EUs arbeid med å styrke egen uavhengighet har ført til en mer proteksjonistisk tilnærming, og en norsk bekymring for utenforskap.  

Det gjelder ikke bare for ferrolegeringer.   

På åtte dager har fire norske ministre tatt turen til Brussel for å sikre Norges sentrale plass innenfor det indre markedet.  

– Jeg har sagt at det er lettere for Europa å bygge strategisk autonomi med oss enn uten oss, konstaterer utenriksminister Espen Barth Eide, og ramser opp eksempler:  

– I energiregnskapet er det tydelig. Med Norge er EU en stor energiprodusent, uten oss er de hovedsakelig importører. Det samme gjelder med ferrolegeringer. Norge har store forekomster av kritiske råvarer og sjeldne jordarter. Og når EU vil styrke sin offshore-industri, får de med oss en stor del av Europas samlede kompetanse.  

I tillegg til uenigheten om jussen, så er det altså sentralt for regjerningen nå å selge inn Norges attraktivitet i Brussel. Det gir rett og slett ikke mening å utestenge Norge, all den tid vi har så mye å tilby.  

– Norge har betydelige mineralressurser. Vi har lagt til rette for raskere og mer bærekraftig mineralutvinning gjennom en ny minerallov og en ny mineralstrategi. Det samsvarer jo med nettopp det partnerne våre er opptatt av: Europa må bli mer selvforsynt, sier næringsminister Cecilie Myrseth.  

Ingen bevegelse på energietterslep 

Likevel er det flere humper i veien. Et evinnelig spørsmål er den ofte langdryge vurderingen om EØS-relevans, som skaper etterslep og mismatch mellom EU og EØS.  

Barth Eide har lovet et stort kutt i etterslepet i desember. Men ifølge energiminister Terje Aasland blir det ikke noen nye steg på det svært viktige energifeltet.  

– Nå har vi tatt de tre siste direktivene det har vært mye fokus på det siste året. Noen direktiver er svært kompliserte og krever mer tid. Statsministeren har gjort det klart at vi ikke innfører de fem gjenværende direktivene i denne stortingsperioden, sier Aasland.  

– Så det er ingen energidirektiver klare for innlemmelse i desember? 

– Nei, svarer energiministeren, som også går langt i å utelukke fornyelsen av strømkablene til Danmark.  

Frykter hindre for karbonlagring i Norge 

Usikkerheten er stor knyttet til et annet sentralt direktiv, forordningen for nullutslippsindustri (Net Zero Industry Act, forkortet til NZIA).  

Eksperter mener denne forordningen er avgjørende for fremtiden for karbonfangst- og lagring (CCS) i Europa.  

På Energidialogen mellom EU-Norge uttrykte CCS-nestor Nils Røkke fra Sintef en bekymring for at Norge havner delvis på utsiden av det nye rammeverket.  

– I nesten 20 år har Norge stått for all karbonfangst og -lagring i Europa. Det er et stort spørsmål om NZIA kommer til å skape etterspørsel for lagring i Norges «Northern Lights»-prosjekt, eller om det kommer til å hindre dem, fortalte Røkke.  

Bekymringen er at europeisk industri vil bli fristet av en rekke incentiver og støtteordninger for å lagre karbon i EU – ikke i Norge.  

Forordningen ligger fremdeles til vurdering for EØS-relevans, blant annet på grunn av en norsk bekymring om at øvrige forhold på sokkelen dermed kan bli å anse som EØS-relevant. Dette har Norge søkt å unngå i alle år. 

Terje Aasland vil helst unngå en todeling av markedet for lagring av karbon.  

– Norsk sokkel har store og trygge lagringsmuligheter, og vi har allerede åpnet og tildelt flere lisenser. Dette blir svært viktig for Europas lagringskapasitet. Det viktigste nå er å få opp volumene, altså mengden CO₂ som skal fanges, sier han.  

Men beslutningen om EØS-innlemmelse, som formelt ligger på Cecilie Myrseths bord, er uavklart. 

– Den er til behandling hos oss. Jeg kan ikke kommentere mer før vi er ferdige, sier Myrseth.  

• Les også: Stol­ten­berg: Uten­for­skapet i toll­unionen er et økende problem

Kjøp europeisk = kjøp EØS? 

Risikoen for utenforskap og konsekvenser for norsk industri ligger altså fortsatt på bordet.  

Dette har også NHO advart mot i andre sammenhenger. Den siste tiden har EU lansert flere planer for å styrke konkurransekraften til europeisk næringsliv. I den sammenheng planlegger EU å sette et krav om at man må «kjøpe europeisk» og at det må være en «europeisk preferanse» i offentlige anskaffelser.  

Det står ingen steder spesifisert om EØS er å anse som «europeisk» i disse sammenhengene. Derfor lobber regjeringen for fullt for å sikre at vi er på innsiden.  

– Vi har tett dialog med kommisjonen og, ikke minst, med medlemslandene som har industri og næringsliv som er avhengig av innsatsfaktorer produsert i Norge. De vet godt at europeisk industri består av mer enn 27 medlemsland – den består av de 30 landene i det indre markedet. Det er også europeisk industri opptatt av, sier Cecilie Myrseth.  

Espen Barth Eide mener det vil være umulig å holde EØS utenfor et «kjøp europeisk»-krav.  

– Varer og tjenester flyter fritt mellom Island, Frankrike, Bulgaria og Norge. Rent praktisk er det umulig å håndheve «Buy European» hvis du ikke vet om en del av varen er laget i Island eller i Frankrike. Det ville skapt indre barrierer i EØS, sier han.  

Ikke nevnt i forsvarsplan 

Utenriksministeren mener også at Norge er godt integrert i EUs forsvarsplaner, selv om Norge ikke ble nevnt i EUs siste «Veikart for forsvar 2030».  

– Vi har et strategisk partnerskap med EU på forsvar. I EUs forsvarsstrategi fra i vår var vi klart omtalt «på innsiden». Dette nye dokumentet nevnte oss mindre, men det bygger på tidligere dokumenter hvor vi er tydelig integrert, forsikrer Barth Eide.  

Etter ferrolegeringssaken er det usikkerhet om hvor veien videre går for forholdet Norge-EU. Men at regjeringen velger å øke innsatsen for å selge inn Norge som en relevant og trygg partner står som klart etter de siste dagenes møter i Brussel.