tiltakspakker.

«Clean Industrial Deal»:

• Industrial Accelerator Act
• Temporary support mechanism
• Strengthening CBAM

Bilpakke:

• Battery Booster Strategy
• Revision of the CO₂ standards for cars and vans
• Automotive Omnibus
• Greening corporate fleet

Kommisjonen legger også frem tiltak om kraftnett: European Grids package.

Og en pakke med forenklingstiltak (omnibus) for miljøfeltet.

15. desember: Brussel: Rådsmøte for EUs energiministre.

15.-18. desember: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

16. desember: Brussel: Rådsmøte for EUs miljøministre.

16. desember: Brussel: EU-kommisjonen legger frem boligpakke.

• European Affordable Housing Plan
• Review of the State aid rules on the Services of General Economic Interest
• New European Bauhaus (incl. proposal for a Council Recommendation on the New European Bauhaus)
• Strategy for housing construction

18.-19. desember: Brussel: EU-toppmøte (Det europeiske råd).

***

2026

1. januar 2026: Kypros overtar formannskapet i EUs ministerråd.

EU-kommisjonens planer i 2026: Kommisjonen har lagt frem sitt arbeidsprogram for neste år. Kommisjonen planlegger en rekke initiativer på klima- og energifeltet. Se en god tematisk oversikt her.